M’Cheyne Bible Reading Plan

Døperen Johannes rydder vei for Jesus

1 Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus^[a], den lovede kongen, Guds sønn.

² Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:

⁴ Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe. ⁵ Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan. ⁶ Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier. ⁷ Han talte til folket og sa:

”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.^{[d] 8} Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”

Jesus blir døpt

⁹ Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes. ¹⁰ Da Jesus steg opp av vannet, fikk han^[e] se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due. ¹¹ En stemme fra himmelen sa: ”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”

Jesus blir fristet av Satan

^12-13 Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene^[f], og englene tjente ham.

Jesus taler til folket i Galilea

¹⁴ Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.

¹⁵ Han sa: ”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[g] Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”

De første disiplene

¹⁶ En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.

¹⁷ Jesus ropte: ”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!” ¹⁸ De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.

¹⁹ Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine. ²⁰ Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.

Jesus underviser med autoritet

²¹ Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag^[h], gikk de til synagogen^[i] der Jesus underviste folket. ²² Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde^[j].

²³ I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus: ²⁴ ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”

²⁵ Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa: ”Ti! Far ut av ham!” ²⁶ Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.

²⁷ Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål: ”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”

²⁸ Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.

Jesus helbreder svigermoren til Simon

²⁹ Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes. ³⁰ Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus. ³¹ Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.

³² På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte. ³³ Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren. ³⁴ Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.

Jesus taler til folket i Galilea

³⁵ Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.

³⁶ Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham. ³⁷ Da de hadde funnet ham sa de: ”Alle spør etter deg.”

³⁸ Men han svarte: ”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”

³⁹ I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene^[k] og drev ut mange onde ånder.

Jesus helbreder en spedalsk mann

⁴⁰ En gang kom en spedalsk^[l] mann og falt ned på kne for ham og ba: ”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”

⁴¹ Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” ⁴² Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk. ⁴³ Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham: ⁴⁴ ”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi.^[m] Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.” ⁴⁵ Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.

Hilsen

1 ^1-2 Hilsen fra Paulus, som er Jesu Kristi^[a] tjener. Jeg er valgt ut av Gud for å være hans utsending^[b] og spre det glade budskapet som han for lenge siden lovet oss ved profetene sine i den Hellige Skriften^[c]. ^3-4 Dette er det glade budskapet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. Han kom til verden som et menneske og ble født inn i slekten til kong David. Jesus Kristus var ikke bare menneske. Samtidig var han Guds sønn, noe som Gud på en mektig måte ga bevis på ved å la sin Hellige Ånd reise ham opp fra de døde.

⁵ Jesus Kristus har gitt meg den forretten å få være hans utsending og fortelle alle folk om det han har gjort, slik at de kan begynne å tro og lyde ham. Gjennom dette livet kan alle gi Gud ære. ⁶ Blant dem som har fått innbydelsen for å høre Jesus Kristus til, er også dere.

⁷ Til alle dere som bor i Roma, som er elsket av Gud og har takket ja til innbydelsen hans om å tilhøre ham.

Jeg ber om at Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus, vil vise dere godhet og fylle dere med fred.

Paulus lengter etter menigheten

⁸ Først av alt vil jeg si at jeg takker Gud for dere alle på grunn av det Jesus Kristus har gjort. Jeg takker Gud, etter som de over alt snakker om den troen dere har. ⁹ Gud selv vet at jeg stadig ber for dere. Det er ham jeg tjener av hele hjertet mens jeg sprer det glade budskapet om Guds sønn. ¹⁰ En ting jeg alltid ber om, er at jeg en dag må få muligheten til å reise til dere, om Gud vil. ¹¹ Jeg lengter etter å treffe dere og dele alt godt med dere som Gud ved sin Ånd vil gi oss, slik at dere blir styrket i troen. ¹² Eller rettere sagt: Slik at jeg kan oppmuntre dere, og dere meg, gjennom den tro vi har felles.

¹³ Jeg vil at dere skal vite, kjære søsken^[d], at jeg flere ganger har tenkt å komme til dere, for at troen skal få det samme gode resultat hos dere, som den har fått hos andre folk. Alltid er det blitt noe som hindret meg i å komme. ¹⁴ Det inngår i oppdraget mitt å nå ut til folk, både i vår kultur og i andre kulturer^[e], både til dem som er velutdannet og til vanlig enkle mennesker. ¹⁵ Derfor vil jeg gjerne komme til dere i Roma, slik at jeg kan spre det glade budskapet også der.

Kraften i det glade budskapet

¹⁶ Jeg skammer meg ikke for det glade budskapet om Jesus. Det handler om Guds kraft til å frelse hver og en som tror. Jødene var de første som fikk høre budskapet, men det gjelder for alle folk. ¹⁷ Det glade budskapet gjør klart at vi gjennom helhjertet å tro på Jesus, kan bli skyldfri innfor Gud. Det står i Skriften^[f]: ”Den som tror, blir skyldfri innfor Gud og får leve.”^[g]

Gud hater synden

¹⁸ Gud viser fra himmelen sitt sinne mot alle mennesker som lever i synd og ondskap, og som hindrer andre fra å kjenne til sannheten om ham. ¹⁹ De blir straffet fordi de ikke vil lyde Gud til tross for at de allerede kjenner til det vi kan vite om ham. Gud har vist hvem han er. ²⁰ Helt siden verden ble skapt har menneskene kunne se Guds grenseløse makt og forstå at han virkelig er Gud. De kan ikke med sitt blotte øye oppdage egenskapene hans, men de kan forstå hvem Gud er gjennom å betrakte alt han har skapt. Derfor finnes det ingen unnskyldning for dem som ikke vil lyde Gud!

²¹ Til tross for at menneskene kjente Gud, nektet de å tilbe ham som Gud og takke ham. I stedet henga de seg til egne fantasier om tilværelsen. Deres forvirrede sinn ble fylt av et åndelig mørke. ²² De påsto seg å være kloke, men endte i stedet i den komplette dårskap. ²³ I stedet for å tilbe Gud, han som har all makt og aldri kan dø, tilba de avguder, bilder av vanlige dødelige mennesker og alle slags dyr, både slike som flyr og slike som lever på land.

²⁴ Gud lot folkene følge sine egne begjær. De utførte motbydelige og skammelige seksuelle handlinger med hverandre. ²⁵ I stedet for å tro på Gud, han som er sannheten, valgte de å tro på løgn og bedrag. De tilba og tjente det skapte i stedet for Skaperen. Han er den som skal bli hyllet for evig. Ja, dette er sant!^[h]

²⁶ Etter som de trodde på løgn og bedrag, lot Gud dem hengi seg til homoseksuelle aktiviteter. Til og med kvinnene byttet ut sin naturlige seksualitet og tilfredsstilte sine behov med hverandre. ²⁷ Mennene sluttet å ha naturlige seksuelle forhold til kvinner og begynte å bli tent av begjær til hverandre, slik at de utførte skammelige handlinger med andre menn. På denne måten ble de selv årsaken til den rettferdige straffen de fikk for sin ondskap. ²⁸ Ja, etter som de ikke brydde seg om å kjenne Gud, lot Gud dem få følge sine egne onde tanker, slik at de gjorde det de ikke skulle ha gjort. ²⁹ Menneskene ble fylt av all slags ondskap, umoral, egoisme, hat, misunnelse, mordlyst, aggresjon, svik og ond vilje. ³⁰ Ja, de sladrer og lyver om andre. De håner Gud. De er storsnutet, arrogante og skrytende. De finner stadig nye måter til å gjøre det som er ondt, de er ulydige mot foreldrene sine. ³¹ De tenker aldri på andre, men bryter stadig løftene sine, etter som de mangler både kjærlighet og medfølelse. ³² De vet at Gud en dag skal straffe dem med døden for det de gjør, men likevel fortsetter de. Ikke nok med det: De roser også andre som lever på dette viset.