M’Cheyne Bible Reading Plan
2 Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt.
2 Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort.
3 Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte.
4 Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel:
5 Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden.
6 Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate.
7 Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel.
8 Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet.
9 Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt.
10 Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer.
11 Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull.
12 Og gullet i dette land er godt; der er bdellium[a] og onyks-stenen.
13 Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus.
14 Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat.
15 Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den.
16 Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven;
17 men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.
18 Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like.
19 Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete.
20 Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like.
21 Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt.
22 Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket.
23 Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.
25 Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke.
2 Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa:
2 Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham.
3 Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham.
4 Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes.
5 De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten:
6 Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.
7 Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig;
8 og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det!
9 Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var.
10 Og da de så stjernen, blev de over all måte glade.
11 Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra.
12 Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land.
13 Men da de hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det.
14 Da stod han op og tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypten,
15 og han blev der til Herodes' død, forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn.
16 Da Herodes nu så at han var blitt narret av vismennene, blev han meget vred, og han sendte bud og lot drepe alle de guttebarn som var i Betlehem og alt landet deromkring, fra to år og derunder, efter den tid han nøie hadde utspurt av vismennene.
17 Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier:
18 En røst blev hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og vilde ikke la sig trøste, for de er ikke mere til.
19 Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef i Egypten og sier:
20 Stå op, ta barnet og dets mor og dra til Israels land! for de er døde som stod barnet efter livet.
21 Og han stod op og tok barnet og dets mor og kom til Israels land.
22 Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea efter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han blev varslet av Gud i en drøm og drog bort til Galilea.
23 Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, forat det skulde opfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer.
2 Dette var de menn fra landskapet Juda[a] som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført til Babel, og som nu vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by,
2 de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Seraja, Re'elaja, Mordekai, Bilsan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba'ana. - Dette var tallet på mennene av Israels folk:
3 Paros' barn, to tusen et hundre og to og sytti;
4 Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti;
5 Arahs barn, syv hundre og fem og sytti;
6 Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og tolv;
7 Elams barn, tusen to hundre og fire og femti;
8 Sattus barn, ni hundre og fem og firti;
9 Sakkais barn, syv hundre og seksti;
10 Banis barn, seks hundre og to og firti;
11 Bebais barn, seks hundre og tre og tyve;
12 Asgads barn, tusen to hundre og to og tyve;
13 Adonikams barn, seks hundre og seks og seksti;
14 Bigvais barn, to tusen og seks og femti;
15 Adins barn, fire hundre og fire og femti;
16 Aters barn av Esekias' ætt, åtte og nitti;
17 Besais barn, tre hundre og tre og tyve;
18 Joras barn, hundre og tolv;
19 Hasums barn, to hundre og tre og tyve;
20 Gibbars barn, fem og nitti;
21 Betlehems barn[b], hundre og tre og tyve;
22 Netofas menn, seks og femti;
23 Anatots menn, hundre og åtte og tyve;
24 Asmavets barn, to og firti;
25 Kirjat-Arims, Kefiras og Be'erots barn, syv hundre og tre og firti;
26 Ramas og Gebas barn, seks hundre og en og tyve;
27 Mikmas' menn, hundre og to og tyve;
28 Betels og Ais menn, to hundre og tre og tyve;
29 Nebos barn, to og femti;
30 Magbis' barn, hundre og seks og femti;
31 den annen Elams[c] barn, tusen to hundre og fire og femti;
32 Harims barn, tre hundre og tyve;
33 Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og fem og tyve;
34 Jerikos barn, tre hundre og fem og firti;
35 Sena'as barn, tre tusen og seks hundre og tretti.
36 Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti;
37 Immers barn, tusen og to og femti;
38 Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti;
39 Harims barn, tusen og sytten.
40 Av levittene: Josvas og Kadmiels barn av Hodavjas efterkommere, fire og sytti.
41 Av sangerne: Asafs barn, hundre og åtte og tyve.
42 Av dørvokternes barn: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn - i alt hundre og ni og tretti.
43 Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn,
44 Keros' barn, Siahas barn, Padons barn,
45 Lebanas barn, Hagabas barn, Akkubs barn,
46 Hagabs barn, Samlais barn, Hanans barn,
47 Giddels barn, Gahars barn, Reajas barn,
48 Resins barn, Nekodas barn, Gassams barn,
49 Ussas barn, Paseahs barn, Besais barn,
50 Asnas barn, Me'unims barn, Nefisims barn,
51 Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn,
52 Basluts barn, Mehidas barn, Harsas barn,
53 Barkos' barn, Siseras barn, Tamahs barn,
54 Nesiahs barn, Hatifas barn.
55 Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Hassoferets barn, Perudas barn,
56 Ja'alas barn, Darkons barn, Giddels barn,
57 Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba'ims barn, Amis barn.
58 Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti.
59 Og dette var de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, eller om de var av Israel:
60 Delajas barn, Tobias' barn, Nekodas barn, seks hundre og to og femti,
61 og av prestenes barn: Habajas barn, Hakkos' barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og var blitt opkalt efter dem.
62 Disse lette efter sine ættelister, men de fantes ingensteds opskrevet; de blev da utelukket fra prestedømmet som uverdige dertil,
63 og stattholderen[d] sa til dem at de ikke skulde ete av det høihellige, før det fremstod en prest med urim og tummim[e].
64 Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti
65 foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde også med sig to hundre sangere og sangerinner.
66 De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler,
67 fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener.
68 Nogen av familiehodene gav, da de kom til Herrens hus i Jerusalem, frivillige gaver til Guds hus, så det kunde gjenreises på sitt gamle sted;
69 efter sin evne gav de til arbeidskassen: en og seksti tusen dariker[f] i gull og fem tusen miner i sølv; dessuten hundre prestekjortler.
70 Både prestene og levittene og nogen av det menige folk og sangerne og dørvokterne og tempeltjenerne bosatte sig i sine byer, og hele Israel ellers bodde i sine byer.
2 Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
2 Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
3 Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
4 Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
5 Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
7 og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
8 Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
9 vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
11 både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
12 Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
13 Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
14 Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
15 For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
16 men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17 Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
18 ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
19 Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
20 solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
21 Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
22 Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
23 han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
24 men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
26 derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
27 for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse;
28 du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
29 Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
30 da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
31 så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse.
32 Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
33 Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
34 For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
35 til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
36 Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
37 Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
38 Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
39 For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
40 Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
41 De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
43 Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
44 Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
45 og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
46 og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
47 idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.