Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

19 Til sangmesteren; en salme av David.

² Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.

³ Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap.

⁴ Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres^[a] røst.

⁵ Over all jorden utgår deres målesnor^[b], og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem.

⁶ Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane.

⁷ Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete.

⁸ Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis;

⁹ Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene;

¹⁰ Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen.

¹¹ De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene.

¹² Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.

¹³ Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!

¹⁴ Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser.

¹⁵ La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser!

¹⁰ Seks år skal du så ditt land til og høste dets grøde;

¹¹ men i det syvende år skal du la det hvile og ligge, så de fattige blandt ditt folk kan ete derav, og hvad de levner, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær.

¹² Seks dager skal du gjøre din gjerning; men på den syvende dag skal du hvile, så din okse og ditt asen kan ha ro, og din trælkvinnes sønn og den fremmede får hvile sig ut.

¹³ I alt det jeg har sagt til eder, skal I ta eder i vare. Andre guders navn skal I ikke nevne; slikt skal ikke høres av din munn.

⁴⁰ Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten.

⁴¹ Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea?

⁴² Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var?

⁴³ Det blev da splid iblandt folket for hans skyld.

⁴⁴ Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham.

⁴⁵ Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit?

⁴⁶ Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann.

⁴⁷ Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre?

⁴⁸ Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne?

⁴⁹ Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet.

⁵⁰ Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem:

⁵¹ Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort?

⁵² De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea!