The Daily Audio Bible

¹⁹ Av Manasse gikk nogen over til David da han sammen med filistrene drog ut i strid mot Saul, uten at han dog kom til å hjelpe dem; for filistrenes høvdinger hadde holdt råd og så sendt ham bort, idet de sa: Det vil koste oss våre hoder, om han nu går over til sin herre Saul.

²⁰ Da han så drog til Siklag, gikk nogen av Manasse over til ham; det var Adna og Josabad og Jedial og Mikael og Josabad og Elihu og Silletai, høvedsmennene for de tusener som hørte til Manasse.

²¹ Disse hjalp David mot røverflokken; for de var alle djerve stridsmenn, og de blev høvedsmenn i hæren.

²² For dag efter dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det blev til en stor hær, som en Guds hær.

²³ Dette er tallet på de krigsvæbnede flokker som kom til David i Hebron for å føre Sauls kongedømme over til ham efter Herrens ord:

²⁴ Judas barn som bar skjold og spyd, seks tusen og åtte hundre, væbnet til strid;

²⁵ av Simeons barn djerve krigsvante stridsmenn, syv tusen og ett hundre;

²⁶ av Levis barn fire tusen og seks hundre,

²⁷ og dessuten Jojada, høvdingen for Arons ætt, og med ham tre tusen og syv hundre,

²⁸ og likeså Sadok, en ung djerv stridsmann med sin familie, to og tyve høvedsmenn;

²⁹ og av Benjamins barn, Sauls stammefrender, tre tusen; for inntil den tid hadde den største del av dem holdt sig til Sauls hus;

³⁰ og av Efra'ims barn tyve tusen og åtte hundre, djerve stridsmenn, navnkundige menn i sine familier;

³¹ og av den halve Manasse stamme atten tusen navngitte menn, som var utvalgt til å dra avsted og gjøre David til konge;

³² og av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; deres høvedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet sig efter deres ord;

³³ av Sebulon menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsvåben, femti tusen; de fylket sig til slag med hjerter uten svik;

³⁴ og av Naftaii tusen høvedsmenn og med dem syv og tretti tusen mann med skjold og spyd;

³⁵ og av danittene menn som var rustet til krig, åtte og tyve tusen og seks hundre;

³⁶ og av Aser menn som drog ut i strid for å fylke sig til slag, firti tusen;

³⁷ og fra hin side Jordan, av rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, menn som var rustet med alle slags krigsvåben, hundre og tyve tusen.

³⁸ Alle disse krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med opriktig hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel; også hele resten av Israel var enig om å gjøre David til konge.

³⁹ Og de var der hos David i tre dager og åt og drakk; for deres landsmenn hadde laget til måltid for dem.

⁴⁰ Også de som bodde dem nærmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat på asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel.

13 Og David holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene.

² Og David sa til hele Israels menighet: Dersom det tykkes eder godt, og det kommer fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til alle kanter til våre andre brødre i alle Israels land, og dessuten til prestene og levittene i de byer de har med jorder omkring, at de skal samle sig hos oss,

³ og la oss så flytte vår Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi ikke efter den.

⁴ Da sa hele menigheten at så burde gjøres; for hele folket syntes det var rett.

⁵ Så samlet David hele Israel fra Sihor^[a] i Egypten til bortimot Hamat for å hente Guds ark fra Kirjat-Jearim.

⁶ Og David og hele Israel drog op til Ba'ala, til Kirjat-Jearim, som hører til Juda, for å føre op derfra Gud Herrens ark, han som troner på kjerubene, hvor hans navn nevnes.

⁷ Og de satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo kjørte vognen.

⁸ Og David og hele Israel lekte for Guds åsyn av all makt både til sanger og citarer og harper og trommer og cymbler og trompeter.

⁹ Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa sin hånd ut for å ta fatt i arken; for oksene var blitt ustyrlige.

¹⁰ Da optendtes Herrens vrede mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt sin hånd ut mot arken, så han døde der for Guds åsyn.

¹¹ Men David blev ille til mote fordi Herren hadde slått Ussa ned; derfor er dette sted blitt kalt Peres-Ussa like til denne dag.

¹² Den dag blev David opfylt av frykt for Gud og sa: Hvorledes skulde jeg kunne føre Guds ark inn til mig?

¹³ Og David flyttet ikke arken inn til sig i Davids stad, men lot den føre bort til gititten Obed-Edoms hus.

¹⁴ Guds ark blev stående hos Obed-Edoms familie i hans hus i tre måneder; og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt hvad hans var.

14 Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.

² Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld.

³ David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.

⁴ Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo

⁵ og Jibhar og Elisua og Elpelet

⁶ og Nogah og Nefeg og Jafia

⁷ og Elisama og Be'eljada og Elifelet.

⁸ Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.

⁹ Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen.

¹⁰ Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.

¹¹ Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim.

¹² Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild.

¹³ Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen.

¹⁴ Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne,

¹⁵ og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.

¹⁶ David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser.

¹⁷ og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.

1 Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utkåret til å forkynne Guds evangelium,

² som han forut lovte ved sine profeter i hellige skrifter,

³ om hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt,

⁴ som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre,

⁵ ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære,

⁶ blandt hvilke også I er kalt til Jesus Kristus

⁷ - til alle Guds elskede, kalte, hellige som er i Rom: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

⁸ Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for eder alle, fordi eders tro er navnkundig i hele verden.

⁹ For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vidne hvor uavlatelig jeg kommer eder i hu,

¹⁰ idet jeg alltid i mine bønner beder om at jeg dog endelig engang ved Guds vilje må få lykke til å komme til eder.

¹¹ For jeg lenges efter å se eder, så jeg kunde la eder få del med mig i nogen åndelig nådegave, forat I kunde styrkes,

¹² det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.

¹³ Og jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at jeg ofte har satt mig fore å komme til eder - men jeg er blitt hindret inntil nu - forat jeg kunde ha nogen frukt også blandt eder likesom blandt de andre hedningefolk.

¹⁴ Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise;

¹⁵ således er jeg for min del villig til å forkynne evangeliet også for eder i Rom.

¹⁶ For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker;

¹⁷ for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.

¹³ For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

¹⁴ Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

¹⁵ forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

¹⁶ Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

¹⁷ Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon^[a]. Sela.

¹⁸ De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

¹⁹ For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

²⁰ Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

⁴ Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.

⁵ Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.