The Daily Audio Bible
Today's audio is from the ESV. Switch to the ESV to read along with the audio.
18 Og Kaleb, Hesrons sønn, fikk barn med sin hustru Asuba og med Jeriot; og dette var hennes[a] sønner: Jeser og Sobab og Ardon.
19 Da Asuba døde, tok Kaleb Efrat til hustru, og med henne fikk han sønnen Hur,
20 og Hur fikk sønnen Uri, og Uri fikk sønnen Besalel.
21 Siden giftet Hesron sig med en datter av Gileads far Makir; han tok henne til hustru da han var seksti år gammel, og fikk med henne sønnen Segub.
22 Og Segub fikk sønnen Ja'ir; han hadde tre og tyve byer i Gileads land.
23 Men gesurittene og arameerne tok Ja'irs byer fra dem og likeså Kenat med tilhørende landsbyer - i alt seksti byer. Alle disse[b] var sønner av[c] Gileads far Makir.
24 Og efterat Hesron var død i Kaleb-Efrata, fødte hans hustru Abia ham Ashur, Tekoas[d] far.
25 Og sønnene til Jerahme'el, Hesrons førstefødte, var Ram, hans førstefødte, og Buna og Oren og Osem; dem hadde han med Akia.
26 Jerahme'el hadde også en annen hustru, som hette Atara; hun var mor til Onam.
27 Og sønnene til Ram, Jerahme'els førstefødte, var Ma'as og Jamin og Eker.
28 Og Onams sønner var Sammai og Jada. Og Sammais sønner var Nadab og Abisur.
29 Abisurs hustru hette Abiha'il, og med henne fikk han Akban og Molid.
30 Og Nadabs sønner var Seled og Appa'im; Seled døde uten sønner.
31 Og Appa'ims sønn var Jisi; og Jisis sønn var Sesan; og Sesans barn[e] var Aklai.
32 Og sønnene til Sammais bror Jada var Jeter og Jonatan. Jeter døde uten sønner.
33 Og Jonatans sønner var Pelet og Sasa. Dette var Jerahme'els sønner.
34 Sesan hadde ingen sønner, bare døtre. Men Sesan hadde en egyptisk tjener, som hette Jarha,
35 og han lot sin tjener Jarha få sin datter til hustru, og med henne fikk han sønnen Attai.
36 Og Attai fikk sønnen Natan, og Natan fikk sønnen Sabad,
37 og Sabad fikk sønnen Eflal, og Eflal fikk sønnen Obed,
38 og Obed fikk sønnen Jehu, og Jehu fikk sønnen Asarja,
39 og Asarja fikk sønnen Hales, og Hales fikk sønnen Elasa,
40 og Elasa fikk sønnen Sismai, og Sismai fikk sønnen Sallum,
41 og Sallum fikk sønnen Jekamja, og Jekamja fikk sønnen Elisama.
42 Og sønnene til Jerahme'els bror Kaleb var Mesa hans førstefødte - han var far til Sif - og sønnene til Hebrons far Maresa.
43 Og Hebrons sønner var Korah og Tappuah og Rekem og Sema.
44 Og Sema fikk sønnen Raham, far til Jorkeam, og Rekem fikk sønnen Sammai.
45 Og Sammais sønn var Maon, og Maon var far til Betsur.
46 Og Kalebs medhustru Efa fødte Haran og Mosa og Gases; og Haran fikk sønnen Gases.
47 Og Jehdais sønner var Regem og Jotam og Gesan og Pelet og Efa og Sa'af.
48 Kalebs medhustru Ma'aka fødte Seber og Tirhana;
49 hun fødte også Sa'af, far til Madmanna, og Seva, far til Makbena og Gibea; og Kalebs datter var Aksa.
50 Dette var Kalebs sønner: Sobal, sønn til Efratas førstefødte sønn Hur og far til Kirjat-Jearim,
51 Salma, far til Betlehem, Haref, far til Betgader.
52 Og sønnene til Kirjat-Jearims far Sobal var Haroe[f] og halvdelen av Hammenuhot-ætten.
53 Og Kirjat-Jearims ætter var jitrittene og putittene og sumatittene og misra'ittene; fra dem stammer soratittene og estaolittene.
54 Salmas sønner var Betlehem og netofatittene, Atrot-Bet-Joab og halvdelen av manahtittene, sorittene.
55 Og de skriftlærdes ætter, deres som bodde i Jabes, var tiratittene, simatittene, sukatittene; dette er de kinnitter som nedstammer fra Hammat, far til Rekabs hus.
3 Dette var Davids sønner som han fikk i Hebron: Den førstefødte, Amnon, fikk han med Akinoam fra Jisre'el; den annen, Daniel[g], med Abiga'il fra Karmel;
2 den tredje, Absalom, var sønn av Ma'aka, en datter av kongen i Gesur Talmai; den fjerde, Adonja, var sønn av Haggit;
3 den femte, Sefatja, fikk han med Abital; den sjette, Jitream, med sin hustru Egla.
4 Disse seks fikk han i Hebron; der regjerte han i syv år og seks måneder, og i tre og tretti år regjerte han i Jerusalem.
5 Dette er de sønner han fikk i Jerusalem: Simea og Sobab og Natan og Salomo - disse fire fikk han med Batsua[h], Ammiels datter -
6 og Jibhar og Elisama og Elifelet
7 og Nogah og Nefeg og Jafia
8 og Elisama og Eljada og Elifelet, ni i tallet.
9 Alle disse var Davids sønner foruten de sønner han fikk med sine medhustruer; og Tamar var deres søster.
10 Og Salomos sønn var Rehabeam; hans sønn Abia; hans sønn Asa; hans sønn Josafat;
11 hans sønn Joram; hans sønn Akasja; hans sønn Joas,
12 hans sønn Amasja; hans sønn Asarja; hans sønn Jotam;
13 hans sønn Akas; hans sønn Esekias; hans sønn Manasse;
14 hans sønn Amon; hans sønn Josias.
15 Og Josias' sønner var Johanan, som var hans førstefødte sønn, Jojakim, hans annen sønn, Sedekias, den tredje, Sallum, den fjerde.
16 Og Jojakims sønner var hans sønn Jekonja og hans sønn Sedekias.
17 Og den fangne Jekonjas sønner var hans sønn Sealtiel
18 og Malkiram og Pedaja og Senassar, Jekamja, Hosama og Nedabja.
19 Og Pedajas sønner var Serubabel og Sime'i; og Serubabels sønner var Mesullam og Hananja - deres søster var Selomit -
20 og Hasuba og Ohel og Berekja, Hasadja og Jusab-Hesed, fem i tallet.
21 Og Hananjas sønner var Pelatja og Jesaja, Refajas sønner, Arnans sønner, Obadjas sønner og Sekanjas sønner.
22 Og Sekanjas sønn var Semaja; og Semajas sønner var Hattus og Jigal og Bariah og Nearja og Safat, seks i tallet.
23 Og Nearjas sønner var Eljoenai og Hiskia og Asrikam, tre i tallet.
24 Og Eljoenais sønner var Hodaiva og Eljasib og Pelaja og Akkub og Johanan og Delaja og Anani, syv i tallet.
4 Judas sønner var Peres, Hesron og Karmi og Hur og Sobal.
2 Og Reaja, Sobals sønn, fikk sønnen Jahat, og Jahat fikk sønnene Ahumai og Lahad; dette var soratittenes ætter.
3 Og dette var Abi-Etams [ætter]: Jisre'el og Jisma og Jidbas, og deres søster hette Haslelponi.
4 Og Pnuel var far til Gedor, og Eser var far til Husa; de var sønner av Hur, Efratas førstefødte sønn og far til Betlehem.
24 Fem dager efter kom ypperstepresten Ananias der ned med nogen av de eldste og en taler, Tertullus; disse fremførte sin klage imot Paulus for landshøvdingen.
2 Han blev da kalt frem, og Tertullus begynte på klagen imot ham og sa:
3 Da vi har dig å takke for megen fred, og da ved din omsorg forbedringer i alle måter og på alle steder blir dette folk til del, så skjønner vi på dette, mektigste Feliks, med all takksigelse.
4 Men forat jeg ikke skal hefte dig for lenge, ber jeg dig at du efter din mildhet vil høre på nogen få ord av oss.
5 For vi har funnet at denne mann er en pest og en opvigler blandt alle jøder rundt om i verden og en leder for nasareernes sekt;
6 han har endog søkt å vanhellige templet. Vi grep ham derfor og vilde dømme ham efter vår lov;
7 men Lysias, den øverste høvedsmann, kom til og tok ham med makt og vold ut av våre hender,
8 og han bød hans anklagere å komme til dig; og av ham kan du selv, om du gransker saken, få kunnskap om alt det som vi fører klagemål imot ham for.
9 Men også jødene holdt med ham og sa at så var det.
10 Men Paulus svarte, da landshøvdingen gav ham et tegn at han kunde tale: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folk, fører jeg frimodig mitt forsvar,
11 eftersom du kan få visshet for at det ikke er mere enn tolv dager siden jeg drog op til Jerusalem for å tilbede.
12 Og hverken i templet eller i synagogene eller omkring i byen har de funnet at jeg talte til nogen eller opviglet folket;
13 heller ikke kan de godtgjøre for dig disse sine klager imot mig.
14 Men det vedgår jeg for dig at efter den Guds vei som de kaller en sekt-lære, tjener jeg så mine fedres Gud at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene,
15 og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en opstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige.
16 Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker.
17 Da nu flere år var gått, kom jeg for å føre milde gaver til mitt folk og for å ofre,
18 og under dette fant de mig i templet, efterat jeg hadde renset mig, uten opløp og uten opstyr; men det var nogen jøder fra Asia,
19 og disse burde trede frem for dig og komme med sin klage om de hadde noget å si på mig.
20 Eller la disse selv si hvad skyld de fant hos mig dengang jeg stod for rådet,
21 uten det skulde være for dette ene ord som jeg ropte da jeg stod iblandt dem: For de dødes opstandelse står jeg idag for retten iblandt eder.
22 Men Feliks utsatte saken, da han hadde nøiere kjennskap til Guds vei, og han sa: Når høvedsmannen Lysias kommer her ned, skal jeg prøve eders sak.
23 Og han bød høvedsmannen at han skulde holdes i varetekt og ha ro, og at ingen av hans egne skulde hindres fra å være ham til tjeneste.
24 Da nogen dager var gått, kom Feliks med sin hustru Drusilla, som var en jødinne, og han sendte bud efter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
25 Men da han talte om rettferd og avhold og den kommende dom, blev Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gang! når jeg får god tid, vil jeg kalle dig til mig igjen.
26 Han håpet også på at han skulde få penger av Paulus; derfor sendte han også oftere bud efter ham og talte med ham.
27 Da to år var omme, fikk Feliks til eftermann Porcius Festus, og da Feliks gjerne vilde vinne takk av jødene, lot han Paulus bundet efter sig.
4 Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David.
2 Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn!
3 I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? Sela.
4 Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham.
5 Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! Sela.
6 Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren!
7 Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre!
8 Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig.
9 I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.