Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

¹⁵ det var på den fire og tyvende dag i måneden, i den sjette måned i kong Darius' annet år.

2 I den syvende måned, på den en og tyvende dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så:

² Si til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og til dem som er igjen av folket:

³ Har nogen blandt eder som er blitt igjen, sett dette hus i dets første herlighet? Og hvad synes I om det nu? Er det ikke som ingenting i eders øine?

⁴ Men vær nu frimodig, Serubabel, sier Herren, vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du yppersteprest, vær frimodig, alt landets folk, sier Herren, og arbeid! For jeg er med eder, sier Herren, hærskarenes Gud.

⁵ Den pakt jeg gjorde med eder da I drog ut av Egypten, skal stå fast, og min Ånd skal bo blandt eder; frykt ikke!

⁶ For så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu én gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land.

⁷ Og jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.

⁸ Mig hører sølvet, og mig hører gullet til, sier Herren, hærskarenes Gud.

⁹ Dette siste hus skal bli herligere enn det første, sier Herren, hærskarenes Gud; og på dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud.

145 En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid.

² Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid.

³ Herren er stor og høilovet, og hans storhet er uransakelig.

⁴ En slekt skal lovprise for den annen dine gjerninger, og dine veldige gjerninger skal de forkynne.

⁵ På din majestets herlighet og ære og på dine undergjerninger vil jeg grunde.

¹⁷ Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger.

¹⁸ Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.

¹⁹ Han gjør efter deres velbehag som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem.

²⁰ Herren bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han.

²¹ Min munn skal uttale Herrens pris, og alt kjød skal love hans hellige navn evindelig og alltid.

98 En salme. Syng Herren en ny sang! For han har gjort underlige ting; hans høire hånd og hans hellige arm har hjulpet ham.

² Herren har kunngjort sin frelse, åpenbaret sin rettferdighet for hedningenes øine.

³ Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus; alle jordens ender har sett vår Guds frelse.

⁴ Rop med glede for Herren, all jorden, bryt ut i jubel og lovsang!

⁵ Lovsyng Herren til citar, til citar og med sangens røst,

⁶ til trompeter og basunens røst! Rop med fryd for kongens, Herrens åsyn!

⁷ Havet bruse og alt det som fyller det, jorderike og de som bor der!

⁸ Strømmene klappe i hender, fjellene juble alle sammen

⁹ for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike med rettferdighet og folkene med rettvishet.

2 Vi ber eder, brødre, vedkommende vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham,

² at I ikke så snart må la eder drive fra vett og sans eller la eder skremme, hverken ved nogen ånd eller ved nogen tale eller ved noget brev, likesom det skulde være fra oss, som om Herrens dag stod for døren.

³ La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn,

⁴ han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud.

⁵ Minnes I ikke at jeg sa eder dette da jeg ennu var hos eder?

¹³ Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten,

¹⁴ som han kalte eder til ved vårt evangelium forat I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet.

¹⁵ Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss!

¹⁶ Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde,

¹⁷ han trøste eders hjerter og styrke eder i all god gjerning og tale!

²⁷ Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²⁸ Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom.

²⁹ Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs.

³⁰ Og den annen

³¹ og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde.

³² Til sist døde også kvinnen.

³³ Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru.

³⁴ Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte;

³⁵ men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte;

³⁶ for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn.

³⁷ Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud;

³⁸ men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham.