Beginning
Fortellingen om bryllupsfesten
22 Jesus fortalte et nytt bilde for dem. Han sa: 2 ”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen:[a] En konge forberedte en stor bryllupsfest for sønnen sin. 3 Han innbød mange gjester, og da forberedelsene var ferdige sendte han tjenere ut for å si til dem som var innbudt at tidspunktet var inne for å komme. Men alle takket nei. 4 Da sendte han andre tjenere for å si til dem: ’Alt er klart, oksene og kalvene er slaktet. Skynd dere å komme!’
5 Men gjestene som han hadde bedt, var ikke interessert. Hver og en fortsatte med sitt, den ene med sin bondegård, den andre med sine forretninger. 6 Noen grep til og med kongens tjenere, mishandlet og drepte dem.
7 Da ble kongen sint og sendte ut sin armé, henrettet morderne og brente ned byene deres. 8 Så sa han til tjenerne sine: ’Bryllupsfesten er ferdig, men de gjestene som jeg innbød, er ikke verd å få del i festen. 9 Gå derfor ut på gatehjørnene og be alle dere ser, til bryllupet.’
10 Tjenerne gjorde som han sa og tok med seg alle de kunne finne, både onde og gode, og festsalen ble fylt med gjester. 11 Da kongen kom innfor å hilse på gjestene, la han merke til en mann som ikke hadde på seg klær som passet for anledningen.
12 ’Min venn’, spurte han, ’hvordan kan du være her uten å ha på deg klær som passer for bryllupet?’ Men mannen kunne ikke svare.[b]
13 Da sa kongen til tjenerne sine: ’Bind hendene og føttene hans og kast ut i mørket utenfor. Der skal de gråte av angst og fortvilelse.’ ” 14 Jesus avsluttet med disse ordene: ”Mange er innbudt av Gud, men få takker ja og vil tilhøre ham.”
Om å betale skatt til keiseren?
15 Fariseerne[c] gikk sin vei for å pønske ut en måte å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere ham for. 16 Til slutt sendte de noen av mennene sine sammen med kong Herodes sine tilhengere[d], og lot dem si til Jesus: ”Mester, vi vet at du alltid er ærlig. Du sier rett ut det som er Guds vilje og lar deg ikke påvirke av noen. 17 Si oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren. Hva mener du?”
18 Jesus visste hva de var ute etter. ”Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud!” ropte han. ”Hvorfor forsøker dere å lure meg? 19 Vis meg en mynt, samme typen som dere betaler skatt med.” De ga ham en romersk mynt, 20 og han spurte dem: ”Hvem sitt bilde er dette, og hvem sin signatur står under bildet?”
21 ”Keiserens”, svarte de.
”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
22 Dette svaret overrasket dem i den grad at de gikk sin vei og lot ham være i fred.
Skal de døde stå opp igjen?
23 Samme dagen kom noen av saddukeerne[e] til Jesus. De påstår at de døde ikke kan stå opp igjen, og derfor spurte de ham: 24 ”Mester, Moses har sagt: ’Dersom en mann dør barnløs, da skal hans bror gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan arve ham.’[f] 25 Nå hadde vi faktisk en familie blant oss med sju brødre. Den eldste av brødrene giftet seg og døde barnløs. Derfor giftet bror nummer to seg med enken. 26 Men han døde også barnløs. Da giftet bror nummer tre seg med henne. Slik fortsatte det til hun hadde vært gift med de alle sju. 27 Så døde også kvinnen til slutt. 28 Hvem blir hun kona til når de døde står opp igjen? Alle sju har jo vært gift med henne!”
29 Jesus svarte: ”Dere tar helt feil, etter som dere verken forstår Skriften[g] eller kjenner Guds kraft. 30 Når de døde står opp igjen, skal det ikke finnes noen som gifter seg. Alle kommer til å være som englene i himmelen. 31 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere aldri lest det Gud har sagt til dere i Skriften: 32 ’Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud’.[h] Gud er ikke en gud for døde, men for de levende.[i]”
33 Da folket hørte dette, ble de helt forundret over undervisningen hans.
Hvilket bud er det viktigste?
34 Da fariseerne[j] fikk høre at Jesus hadde stoppet munnen på saddukeerne[k], samlet de seg. 35 En av dem, en skriftlærd[l], forsøkte å teste Jesus ved å stille spørsmål: 36 ”Mester, hvilket er det viktigste av budene i Moseloven[m]?”
37 Jesus svarte: ” ’Du skal elske Herren, din Gud, av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele din forstand.’[n] 38 Dette er det første budet og også det viktigste. 39 Det nest viktigste ligner på det første: ’Du skal elske dine medmennesker som deg selv.’[o] 40 Disse to budene sammenfatter alt det som Gud har sagt i Moseloven og ved profetene.[p]”
Er Messias en etterkommer av kong David?
41 Mens fariseerne[q] var samlet rundt Jesus, passet han på å stille dem et spørsmål: 42 ”Hva mener dere om Messias, den lovede kongen? Hvem er han etterkommer av?”
De svarte: ”Han er etterkommer av kong David[r].”
43 ”Hvorfor kaller da David ham ’Herre’, når han snakker under innflytelse av Guds Ånd?” spurte Jesus. ”David sa jo:
44 ’Gud sa til min Herre:
Kom og sett deg på min høyre side for å regjere,
til jeg har lagt dine fiender under føttene dine.’[s]
45 Mener dere virkelig at David skulle kalle en av sine etterkommere for Herre?”
46 Men de kunne ikke svare, og fra den dagen av våget ingen å stille flere spørsmål til Jesus.
Jesus advarer mot dobbeltmoralen hos de religiøse lederne
23 Senere talte Jesus til folket og disiplene og sa: 2 ”Disse skriftlærde[t] og fariseere[u] ser det som oppgaven sin å forklare alle budene i Moseloven[v]. 3 Derfor skal dere lyde og følge det de sier, men ta dere i vare så dere ikke følger deres praktiske liv, for de snakker gjerne, men praktiserer slett ikke sine egne ord. 4 De stiller umulige krav mot dere, men gjør ikke noe for å hjelpe dere til å oppfylle dem.
5 Alt de gjør, gjør de for å vise seg fram. De går omkring med ekstra brede bønneremmer[w] på armene og setter lange minnedusker[x] på kappene sine for å vise at de er lydige mot Gud. 6 De elsker å sitte på hedersplassene ved bordet under festmåltidene, og i gudstjenestene tar de plassene på fremste rekken. 7 De vil gjerne bli hilst med respekt på torget og bli kalt ’mester’ av folket. 8 Men la aldri noen opphøye dere og kalle dere ’mester’, for bare en er deres læremester. Dere er alle søsken og står på samme nivået. 9 Kall heller ikke noen her på jorden for ’Far’, for bare en er deres Far, og det er Gud i himmelen. 10 La ingen kalle dere ’lærer’, for bare en er deres lærer, og det er Messias, den lovede kongen.
11 Den som vil bli betydningsfull blant dere, må bli tjener for de andre. 12 Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
Jesus anklager de religiøse lederne
13 Jesus fortsatte: ”Ulykken skal ramme dere skriftlærde[y] og fariseere[z], dere som er falske mennesker og bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere hindrer andre fra å gjøre Guds vilje, slik at de ikke får tilhøre Guds eget folk.[aa] Selv kommer dere aldri til å bli regnet med blant dem.[ab] 15 Ja, ulykken skal ramme dere, dere som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere kan reise over hav og land for å få noen til å tro på Gud, men etterpå gjør dere den arme stakkaren til et helvetes barn, dobbelt verre enn dere selv.
16 Ulykken skal ramme dere, dere som er blinde ledere! Dere påstår at om noen sverger ’ved Guds tempel’, ja, så betyr det ingenting, for den eden har dere lov til å bryte. Men om noen sverger ’ved gullet i templet’ da er det forpliktende! 17 Blinde dårer! Hva er det viktigste, gullet, eller templet som tilhører Gud og derfor gjør gullet hellig? 18 Dere sier også at om noen sverger ’ved alteret’ da betyr det ingenting, men om noen sverger ’ved gavene på alteret’ da er det forpliktende! 19 Blinde dårer! Hva er størst, gaven på alteret, eller alteret som tilhører Gud og derfor gjør gaven hellig? 20 Når dere sverger ’ved alteret’, sverger dere både ved alteret og ved alt som er på det. 21 Når dere sverger ’ved templet’, sverger dere både ved templet og ved den Gud som bor i det. 22 Når dere sverger ’ved himmelen’, sverger dere ved Guds trone og ved Gud selv.
23 Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere gir Gud en tiendedel av den minste urt blant krydderplantene, som mynte, dill og karve, men dere bryr dere ikke om det som er langt viktigere: Rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men ikke glem det som er det aller viktigste.[ac] 24 Dere blinde ledere! Dere siler bort myggen, men svelger kamelene.[ad]
25 Ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! På utsiden er dere like sterilt rene som de beger og fat dere vasker så grundig før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig stinker livet av griskhet og begjær. 26 Blinde fariseere! Se først til at dere får det rett med Gud på innsiden, for da vil også utsiden bli ren og fin.
27 Uykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere! Dere viser fram en fin fasade, men dere er som hvitmalte graver. De er vakre på utsiden, men innvendig er de fylt med skjelettene fra døde kropper, smuss og råttenskap. 28 Dere gjør alt for at menneskene skal tro at dere følger Guds vilje, men i virkeligheten er dere fulle av falskhet og synd.
29 Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere bygger monumenter over profetene som bar fram Guds budskap,[ae] og dere smykker gravene til dem som fulgte Guds vilje. 30 Og dere sier: ’Dersom vi hadde levd på forfedrenes tid, da ville vi aldri ha drept noen profeter.’ 31 Men når dere sier dette, medgir dere at dere er etterkommere til dem som myrdet profetene.
32 Så fortsett bare med å gå i fotsporene til forfedrene deres, og gjør ferdig det de startet på! 33 Slanger, ormeyngel! Hvordan skal dere kunne unngå å bli dømt til helvede? 34 Jeg sender dere profeter som bærer fram Guds budskap, og visemenn og lærere som forklarer Skriften[af] for dere. En av dem kommer dere til å drepe og spikre fast til et kors. Andre kommer dere til å piske til blods i synagogene deres[ag] og forfølge fra by til by. 35 På grunn av dette skal dere få stå til rette for alle mordene på dem som fulgte Guds vilje, helt fra Abel til Sakarja, som var sønn til Barakia, han dere myrdet mellom templet og alteret.[ah] 36 Ja, jeg forsikrer dere at alle disse dommene skal ramme denne slekten som ikke vil tro.
Jesus sørger over Jerusalem
37 Å, dere Jerusalems innbyggere, dere som dreper profetene og steiner andre som Gud sender til dere med budskapet sitt.[ai] Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle dere, som når en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere lot meg ikke gjøre det. 38 Nå får dere selv ta hånd om deres tempel som blir lagt øde. 39 Ja, jeg sier dere, nå får dere ikke se meg igjen før dere roper: ’Vi ærer deg, du som er sendt av Herren.[aj]’ ”
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.