Beginning
Guds bud og menneskene sine regler
15 Senere kom noen fariseere[a] og noen av de skriftlærde[b] fra Jerusalem for å diskutere med Jesus.
2 ”Hvorfor bryter disiplene dine de gamle jødiske reglene?” spurte de. ”De vasker ikke hendene før de spiser.” 3 Han svarte: ”Hvorfor bryter dere selv Guds bud ved å følge egne regler? 4 Gud sier for eksempel: ’Vis respekt for foreldrene dine’, og: ’Den som forbanner foreldrene sine, skal bli dømt til døden.’[c] 5-6 Men dere påstår at dere slett ikke behøver å respektere foreldrene eller ta hånd om dem når de blir gamle. Dersom dere bare gir pengene som en gave til templet i stedet, påstår dere at alt er i sin skjønneste orden. På den måten gjør dere Guds klare befaling ugyldig ved å følge egne regler. 7 Dere er falske mennesker som bare later som om dere er lydige mot Gud! Profeten Jesaja hadde rett da han bar fram Guds budskap om dere og sa:
8 ’Dette folket ærer meg med ordene sine,
men de nekter å være lydige mot meg.
9 Deres tilbedelse er verdiløs,
for de budene de lærer,
er menneskene sine egne regler og ikke Guds bud.[d]’ ”
10 Så kalte Jesus til seg folket og sa: ”Lytt til det jeg sier og forsøk å forstå: 11 Dere blir ikke uverdige for Gud på grunn av det dere spiser og stapper i munnen![e] Det er det dere sier, det som kommer ut av munnen, som gjør dere uverdige!”
12 Da gikk disiplene bort til ham og sa: ”Vet du at du irriterte fariseerne med det du sa?”
13 Jesus svarte: ”Hver plante som ikke er plantet av min Far i himmelen, skal bli rykket opp med roten, 14 Ikke bry dere om fariseerne. De er blinde ledere som veileder andre blinde. Når en blind leder en blind, faller begge i samme grøften.”
15 Peter ba at Jesus måtte forklare hva han mente med at ingen blir uverdige for Gud på grunn av det de spiser.
16 ”Forstår heller ikke dere det jeg mener?” spurte Jesus. 17 ”Innser dere ikke at det dere spiser, bare passerer gjennom magen og kommer ut igjen? 18 Ordene dere sier kommer derimot fra hjertet. Derfor er det dette som gjør menneskene uverdige for Gud. 19 Fra hjertet kommer onde tanker, mord, utroskap i ekteskapet, seksuell løssluppenhet, tyveri, løgn og sladder. 20 Det er slikt som gjør menneskene uverdige. Ingen blir uverdig for Gud ved å spise uten først å ha vasket hendene.”
Troen hos en kvinne som ikke er jøde
21 Jesus dro fra Galilea og til distriktet rundt byene Tyrus og Sidon.[f]
22 En kanaaneisk kvinne fra området der kom til ham og ropte: ”Herre, du som skal arve kong Davids trone,[g] ha medfølelse med meg. Min datter er besatt av en ond Ånd, og den plager henne støtt og stadig.”
23 Jesus svarte henne ikke med et ord. Disiplene kom derfor og sa til ham: ”Send henne bort, hun forfølger oss jo med ropene sine.”
24 Han sa til kvinnen: ”Jeg har fått i oppgave å hjelpe Israels folk, Guds tapte sauer.”[h]
25 Kvinnen kom nærmere og falt på kne og ba ham på nytt: ”Herre, hjelp meg!”
26 Jesus svarte: ”Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene.”
27 ”Det er sant, Herre”, sa hun, ”men til og med hundene har rett til å spise de smulene som faller fra bordet til herrene deres.”
28 ”Kvinne”, sa Jesus til henne, ”troen din er sterk. Du skal få det du ber om.” Og i samme øyeblikk ble datteren hennes helbredet.
Jesus helbreder mange syke
29 Jesus vendte nå tilbake til Genesaretsjøen og gikk opp på en fjellskråning i nærheten og satte seg der. 30 Snart hadde det samlet seg en stor folkemasse omkring ham. De hadde med seg handikappede, utviklingshemmede, blinde, stumme og mange andre. De la dem foran Jesus, og han helbredet dem. 31 Folk var helt forundret, for de stumme begynte å snakke, utviklingshemmede ble friske, handikappede gikk, og blinde kunne se! Alle hyllet Israels Gud.
Jesus gir mat til mer enn 4 000 personer
32 Senere kalte Jesus på disiplene og sa: ”Jeg har stor medfølelse med folket. De har nå vært her i tre dager og har ikke noe å spise. Jeg vil ikke sende dem sultne bort, for da vil kanskje noen svime av langs veien på grunn av utmattelse.”
33 Disiplene svarte: ”Hvor skal vi få nok mat til alle her i ødemarken?”
34 Jesus spurte dem: ”Hvor mye mat har dere?” ”Sju brød og noen små fisker”, svarte de.
35 Jesus ba folket å slå seg ned på marken. 36 Han tok de sju brødene og fiskene og takket Gud. Så brøt han dem i biter og ga til disiplene, som i sin tur delte dem ut til folket. 37 Alle spiste og ble mette. Da de samlet sammen restene som var til overs, ble det sju fulle kurver. 38 Det var 4 000 menn som hadde spist. I tillegg kom kvinner og barn.
39 Etterpå ba Jesus folket om å gå hjem. Selv steg han ombord i en båt og seilte over sjøen til Magadan[i].
De religiøse lederne vil se tegn fra Gud
16 Fariseerne og saddukeerne[j] kom til Jesus, og forlangte at han skulle gi dem et tegn fra Gud som bevis på hvem han var.
2-3 Men han svarte: ”Dere er flinke til å tyde de tegnene dere ser på himmelen: Om himmelen er rød når kvelden kommer, da vet dere at det blir fint vær på morgenen. Om himmelen er rød og skyet på morgenen, da vet dere at det snart blir uvær. Nå vil dere altså at himmelens Gud skal vise dere et tegn, likevel forstår dere ikke de tingene som skjer midt foran øynene på dere. 4 Denne onde og gudløse slekten vil se tegn fra Gud. Det eneste tegnet de kommer til å få se, er det som skjedde med Jona.[k]” Så dro Jesus fra dem og gikk derfra.
Jesus advarer mot falsk undervisning
5 Da de var på vei over til den andre siden av sjøen, oppdaget disiplene at de hadde glemt å ta med seg brød.
6 Jesus sa da til dem: ”Ta dere i vare for den gjæren som fariseerne og saddukeerne[l] sprer.”
7 ”Hva mener han?” spurte disiplene hverandre. De trodde at han sa dette fordi de hadde glemt å ta med seg brød.
8 Da Jesus hørte de diskutere dette, sa han til dem: ”Så svak tro dere har! Hvorfor er dere så urolige for at dere ikke har noe brød? 9 Forstår dere fortsatt ingenting? Husker dere ikke den gangen jeg mettet mer enn 5 000 personer med fem brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs? 10 Husker dere ikke den andre gangen da jeg mettet mer enn 4 000 personer med sju brød, og hvor mange kurver dere da fikk til overs? 11 Hvordan kan dere tro at jeg snakket om brød? Jeg sier på nytt til dere: Ta dere i være for den gjæren som fariseerne og saddukeerne sprer om seg.”
12 Da forsto de endelig at han med ”gjær” mente den falske undervisningen til fariseerne og saddukeerne, og at det var den han advarte dem mot.
Peter bekjenner at Jesus er Messias, den lovede kongen
13 Da Jesus kom til området rundt Cæsarea Filippi[m], spurte han disiplene: ”Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen[n], er?”
14 De svarte: ”Noen sier døperen Johannes, noen sier Elia og andre Jeremia eller en av de andre profetene som før i tiden bar fram Guds budskap.[o]”
15 Da spurte han dem: ”Hvem tror dere at jeg er?”
16 Simon Peter svarte: ”Du er Messias, den lovede kongen, Sønn til den Gud som er og blir.”
17 ”Du kan virkelig kjenne deg lykkelig, Simon, sønn av Jonas”, sa Jesus, ”for min Far i himmelen har selv vist deg dette. Ingen kan på egen hånd få innsikt i den saken. 18 Du er Peter[p], en klippe, og på denne klippe vil jeg bygge min menighet. Helvetes krefter skal ikke kunne beseire den. 19 Jeg skal gi deg nøklene inn til Guds nye verden[q]. Du skal få i oppdrag å fortelle menneskene at Gud har erklært dem skyldige, men du skal også fortelle dem at de har blitt fri fra sin skyld.[r]”
20 Han forbød disiplene å si til andre at han var Messias, den lovede kongen.
Jesus forutsier for første gangen at han skal dø
21 Etter dette begynte Jesus å snakke åpent ut med disiplene om at han skulle gå til Jerusalem, og alt som skulle skje der. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde[s], ville gjøre det slik at han måtte lide mye og til slutt bli drept, men at han på den tredje[t] dagen skulle stå opp fra de døde igjen.
22 Peter tok ham da til siden, protesterte og sa: ”Gud kommer til å ta hånd om deg, Herre! Dette skal aldri skje med deg!”
23 Men Jesus vendte seg mot Peter og sa: ”Gå bort fra meg, Satan! Du forsøker å få meg til å synde, for det du tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”
24 Jesus sa til disiplene: ”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og være beredt til å dø. 25 Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til slutt miste det, men den som mister livet sitt for min skyld, vil finne det. 26 Hvilken gevinst får et menneske om det blir gitt hele verden i hendene, men samtidig mister det evige livet? Alle pengene i hele verden kan ikke hjelpe et menneske til å få livet tilbake. 27 Jeg, Menneskesønnen[u], skal komme i min Fars herlighet med mine engler og dømme hvert enkelt menneske for det de har gjort. 28 Men tro meg: Noen av dere som nå står her, skal ikke dø før de har sett meg, Menneskesønnen, komme med kongelig makt.[v]”
Jesus blir forandret på fjellet
17 Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og broren hans Johannes, til toppen av et høyt fjell. Der kunne de være for seg selv. 2 Utseende hans forandret seg mens de så på, ansiktet lyste som solen, og klærne ble blendende hvite. 3 De fikk se Moses og Elia stå og snakke med Jesus.[w] 4 Da sa Peter til Jesus: ”Herre, dette er et fantastisk sted å være på. Om du vil, kan jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.”
5 Akkurat i det han sa dette, ble de omsluttet av en lysende sky, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn, han er min glede. Lytt til ham!”
6 Da disiplene hørte stemmen, ble de fryktelig redde og kastet seg med ansiktet ned mot jorden. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem. ”Reis dere opp”, sa han, ”og vær ikke redde!” 8 Da de så opp, var det ingen andre der enn Jesus.
9 På vei ned fra fjellet sa Jesus strengt til dem: ”Ikke fortell til noen om det dere har sett, før jeg, Menneskesønnen[x], har stått opp fra de døde.”
10 Da spurte disiplene han: ”Hvorfor påstår de skriftlærde[y] at Elia må vende tilbake før Messias, den lovede kongen, kommer?”
11 Jesus svarte: ”De skriftlærde har rett. Elia må først komme og sette alt i rette skikk. 12 Faktum er at han allerede har kommet, men ingen kjente ham igjen, og de behandlet ham dårlig. På samme måten skal de også la meg, Menneskesønnen, få lide.” 13 Da forsto disiplene at han snakket om døperen Johannes.
Jesus helbreder en gutt som er besatt av en ond Ånd
14 Da de hadde kommet ned fra fjellet og møtte folket igjen, kom det fram en mann og falt på kne for Jesus og sa: 15 ”Herre, ha medfølelse med sønnen min! Han får grusomme krampeanfall og lider mye. Han faller ofte i ilden eller i vannet. 16 Jeg tok ham med til disiplene dine, men de kunne ikke helbrede ham.”
17 ”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus. ”Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Ta gutten hit til meg.” 18 Jesus snakket strengt til den onde ånden, og den forlot gutten. Fra det øyeblikket var han frisk.
19 Da Jesus og disiplene var alene igjen, spurte de Jesus: ”Hvorfor kunne ikke vi drive ut den onde ånden?”
20 ”Fordi dere har så liten tro”, svarte Jesus. ”Jeg forsikrer dere, om troen deres bare var så stor som et sennepsfrø, ville dere kunne si til dette fjellet: ’Flytt deg dit bort’, og det ville gjøre det. Ikke noe ville være umulig for dere.”[z]
Jesus forutsier for andre gangen at han skal dø
22 Da de igjen var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: ”Jeg, Menneskesønnen[aa], skal bli forrådt og utlevert til menneskene, 23 og de kommer til å drepe meg. Men på den tredje[ab] dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.” Da ble disiplene fulle av sorg og sterkt bedrøvet.
Peter og mynten i munnen på fisken
24 Da de hadde vendt tilbake til Kapernaum, kom noen funksjonærer som krevde inn tempelskatten, bort til Peter og spurte: ”Betaler ikke mesteren deres tempelskatt?”
25 Peter svarte: ”Jo, visst gjør han det.”
Så gikk han inn i huset for å snakke med Jesus om dette. Men før han fikk en sjanse til å si noe, spurte Jesus ham: ”Hva tror du, Simon[ac]? Krever kongene på jorden toll og skatt av sitt eget folk eller av de fremmed folkene som de har erobret?”[ad]
26 ”Av fremmed folk naturligvis”, svarte Peter.
”Da slipper altså den som er medborger å betale skatt”, sa Jesus.[ae] 27 ”Men vi skal ikke gi dem noe å anklage oss for. Gå derfor ned til stranden og kast ut en fiskekrok og åpne munnen på den første fisken du får. Da kommer du til å finne en sølvmynt som rekker til skatt for oss begge to. Ta den og betal til funksjonærene.”[af]
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.