Chronological
Jesus blir fristet av djevelen
4 Jesus ble av Guds Ånd ført ut i ødemarken for at djevelen skulle friste ham. 2 I 40 dager og 40 netter spiste han ingenting, og han ble til slutt sulten. 3 Da kom djevelen til ham og sa: ”Lag brød av disse steinene, dersom du virkelig er Guds sønn!” 4 Men Jesus sa til ham: ”Nei! Det står i Skriften[a]: ’Menneskene lever ikke av brød alene, men av alle de ordene som er fra Gud.[b]’ ”
5 Litt etter tok djevelen ham med til Guds by, Jerusalem, og stilte ham øverst oppe på tempelmuren. 6 Han sa: ”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn! Det står i Skriften:
’Gud skal befale sine engler om å beskytte deg.
De skal bære deg på hendene sine,
så du ikke skader deg mot noen stein.[c]’ ”
7 Men Jesus svarte ham: ”Det står også i Skriften: ’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.[d]’ ”
8 Etter dette tok djevelen ham med seg opp til toppen av et høyt fjell og viste ham all verdens land og herlighet. 9 ”Alt dette skal jeg gi deg”, sa han, ”om du bare faller ned og tilber meg.”
10 ”Forsvinn, Satan”, svarte Jesus. ”Det står i Skriften: ’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare han skal du tjene.[e]’ ”
11 Da lot djevelen ham være, og engler kom for å tjene Jesus.
Jesus taler til folket i Galilea
12-13 Da Jesus fikk høre at Johannes hadde blitt kastet i fengsel, dro han fra Judea og vendte tilbake til Galilea. Han slo seg ikke ned i hjembyen sin Nasaret, men flyttet til Kapernaum ved Genesaretsjøen, nær området der de to stammene Sebulon og Naftali bodde. 14 Gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt hos profeten Jesaja:
15 ”Sebulons land og Naftalis land ute ved sjøen,
området bortenfor elven Jordan,
øvre Galilea med deres mange forskjellige folk,
16 disse folkene som bodde i mørke fikk se et stort lys.
De levde i dødens land,
men et strålende lys gikk opp over dem.”[f]
17 Fra og med nå av begynte Jesus å tale til folket og sa: ”Forlat syndens vei og vend om til Gud, for han har kommet for å frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk![g]”
De første disiplene
18 En dag da han gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se to brødre: Simon, som ble kalt Peter, og Andreas. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere.
19 Jesus ropte til dem: ”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg vise dere hvordan dere fisker mennesker i stedet!” 20 Straks lot de fiskeutstyret ligge og fulgte ham.
21 Mens han gikk videre, fikk han se to andre brødre, Jakob og Johannes, sitte i en båt sammen med faren sin, Sebedeus, og gjøre i stand fiskeutstyret. Han ropte på dem også. 22 Straks forlot de båten og faren og fulgte ham.
Jesus underviser og helbreder syke
23 Jesus gikk omkring i hele Galilea og underviste i synagogene[h]. Hvor han enn kom, fortalte han det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.[i] Han helbredet alle slags sykdommer og plager hos folket. 24 Ryktet om miraklene hans spredde seg langt utenfor Galileas grenser. Snart kom det syke mennesker også fra Syria[j] for å bli helbredet. Uansett hvilken sykdom eller lidelse de var rammet av om de var besatt av onde ånder led av krampeanfall eller var lamme, så helbredet han alle.
25 Store folkemasser fulgte etter Jesus. Det kom folk fra Galilea, Dekapolis[k], Jerusalem og hele Judea, og fra andre siden av Jordan.
Jesus blir fristet av djevelen
4 Da Jesus kom tilbake fra elven Jordan, var han fylt av Guds Hellige Ånd. Ånden førte ham ut i ødemarken. 2 Der ble han fristet av djevelen i 40 dager. I hele denne tiden spiste han ingenting, og ble til slutt sulten.
3 Da sa djevelen til ham: ”Skap brød av disse steinene, dersom du nå er Guds sønn!”
4 Jesus svarte: ”Nei! Det står i Skriften[a]: ’Menneskene lever ikke av brød[b] alene.’ ”
5 Da førte djevelen ham opp på et høyt fjell og lot han i et øyeblikk skue ut over alle land i verden. 6 Han sa: ”Jeg skal gi deg makten i verden og overdra all herligheten som finnes i den til deg. Alt dette er mitt, og jeg kan gi det til hvem jeg vil. 7 Dersom du bare faller ned og tilber meg, skal det bli ditt.”
8 Jesus svarte: ”Det står i Skriften: ’Det er Herren, din Gud, du skal tilbe, og bare ham du skal tjene.[c]’ ”
9 Da tok djevelen ham med til Jerusalem og stilte han øverst oppe på tempelmuren og sa: ”Hopp ned, dersom du virkelig er Guds sønn! 10 Det står i Skriften:
’Gud skal befale sine engler å beskytte deg.
11 De skal bære deg på hendene,
slik at du ikke skader deg mot noen stein.[d]’ ”
12 Jesus svarte: ”Det står også i Skriften: ’Du skal ikke sette Herren, din Gud, på prøve.[e]’ ”
13 Da djevelen hadde fristet ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.
Jesus taler til folket i Galilea
14 Etter dette vendte Jesus tilbake til Galilea, fylt av Guds Ånd og kraft, og snart snakket folk om ham over alt. 15 Han underviste i synagogene[f], og alle hyllet ham.
Folket i Nasaret nekter å tro
16 Da han kom til Nasaret, byen der han hadde vokst opp, gikk han som vanlig til synagogen[g] på hviledagen[h]. Han reiste seg for å lese fra Skriften[i]. 17 De rakte ham profeten Jesaja sin bok. Han åpnet den og fant det stedet der det står:
18 ”Herrens Ånd er over meg,
for han har valgt meg ut for å bringe et gledens budskap til de fattige.
Han har sendt meg å proklamere frihet for dem som er fanget,
for å gi de blinde synet sitt, for å sette fri de diskriminerte
19 og rope ut en frelsens tid fra Herren.”[j]
20 Så rullet han sammen skriftrullen og leverte den til tjeneren og satte seg ned for å undervise. Alle i synagogen hadde øynene sine vendt mot ham og ventet med spenning på hva han ville si. 21 Da forklarte han: ”I dag er dette stedet i Skriften blitt virkelighet, rett for øynene på dere.”
22 Alle som lyttet, snakket vel om ham og undret seg over de vidunderlige ordene han bar fram. ”Hvordan kan dette ha seg?” sa de til hverandre. ”Han er jo bare sønnen til Josef.”
23 Da sa han: ”Dere vil sikkert minne meg på ordspråket: ’Lege, leg deg selv!’ og sier til meg: ’Gjør de samme miraklene her i hjembyen din som vi har hørt at du gjorde i Kapernaum.’ ” 24 Han fortsatte: ”Jeg vet godt at ingen profet som bærer fram Guds budskap, blir akseptert i sin egen hjemby. 25 Tenk på profeten Elia. Jeg forsikrer dere at det var mange jødiske enker som trengte hjelp på hans tid, for det hadde ikke regnet på tre og et halvt år, og det var en fryktelig sultekatastrofe i landet. 26 Men Elia ble ikke sendt til noen av dem, men fikk hjelpe en enke i Sarepta nær Sidon[k].[l] 27 Tenk også på profeten Elisja, som helbredet syreren Na`aman, til tross for at det var mange jødiske spedalske som trengte hjelp.[m]”
28 Folket i synagogen ble rasende da de hørte dette. 29 De stormet opp og drev Jesus ut av byen, helt til kanten av det fjellet som byen var bygget på. De ville dytte ham utfor stupet.
30 Men han gikk tvers gjennom folkemassen og dro bort.
Jesus underviser med makt
31 Noe seinere kom Jesus til Kapernaum i Galilea. Der underviste han folket i synagogen[n] på hviledagen[o]. 32 De var forbløffet over undervisningen hans, for han talte med makt og myndighet.
33 I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å rope: 34 ”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
35 Men Jesus sa strengt til den onde ånden: ”Ti stille! Far ut av ham!” den onde ånden kastet mannen i gulvet foran øyne på alle og for så ut av ham uten å skade ham.
36 Folket i synagogen ble forskrekket og begynte å diskutere seg i mellom: ”Hva er det med ordene til denne mannen? For en makt og myndighet de har! Han befaler de onde åndene å forlate sine offer, og straks farer de ut.” 37 Og ryktet om ham spredde seg som en løpeild i hele distriktet.
Jesus helbreder svigermoren til Simon
38 Så dro Jesus fra synagogen[p] og gikk hjem til Simon. Svigermoren til Simon lå syk i høy feber, og alle ba at Jesus måtte helbrede henne. 39 Da gikk han fram, bøyde seg ned over henne og ga befaling om at feberen skulle forlate henne. Straks ble hun fri feberen. Hun sto opp og begynte å lage mat til gjestene.
40 På kvelden, da solen holdt på å gå ned, kom alle i byen med sine syke til Jesus. Han la hendene på hver og en og helbredet de ulike sykdommene. 41 Mange ble også satt fri fra onde ånder, og da åndene for ut, ropte de: ”Du er Guds sønn!” Men han snakket strengt og forbød at de skulle si hvem han var, etter som de visste at han var Messias, den lovede kongen.
Jesus fortsetter å tale til folket
42 Tidlig neste morgen gikk Jesus videre, bort til et øde sted. Folket begynte å lete etter ham over alt. Da de til slutt fant ham, gjorde de alt de kunne, for å overtale ham til å stanse lenger i Kapernaum. 43 Men han sa: ”Jeg må også gå til de andre byene for å spre det glade budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre alle til sitt eget folk.[q] Det er derfor jeg har blitt sendt ut.” 44 Han fortsatte med å tale til folket i synagogene[r] i Judea[s].
Storfiske og de første disiplene
5 En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap. 2 Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine. 3 Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.
4 Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon: ”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”
5 ”Herre”, sa Simon, ”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.” 6 Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne! 7 Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.
8 Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa: ”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.” 9 Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått. 10 Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket.
Jesus sa til Simon: ”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”
11 Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.
Jesus helbreder en spedalsk mann
12 En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet[t]. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba: ”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
13 Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa: ”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten. 14 Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa: ”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske.[u] Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”
15 Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine. 16 Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.
Jesus helbreder en lam mann
17 En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne[v] og de skriftlærde[w] blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.
18-19 Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.
20 Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”
21 ”Hva er dette for en fyr som spotter[x] Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde. ”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
22 Jesus forsto hva de tenkte og sa: ”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud? 23 Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp og gå’ som det er å si ’Jeg tilgir deg syndene dine?’ ” 24 Så vendte han seg til den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen[y], har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg: ’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’ ” 25-26 Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang: ”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”
Jesus kaller en toller
27 Da Jesus seinere dro fra byen, fikk han se en toller[z] som het Levi sitte utenfor tollboden. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. 28 Uten å nøle reiste Levi seg, dro fra alt og fulgte Jesus.
29 Levi ordnet seinere til en fest for Jesus i huset sitt. Da de spiste sammen, deltok mange av kollegene til Levi som jobbet i tolletaten blant gjestene. Det var også mange andre gjester.
30 Fariseerne[aa], og spesielt de skriftlærde[ab] blant dem, ble svært sinte og sa til disiplene: ”Hvordan kan dere synke så dypt at dere spiser sammen med tollere og syndere?” 31 Jesus svarte: ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke. 32 Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
Jesus svarer på spørsmål om faste
33 De religiøse lederne anklaget også Jesus for en annen sak. De sa: ”Disiplene til døperen Johannes faster og ber regelmessig, og det gjør også disiplene til fariseerne[ac]. Men dine, de spiser og drikker og nyter livet i fulle drag!”
34 Da svarte Jesus: ”Dere vil vel ikke pålegge bryllupsgjestene å gå fastende og sultne mens brudgommen er hos dem? 35 Men en dag vil han bli tatt fra dem, og i tiden etter den dagen vil de nok faste. Det finnes tid og sted for alt.” 36 Jesus fortalte to eksempler som illustrerte dette: Han sa: ”Ingen river løs en bit tøy fra et nytt plagg som enda ikke er krympet, for å sy den på et gammelt plagg. Da blir jo først det nye plagget ødelagt, og for øvrig vil lappen krympe og dermed rive i stykker plagget som er gammelt. 37 Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut. 38 Nei, ny vin må fylles i nye sekker. 39 Men ingen som har drukket av den gamle vinen, har særlig lyst på den nye. Den gamle gylne årgangen er best, sier de.”[ad]
15 Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket: ”Det var ham jeg talte om da jeg sa: ’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.[a]’ ”
16 Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss. 17 Moses ga oss loven[b]. Det er ved Jesus Kristus[c], den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.
Døperen Johannes taler om Jesus
19-20 De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias[d], den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig: ”Nei, jeg er ikke Messias.”
21 ”Hvem er du da?” spurte de. ”Er du Elia[e]?”
”Nei”, svarte han.
”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?”[f]
”Nei”, svarte han.
22 Da sa de: ”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”
23 Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa: ”Jeg er en stemme som roper i ørkenen: ’Gjør veien rett for Herren![g]’ ”
24 De som var blitt sendt ut av fariseerne[h], 25 spurte ham: ”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”
26 Johannes svarte: ”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner. 27 Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene[i] hans.”
28 Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.
Jesus er Guds lam
29 Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa: ”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene. 30 Det var om ham jeg talte da jeg sa: ’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’ 31 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”
32 Johannes fortalte: ”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han. 33 Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg: ’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’ 34 Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn[j].”
De første disiplene
35 Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene. 36 Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa: ”Der er Guds lam!”
37 De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus. 38 Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte: ”Er det noe dere vil?”
De svarte: ”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”
39 Jesus sa: ”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden. 40 Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.
41 Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han: ”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.[k] 42 Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa: ”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.[l]”
43 Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han: ”Kom og bli min disippel.” 44 Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.
45 Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham: ”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene[m] skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”
46 ”Nasaret!” utbrøt Natanael. ”Kan det komme noe godt fra Nasaret?”
”Kom og undersøk selv”, svarte Filip.
47 Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han: ”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt[n].”
48 ”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael.
Jesus svarte: ”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”
49 Da utbrøt Natanael: ”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”
50 Jesus sa til ham: ”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så. 51 Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen[o].”[p]
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.