Chronological

Bildet om bonden som sådde korn i åkeren

13 Samme dagen gikk Jesus hjemmefra og satte seg nede ved sjøen for å undervise. ^2-3 Snart hadde det samlet seg så mye folk omkring ham, at han var nødt til å stige om bord i en båt og sitte i den for å tale, mens folket sto på stranden. Han underviste dem ved å fortelle mange bilder, som for eksempel dette:

”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. ⁴ Mens han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren, og fuglene kom og plukket det i seg. ⁵ Noe korn falt der jorden var steinete og jordlaget tynt. Her vokste plantene raskt opp, ⁶ men i den hete solen visnet de og døde, etter som røttene satt så grunt i bakken. ⁷ Noe korn falt blant tistlene, og mens tistlene vokste opp, kvalte de kornplantene. ⁸ Mestedelen av kornet falt i fruktbar jord og ga 30, 60 og til og med 100 ganger så mye avling som bonden hadde sådd. ⁹ Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Jesus forklarer bildet om såkornet

¹⁰ Disiplene kom seinere til Jesus og spurte: ”Hvorfor forteller du slike bilder som dette for folket?”

¹¹ Da forklarte han og sa: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk,^[a] men andre har ikke fått den gaven. ¹² De som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Men de som ikke forstår noe særlig av det, de skal til slutt miste også den lille innsikten de hadde.

¹⁴ Gjennom dette blir det til virkelighet som Gud har forutsagt hos profeten Jesaja:

¹⁶ Men dere kan være lykkelige, for øynene deres kan se og ørene deres kan høre. ¹⁷ Jeg forsikrer dere at mange profeter, og andre som fulgte Guds vilje, har lengtet etter å få se og høre det som dere nå får være med om, men de fikk aldri muligheten til det.

¹⁸ Her er forklaringen om bonden som sådde såkornet i åkeren: ¹⁹ Den harde veien langs åkeren, der noe av såkornet falt, ligner hjertet til en person som hører budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre de til sitt eget folk^[c], men ikke tar det på alvor. Straks er den onde på plass og plukker bort såkornet fra hjertet. ²⁰ Det tynne jordlaget er likt hjertet til en person som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, ²¹ men som ikke har dybde i seg, slik at røttene kan utvikle seg. Etter en tid kommer vanskeligheter eller forfølgelser på grunn av troen, da avtar entusiasmen og han forlater troen. ²² Jorden som var dekket med frø fra tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet, men lar hverdagens bekymringer og begjæret etter å tjene mest mulig penger kvele det han fikk høre. Budskapet får ikke påvirke livet hans. ²³ Den fruktbare jorden derimot, ligner hjertet til en person som hører til budskapet og forstår det og lar det påvirke hele livet sitt. Han gir en avling som er 30, 60 eller til og med 100 ganger så stor som den mengde såkorn som falt i hjertet hans.”

Bildet om ugresset og hveten

²⁴ Dette er et annet bilde som Jesus fortalte:

”Der Gud bestemmer, blir det som når^[d] en bonde sådde rent såkorn i åkeren sin. ²⁵ En natt da alle lå og sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten. Etterpå snek han usett bort. ²⁶ Da såkornet begynte å spire og sette i aks, vokste også ugresset opp.

²⁷ Tjenerne til bonden gikk til ham og sa: ’Herre, åkeren der du sådde det rene såkornet, er full av ugress! Hvor kommer det fra?’

²⁸ ’Det må være en fiende som har vært der’, svarte herren deres.

Tjeneren spurte da: ’Skal vi rykke opp ugresset?’ ²⁹ ’Nei’, sa han, ’da kommer dere til å skade hveten samtidig. ³⁰ La begge deler vokse sammen til det blir tid for å høste. Når tiden er inne, skal jeg si til høstfolkene: Skill bort ugresset og bunt det sammen, slik at det kan bli brent opp. Etterpå kan dere samle inn hveten i mitt forrådskammer.’ ”

Bildet om sennepsfrøet

³¹ Jesus fortalte også dette bildet for dem:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en gartner sår et sennepsfrø i hagen. Det er det minste^[e] av alle frøene, ³² men når det har vokst opp, er det størst blant krydderplantene. Det blir til et tre der fuglene kan komme og bygge reir i grenene.”

Bildet om gjæren

³³ Han fortalte også et annen bilde:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en kvinne blander gjær i deigen mens hun baker. Hun tar bare en liten smule gjær og blander den inn i en stor mengde mel og elter alt sammen. Over tid virker gjæren i hele deigen.”

³⁴ Alt dette fortalte Jesus til folket ved å bruke bilder. Ja, han talte bare til dem gjennom bilder. ³⁵ Ved dette ble det virkelig som Gud hadde forutsagt ved sin profet:

Jesus forklarer bildet om ugresset og hveten

³⁶ Litt etter dro Jesus fra folket og gikk til huset der han bodde. Der ba disiplene om at han måtte forklare bildet om ugresset og hveten for dem.

³⁷ ”Det skal jeg gjøre”, sa han. ”Jeg, Menneskesønnen^[g], er den som sår det rene såkornet. ³⁸ Åkeren er verden, og såkornet representerer de menneskene som tilhører Gud og er hans eget folk.^[h] Ugresset er de som tilhører den onde. ³⁹ Fienden, som sådde ugresset blant hveten, er djevelen. Høsttiden er verdens ende, og høstfolkene er englene.

⁴⁰ Som når ugresset blir skilt fra hveten og brent opp, slik skal det være ved tidenes slutt. ⁴¹ Jeg, Menneskesønnen, skal sende ut englene mine, og de skal rense Guds verden.^[i] De skal ta bort alle dem som lokker menneskene til synd og gjør det som er ondt. ⁴² De onde skal bli kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. ⁴³ De som følger Faderens vilje, skal lyse som solen i den nye verden der deres Far i himmelen regjerer.^[j] Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Bildene om skatten i åkeren, den verdifulle perlen og fiskenoten

⁴⁴ Jesus fortalte enda flere bilder. Han sa:

”Der Gud bestemmer, blir det som når en mann oppdager en skatt i en åker. I sin iver graver han ned skatten igjen og går og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren, for at skatten kan bli hans.

⁴⁵ Der Gud bestemmer, blir det også som når en kjøpmann er på jakt etter kostbare perler. ⁴⁶ Når han oppdager en ekstra verdifull perle, går han av sted og selger alt han eier for å kunne kjøpe den.

⁴⁷ Der Gud bestemmer, blir det også som når noen kaster not ut i sjøen for å fange fisk av forskjellige slag, både spiselige og uspiselige. ⁴⁸ Når noten er full drar de den opp på stranden og setter seg ned og sorterer fisken. De spiselige fiskene samler de i en korg, men de andre kaster de fra seg.

⁴⁹ Slik skal det bli ved tidenes slutt. Englene skal komme og skille de onde menneskene fra de som følger Guds vilje. ⁵⁰ Etterpå blir de onde kastet i den brennende ovnen. Der skal de gråte av angst og fortvilelse. ⁵¹ Har dere forstått alle disse bildene?”

”Ja”, sa de, ”det har vi.”

⁵² Da sa han: ”Det betyr at hver person som kjenner til Skriften^[k], og nå hører til det folk som Gud regjerer over,^[l] i fortsettelsen kan fortelle om både den nye og den gamle måten å tjene Gud på.”

Innbyggerne i Nasaret nekter å tro

⁵³ Da Jesus hadde fortalt alle disse bildene, dro fra han stedet. ⁵⁴ Han kom litt etter til hjembyen sin Nasaret. Der underviste han i synagogen^[m]. Han overrasket alle med sin visdom og miraklene sine.

⁵⁵ ”Hvordan er dette mulig?” undret folket. ”Dette er jo bare sønnen til snekkeren. Vi kjenner moren hans, Maria, og brødrene hans Jakob, Josef, Simon og Judas. ⁵⁶ Alle søstrene hans bor jo her. Hvor har han fått alt dette fra?” ⁵⁷ Og de irriterte seg over ham.

Da sa Jesus til dem: ”En profet som bringer Guds budskap, blir anerkjent over alt, bortsett fra i sin egen hjemby og i sin egen familie.” ⁵⁸ Siden de ikke trodde på ham gjorde han bare noen få mirakler der.

Kvinnene som fulgte Jesus

8 Etter dette ga Jesus seg ut på reise til forskjellige steder og byer i Galilea. Over alt fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[a] Med på reisen hadde han sine tolv nærmeste disipler, ² og noen kvinner som hadde blitt fri fra onde ånder og sykdommer. Disse kvinnene var: Maria Magdalena, som Jesus hadde satt fri fra sju onde ånder. ³ Videre var det Johanna, som var kona til forvalteren Kusas hos kong Herodes, Susanna, og mange andre som støttet Jesus og disiplene med sine egne penger.

Bildet om bonden som sådde korn

⁴ En dag da mye folk hadde kommet til Jesus fra de forskjellige byene, fortalte han dette bildet:

⁵ ”En bonde gikk ut på åkeren sin for å så. Da han sådde, falt noe av såkornet på veien langs åkeren. Folk trampet på det, og fuglene kom og spiste det opp. ⁶ Noe korn falt på den harde og steinete bakken. Det begynte å gro raskt, men visnet ganske fort etter som det ikke var nok fuktighet i jorden. ⁷ Noe falt blant tistlene. Etter som tistlene vokste opp samtidig, kvalte de kornplantene. ⁸ Men det meste av kornet falt i den fruktbare jorden. Det vokste opp og ga 100 ganger så mye korn som den mengden som hadde blitt sådd.” Jesus ropte ut til folket: ”Lytt nøye og forsøk å forstå!”

Jesus forklarer bildet om såkornet

⁹ Disiplene spurte Jesus hva dette bilde betydde.

¹⁰ Han svarte: ”Dere har fått gaven til å forstå undervisningen min om hvordan Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.^[b] De andre får bare høre disse bildene, for at

¹¹ Dette er forklaringen på bildet: Sæden som bonden sår, er Guds budskap. ¹² Den harde veien, der noe av såkornet falt, ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet, men ikke tar det på alvor. Snart kommer djevelen og tar bort såkornet fra hjertet og hindrer personen i å tro og bli frelst. ¹³ Den harde steinete bakken ligner hjertet hos et menneske som hører budskapet og tar imot det med ekte glede, men ikke har dyp jord i seg slik at røttene kan utvikle seg. Denne personen vet at det han hørte er sant, og tror en tid, men så fort han blir utsatt for prøvelser, gir han opp troen. ¹⁴ Jorden som var dekket av tistler, kan bli sammenlignet med en person som hører budskapet og tror på det, men som etter en tid lar det bli kvalt av livets bekymringer, eller av høy inntekt og stor nytelse, slik at budskapet slett ikke påvirker livsstilen.

¹⁵ Men den fruktbare jorden ligner et menneske som hører budskapet og gjemmer det i et godt og ærlig hjerte. Gjennom langvarig utholdenhet lar mennesket budskapet få påvirke hele livet.

Bildet om lampen

¹⁶ Når noen tenner en lampe, gjemmer de den ikke under en eske eller setter den under en benk. Tvert imot så setter de lampen høyt og fritt, slik at alle som kommer inn, kan se lyset. ¹⁷ På samme måten skal alt som nå er skjult en dag bli ført fram i lyset og bli synlig for alle. ¹⁸ Vær derfor nøye med hvordan dere hører og pass på at det budskap dere får høre, utvikler seg til handling. For den som forstår det jeg sier, skal med tiden forstå enda mer. Og den som ikke forstår, skal til slutt miste også den lille innsikten han trodde han hadde.”

Jesus ekte familie

¹⁹ Mor til Jesus og brødrene hans kom en gang for å prate med ham, men de kunne ikke komme inn i huset der han underviste, etter som det var fullt av folk. ²⁰ Noen sa da til ham: ”Din mor og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” ²¹ Men han svarte: ”Min mor og søsknene mine, det er alle dem som hører Guds budskap og er lydige mot det.”

Jesus stiller stormen

^22-23 En dag sa Jesus til disiplene: ”Kom, så drar vi over til andre siden av sjøen.” De steg i båten og ga seg av sted. Under overfarten la Jesus seg ned i båten og sovnet.

Plutselig feide voldsomme stormkast ned fra høydedragene over sjøen. Båten begynte å bli fylt av vann, slik at de virkelig var ille ute. ²⁴ Da gikk disiplene fram og vekket ham og begynte å rope: ”Herre, Herre, vi synker!” Da Jesus våknet, ga han befaling om at vinden og bølgene skulle roe seg, og det ble blikk stille!

²⁵ Jesus spurte disiplene: ”Hvordan står det egentlig til med troen hos dere?”

Glade og forskrekket sa de til hverandre: ”Hvem er han, etter som til og med vinden og bølgene er lydige mot ham?”

Jesus setter fri en mann som er besatt av onde ånder

²⁶ Da de kom over til området rundt Gerasenerlandet^[d], tvers over sjøen fra Galilea, la de til land. ²⁷ En mann fra byen der kom mot Jesus da han steg ut av båten. Han hadde lenge vært besatt av onde ånder og levde hjemløs og naken blant gravhulene.

²⁸ Så snart han fikk se Jesus, begynte han å skrike og kastet seg ned for ham og ropte høyt: ”Gå fra meg, Jesus, du som er den høyeste Guds sønn! Jeg ber deg, du må ikke plage meg!” ²⁹ For Jesus hadde nettopp gitt befaling om at den onde ånden skulle fare ut av mannen. Den onde ånden hadde hatt mannen i sin makt i lang tid. Familie og venner hadde forsøkt å binde ham med kjettinger, satte lenker på føttene og forsøkt å låse ham inne. Han hadde slitt seg løs fra alt og blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånden.

³⁰ Jesus spurte nå: ”Hva heter du?” Mannen svarte: ”Legion^[e]”, for han var besatt av mange onde ånder. ³¹ Åndene ba Jesus om ikke å sende dem ned i avgrunnen^[f].

³² Samtidig som dette skjedde, gikk det en stor flokk griser og rotet etter mat på fjellet over sjøen. De onde åndene ba Jesus om å få fare inn i grisene, og Jesus tillot dem å gjøre det. ³³ Da forlot de onde åndene mannen og for inn i grisene. Hele griseflokken rutsjet utfor fjellskrenten og ned i sjøen og druknet.

³⁴ Da gjeterne som passet på grisene, så det som skjedde, sprang de først til den nærmeste byen og til flere byer i nærheten og fortalte alt sammen. ^35-36 Folket dro da ut for å finne ut hva som egentlig hadde skjedd. Da de kom der Jesus var, fikk de se mannen som hadde vært besatt, sitte helt rolig ved føttene til Jesus, påkledd og fullstendig normal. Skrekkslått hørte de øyenvitnene fortelle om hvordan den besatte mannen hadde blitt satt fri. ³⁷ Men det som skjedde, hadde skremt opp innbyggerne i Gerasenerlandet, og de ba at Jesus måtte forlate deres distrikt. Derfor steg han i båten og dro tilbake til den andre siden av sjøen igjen. ³⁸ Mannen som hadde vært besatt, ba om å få å følge med Jesus, men Jesus sendte ham fra seg og sa: ³⁹ ”Gå tilbake til din familie og fortell hvilket mirakel Gud har gjort for deg.”

Da gikk mannen av sted og fortalte for alle i hele byen om det store miraklet som Jesus hadde gjort for ham.

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

⁴⁰ Da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham på stranden, for alle ventet på ham.

⁴¹ En mann som het Jairus, kom fram og kastet seg ned for Jesus. Han var forstander for synagogen^[g] på stedet, og nå ba han Jesus om å følge med ham hjem. ⁴² Hans eneste barn, en jente på tolv år, holdt på å dø.

Jesus fulgte straks med Jairus, og på veien presset folket på fra alle kanter. ⁴³ I folkemassen var det en kvinne som hadde lidd av blødninger i tolv år og ikke var blitt frisk, til tross for at hun hadde brukt opp alt hun eide på legehjelp. ⁴⁴ Kvinnen nærmet seg nå Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. Straks stanset blødningen!

⁴⁵ ”Hvem rørte ved meg?” spurte Jesus. Da alle tidde, sa Peter: ”Mester, det er jo så mange som dytter og presser fra alle kanter.” ⁴⁶ Jesus sa til ham: ”Nei, det var noen som med vilje og vitende rørte ved meg, for jeg kjente at det gikk ut en kraft fra meg.”

⁴⁷ Da kvinnen forsto at Jesus hadde lagt merke til det hun gjorde, kom hun skjelvende fram og falt ned for ham.^[h] Hun fortalte hvorfor hun hadde rørt ved ham og at hun straks hadde blitt frisk.

⁴⁸ ”Min datter”, sa han til henne, ”troen din har hjulpet deg. Gå i fred.”

⁴⁹ Mens Jesus fortsatt snakket med kvinnen, kom det en utsending fra hjemmet til Jairus og meldte til faren: ”Jenta di er død. Det er ingen vits i at du bryr Mesteren lenger.” ⁵⁰ Da Jesus hørte det som hadde skjedd, sa han til Jairus: ”Vær ikke redd! Bare tro, så skal hun bli bra igjen!”

⁵¹ Da de kom fram til huset, lot ikke Jesus andre følge med inn enn Peter, Jakob, Johannes og faren og moren til den lille jenta. ⁵² Innenfor var det fullt av mennesker som gråt og holdt klagesang over jenta. Jesus sa: ”Ikke gråt! Hun er ikke død, hun sover bare!”

⁵³ Da begynte folket å hånle mot Jesus, for de visste jo at hun var død. ⁵⁴ Jesus tok hånden hennes og sa høyt: ”Jente, stå opp!” ⁵⁵ Straks vendte livet tilbake i henne, og hun reiste seg opp! Jesus sa at de skulle gi henne noe å spise. ⁵⁶ Hennes foreldre ble overlykkelige, men Jesus forbød at de skulle fortelle til noen om det som hadde skjedd.