Matthew 22
English Standard Version
The Parable of the Wedding Feast
22 And again Jesus (A)spoke to them in parables, saying, 2 (B)“The kingdom of heaven may be compared to a king who gave (C)a wedding feast for his son, 3 and (D)sent his servants[a] to call those who were invited to the wedding feast, but they would not come. 4 (E)Again he sent other servants, saying, ‘Tell those who are invited, “See, I have prepared my (F)dinner, (G)my oxen and my fat calves have been slaughtered, and everything is ready. Come to the wedding feast.”’ 5 But (H)they paid no attention and went off, one to his farm, another to his business, 6 while the rest seized his servants, (I)treated them shamefully, and (J)killed them. 7 The king was angry, and he sent his troops and (K)destroyed those murderers and burned their city. 8 Then he said to his servants, ‘The wedding feast is ready, but those invited were not (L)worthy. 9 Go therefore to the main roads and invite to the wedding feast as many as you find.’ 10 And those servants went out into the roads and (M)gathered all whom they found, both bad and good. So the wedding hall was filled with guests.
11 “But when the king came in to look at the guests, he saw there (N)a man who had no wedding garment. 12 And he said to him, (O)‘Friend, how did you get in here without a wedding garment?’ And he was speechless. 13 Then the king said to the attendants, ‘Bind him hand and foot and (P)cast him into the outer darkness. In that place (Q)there will be weeping and gnashing of teeth.’ 14 For many are (R)called, but few are (S)chosen.”
Paying Taxes to Caesar
15 (T)Then the Pharisees went and plotted how (U)to entangle him in his words. 16 And they sent (V)their disciples to him, along with (W)the Herodians, saying, “Teacher, (X)we know that you are true and teach (Y)the way of God truthfully, and you do not care about anyone's opinion, for (Z)you are not swayed by appearances.[b] 17 Tell us, then, what you think. Is it lawful to pay (AA)taxes to (AB)Caesar, or not?” 18 But Jesus, aware of their malice, said, “Why (AC)put me to the test, you hypocrites? 19 Show me the coin for the tax.” And they brought him a denarius.[c] 20 And Jesus said to them, “Whose likeness and inscription is this?” 21 They said, “Caesar's.” Then he said to them, (AD)“Therefore render to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's.” 22 When they heard it, they marveled. And they (AE)left him and went away.
Sadducees Ask About the Resurrection
23 The same day (AF)Sadducees came to him, (AG)who say that there is no resurrection, and they asked him a question, 24 saying, “Teacher, Moses said, (AH)‘If a man dies having no children, his brother must marry the widow and raise up offspring for his brother.’ 25 Now there were seven brothers among us. The first married and died, and having no offspring left his wife to his brother. 26 So too the second and third, down to the seventh. 27 After them all, the woman died. 28 In the resurrection, therefore, of the seven, whose wife will she be? For they all had her.”
29 But Jesus answered them, “You are wrong, (AI)because you know neither the Scriptures nor (AJ)the power of God. 30 For in the resurrection they neither (AK)marry nor (AL)are given in marriage, but are like angels in heaven. 31 And as for the resurrection of the dead, (AM)have you not read what was said to you by God: 32 (AN)‘I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob’? He is not God of the dead, but of the living.” 33 And when the crowd heard it, (AO)they were astonished at his teaching.
The Great Commandment
34 (AP)But when the Pharisees heard that he had silenced (AQ)the Sadducees, they gathered together. 35 (AR)And one of them, (AS)a lawyer, asked him a question (AT)to test him. 36 “Teacher, which is the great commandment in the Law?” 37 And he said to him, (AU)“You shall love the Lord your God with all your heart and with all your soul and with all your mind. 38 This is the great and first commandment. 39 And (AV)a second is like it: (AW)You shall love your neighbor as yourself. 40 (AX)On these two commandments depend (AY)all the Law and the Prophets.”
Whose Son Is the Christ?
41 (AZ)Now while the Pharisees (BA)were gathered together, Jesus asked them a question, 42 saying, “What do you think about (BB)the Christ? Whose son is he?” They said to him, (BC)“The son of David.” 43 He said to them, “How is it then that David, (BD)in the Spirit, calls him Lord, saying,
44 (BE)“‘The Lord said to my Lord,
“Sit at my right hand,
until I put your enemies under your feet”’?
45 If then David calls him Lord, (BF)how is he his son?” 46 (BG)And no one was able to answer him a word, (BH)nor from that day did anyone dare to ask him any more questions.
Footnotes
- Matthew 22:3 Or bondservants; also verses 4, 6, 8, 10
- Matthew 22:16 Greek for you do not look at people's faces
- Matthew 22:19 A denarius was a day's wage for a laborer
Matteus 22
Det Norsk Bibelselskap 1930
22 Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
14 For mange er kalt, men få er utvalgt.
15 Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
16 Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
17 Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
18 Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
19 Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
20 Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
21 De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
22 Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
23 Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
24 Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
25 Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
26 Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
27 Men sist av alle døde kvinnen.
28 Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
30 For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
31 Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
32 Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
33 Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
34 Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
35 og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
36 Mester! hvilket bud er det største i loven?
37 Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
38 Dette er det største og første bud.
39 Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.
41 Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
42 Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
43 Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
44 Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
45 Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
46 Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
The ESV® Bible (The Holy Bible, English Standard Version®), © 2001 by Crossway, a publishing ministry of Good News Publishers. ESV Text Edition: 2025.
