Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
27 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?
2 Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv.
3 Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.
4 Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.
5 For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.
6 Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.
7 Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig!
8 Mitt hjerte holder frem for dig [ditt ord]: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn.
9 Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud!
10 For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op.
11 Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld!
12 Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold.
13 O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! -
14 Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!
17 Da han så vendte tilbake efter å ha slått Kedorlaomer og de konger som var med ham, gikk kongen i Sodoma ham i møte til Sjave-dalen, det er Kongedalen.
18 Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høieste Gud.
19 Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høieste Gud, som eier himmel og jord!
20 Og lovet være den høieste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram gav ham tiende av alt.
21 Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi mig folket, og ta du godset!
22 Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høieste Gud, som eier himmel og jord:
23 Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, forat du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.
24 Jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, Aner, Eskol og Mamre - la dem få sin del.
17 Bli også I mine efterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer saledes som I har oss til forbillede!
18 For mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med tårer sier er fiender av Kristi kors,
19 hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting.
20 For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser,