Old/New Testament
1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven;
13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
2 Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos dig,
2 så du vender ditt øre til visdommen og bøier ditt hjerte til klokskapen,
3 ja, dersom du roper efter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden,
4 dersom du leter efter den som efter sølv og graver efter den som efter skjulte skatter,
5 da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud.
6 For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand,
7 og han gjemmer frelse for de opriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig,
8 han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei.
9 Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei.
10 For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel;
11 eftertanke skal holde vakt over dig, forstand skal verne dig,
12 for å fri dig fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale,
13 fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier,
14 som gleder sig ved å gjøre ondt og jubler over onde, forvendte gjerninger,
15 som går på krokete stier og følger vrange veier.
16 Visdommen skal fri dig fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord,
17 som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt;
18 for hennes hus synker ned i døden, og hennes veier bærer ned til dødningene;
19 de som går inn til henne, kommer aldri tilbake og når aldri livets stier.
20 Visdommen skal hjelpe dig til å vandre på de godes vei og holde dig på de rettferdiges stier;
21 for de opriktige skal bo i landet, og de ustraffelige skal bli tilbake i det,
22 men de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det.
16 Men vedkommende innsamlingen til de hellige, da skal I gjøre således som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia.
2 På hver første dag i uken legge enhver av eder hjemme hos sig selv til side det han får lykke til, forat innsamlingen ikke skal skje først da når jeg kommer.
3 Når jeg så er kommet, skal jeg sende dem som I selv velger, med brev, for å føre eders kjærlighetsgave til Jerusalem;
4 men er det verdt at jeg selv reiser, skal de reise i følge med mig.
5 Jeg kommer til eder når jeg har reist igjennem Makedonia; for Makedonia reiser jeg igjennem;
6 men hos eder blir jeg kan hende nogen tid, eller endog vinteren over, forat jeg kan få følge av eder dit jeg siden skal reise.
7 For jeg tenker ikke å se eder nu på gjennemreisen; for jeg håper å bli nogen tid hos eder, om Herren tillater det.
8 I Efesus blir jeg inntil pinsen;
9 for en stor og virksom dør er oplatt for mig, og det er mange motstandere.
10 Når Timoteus kommer, da se til at han kan være hos eder uten frykt! for han gjør Herrens gjerning, likesom jeg;
11 ingen må derfor ringeakte ham. Og følg ham på vei i fred, forat han kan komme til mig! for jeg venter på ham med brødrene.
12 Vedkommende broderen Apollos, da bad jeg ham meget at han skulde fare til eder sammen med brødrene; han var aldeles ikke villig til å komme nu, men han vil komme når han får tid.
13 Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke!
14 La alt hos eder skje i kjærlighet!
15 Jeg formaner eder, brødre: I kjenner Stefanas' hus, at det er førstegrøden av Akaia, og at de har stilt sig til tjeneste for de hellige;
16 vis og I ærbødighet mot dem og mot enhver som hjelper til og gjør sig møie!
17 Jeg gleder mig over at Stefanas og Fortunatus og Akaikus er her; for de har utfylt savnet av eder;
18 for de har vederkveget min og eders ånd. Skjønn derfor på slike!
19 Menighetene i Asia hilser eder. Akvilas og Priska tillikemed menigheten i deres hus hilser eder meget i Herren.
20 Alle brødrene hilser eder. Hils hverandre med et hellig kyss!
21 Hilsen med min, Paulus' hånd:
22 Om nogen ikke elsker Herren, han være forbannet! Maran ata.
23 Den Herre Jesu nåde være med eder!
24 Min kjærlighet er med eder alle i Kristus Jesus.