Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
52 Til sangmesteren; en læresalme av David,
2 da edomitten Doeg kom og gav Saul til kjenne og sa til ham: David er kommet i Akimeleks hus.
3 Hvorfor roser du dig av ondskap, du veldige? Guds miskunnhet varer hele dagen.
4 På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd!
5 Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hvad rett er. Sela.
6 Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikaktige tunge!
7 Gud skal da også bryte dig ned for evig tid; han skal gripe dig og rive dig ut av teltet og rykke dig op av de levendes land. Sela.
8 Og de rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham og si:
9 Se, der er den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, satte sin styrke i sin ondskap.
10 Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus, jeg setter min lit til Guds miskunnhet evindelig og alltid.
11 Jeg vil prise dig evindelig, fordi du har gjort det, og jeg vil bie efter ditt navn, fordi det er godt, for dine frommes åsyn.
18 Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys.
19 Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm.
20 Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær.
21 Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger;
22 for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på.
23 La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill.
24 Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.
25 Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus?
26 Nei, I bar eders konges[a] telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder.
27 Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
14 Derfor altså bøier jeg mine knær for Faderen,
15 som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden,
16 at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske,
17 at Kristus må bo ved troen i eders hjerter,
18 så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er,
19 og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.
20 Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss,
21 ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennem alle slekter i alle evigheter! Amen.