Genesis 18
New American Standard Bible 1995
Birth of Isaac Promised
18 Now (A)the Lord appeared to him by the [a](B)oaks of Mamre, while he was sitting at the tent door in the heat of the day. 2 When he lifted up his eyes and looked, behold, three (C)men were standing opposite him; and when he saw them, he ran from the tent door to meet them and bowed himself to the earth, 3 and said, “[b]My Lord, if now I have found favor in Your sight, please do not [c]pass Your servant by. 4 Please let a little water be brought and (D)wash your feet, and [d]rest yourselves under the tree; 5 and I will [e](E)bring a piece of bread, that you may [f]refresh yourselves; after that you may go on, since you have [g]visited your servant.” And they said, “So do, as you have said.” 6 So Abraham hurried into the tent to Sarah, and said, “[h]Quickly, prepare three [i]measures of fine flour, knead it and make bread cakes.” 7 Abraham also ran to the herd, and took a tender and [j]choice calf and gave it to the servant, and he hurried to prepare it. 8 He took curds and milk and the calf which he had prepared, and placed it before them; and he was standing by them under the tree [k]as they ate.
9 Then they said to him, “Where is Sarah your wife?” And he said, “There, in the tent.” 10 He said, “(F)I will surely return to you [l]at this time next year; and behold, Sarah your wife will have a son.” And Sarah was listening at the tent door, which was behind him. 11 Now (G)Abraham and Sarah were old, advanced in age; Sarah was (H)past [m]childbearing. 12 Sarah laughed [n]to herself, saying, “(I)After I have become old, shall I have pleasure, my (J)lord being old also?” 13 And the Lord said to Abraham, “Why did Sarah laugh, saying, ‘Shall I indeed [o]bear a child, when I am so old?’ 14 (K)Is anything too [p]difficult for the Lord? At the (L)appointed time I will return to you, [q]at this time next year, and Sarah will have a son.” 15 Sarah denied it however, saying, “I did not laugh”; for she was afraid. And He said, “No, but you did laugh.”
16 Then (M)the men rose up from there, and looked down toward Sodom; and Abraham was walking with them to send them off. 17 (N)The Lord said, “Shall I hide from Abraham (O)what I am about to do, 18 since Abraham will surely become a great and [r]mighty nation, and in him (P)all the nations of the earth will be blessed? 19 For I have [s](Q)chosen him, so that he may (R)command his children and his household after him to (S)keep the way of the Lord by doing righteousness and justice, so that the Lord may bring upon Abraham (T)what He has spoken about him.” 20 And the Lord said, “(U)The outcry of Sodom and Gomorrah is indeed great, and their sin is exceedingly grave. 21 I will (V)go down now, and see if they have done entirely according to its outcry, which has come to Me; and if not, I will know.”
22 Then (W)the men turned away from there and went toward Sodom, while Abraham was still standing before (X)the Lord. 23 Abraham came near and said, “(Y)Will You indeed sweep away the righteous with the wicked? 24 Suppose there are fifty righteous within the city; will You indeed sweep it away and not [t]spare the place for the sake of the fifty righteous who are in it? 25 Far be it from You to do [u]such a thing, to slay the righteous with the wicked, so that the righteous and the wicked are treated alike. Far be it from You! Shall not (Z)the Judge of all the earth [v]deal justly?” 26 So the Lord said, “(AA)If I find in Sodom fifty righteous within the city, then I will [w]spare the whole place on their account.” 27 And Abraham replied, “Now behold, I have [x]ventured to speak to the Lord, although I am but (AB)dust and ashes. 28 Suppose the fifty righteous are lacking five, will You destroy the whole city because of five?” And He said, “I will not destroy it if I find forty-five there.” 29 He spoke to Him yet again and said, “Suppose forty are found there?” And He said, “I will not do it on account of the forty.” 30 Then he said, “Oh may the Lord not be angry, and I shall speak; suppose thirty are found there?” And He said, “I will not do it if I find thirty there.” 31 And he said, “Now behold, I have [y]ventured to speak to the Lord; suppose twenty are found there?” And He said, “I will not destroy it on account of the twenty.” 32 Then he said, “(AC)Oh may the Lord not be angry, and I shall speak only this once; suppose ten are found there?” And He said, “I will not destroy it on account of the ten.” 33 As soon as He had finished speaking to Abraham (AD)the Lord departed, and Abraham returned to his place.
Footnotes
- Genesis 18:1 Or terebinths
- Genesis 18:3 Or O Lord
- Genesis 18:3 Lit pass away from Your servant
- Genesis 18:4 Lit support
- Genesis 18:5 Lit take
- Genesis 18:5 Lit sustain your heart
- Genesis 18:5 Lit come to
- Genesis 18:6 Lit Hasten three measures
- Genesis 18:6 Heb seah; i.e. one seah equals approx eleven qts
- Genesis 18:7 Lit good
- Genesis 18:8 Lit and
- Genesis 18:10 Lit when the time revives
- Genesis 18:11 Lit the manner of women
- Genesis 18:12 Lit within
- Genesis 18:13 Lit surely bear
- Genesis 18:14 Or wonderful
- Genesis 18:14 Lit when the time revives
- Genesis 18:18 Or populous
- Genesis 18:19 Lit known
- Genesis 18:24 Or forgive
- Genesis 18:25 Lit after this manner
- Genesis 18:25 Lit do justice
- Genesis 18:26 Or forgive
- Genesis 18:27 Lit undertaken
- Genesis 18:31 Lit undertaken
1 Mosebok 18
Det Norsk Bibelselskap 1930
18 Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen.
2 Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden
3 og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi!
4 La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet!
5 Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier!
6 Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker!
7 Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til.
8 Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt.
9 Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet.
10 Da sa han[a]: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham.
11 Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.
12 Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel.
13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel?
14 Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn.
15 Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo.
16 Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien.
17 Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre?
18 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham;
19 for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham.
20 Og Herren sa: Ropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær.
21 Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det.
22 Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn.
23 Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige?
24 Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der?
25 Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett?
26 Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld.
27 Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske;
28 kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der.
29 Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld.
30 Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.
31 Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld.
32 Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld.
33 Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde.
Footnotes
- 1 Mosebok 18:10 Herren 1MO 18 13.
New American Standard Bible®, Copyright © 1960, 1971, 1977, 1995 by The Lockman Foundation. All rights reserved.
