Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

¹⁰⁵ Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

¹⁰⁶ Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.

¹⁰⁷ Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!

¹⁰⁸ La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!

¹⁰⁹ Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.

¹¹⁰ De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.

¹¹¹ Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.

¹¹² Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.

23 Da sendte kongen bud efter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samledes hos ham.

² Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus.

³ Og kongen stod på forhøiningen og gjorde den pakt for Herrens åsyn at de skulde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at de skulde holde denne pakts ord, de som var skrevet i denne bok. Og alt folket trådte inn i pakten.

⁴ Så bød kongen ypperstepresten Hilkias og prestene av annen rang og vokterne ved dørtreskelen å føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var gjort til Ba'al og Astarte og til hele himmelens hær; og han brente dem op utenfor Jerusalem på Kidron-markene og lot støvet av dem føre til Betel^[a].

⁵ Han avsatte de prester som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilleder og hele himmelens hær.

⁶ Han tok Astarte-billedet ut av Herrens hus og lot det føre utenfor Jerusalem til Kidron-dalen og brenne op i Kidron-dalen og knuse til støv; og han kastet støvet av det på de ringe folks graver.

⁷ Han rev ned tempel-bolernes^[b] huser, som lå like ved Herrens hus, hvor kvinnene vevde småtelt for Astarte.

⁸ Han lot alle prestene komme fra Judas byer og gjorde de hauger urene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'erseba, og han brøt ned haugene ved portene, både den som lå ved inngangen til byhøvedsmannen Josvas port, og den som lå til venstre ved byporten.

²¹ Og kongen bød alt folket: Hold påske for Herren eders Gud, således som skrevet er i denne paktens bok!

²² For en påske som denne var ikke blitt holdt fra den tid da dommerne dømte Israel, heller ikke i hele den tid det hadde vært konger i Israel og Juda.

²³ Det var først i kong Josias' attende år at en sådan påske blev holdt for Herren i Jerusalem.

²⁴ Også dødningemanerne og sannsigerne og husgudene og de motbydelige avguder og alle de vederstyggeligheter som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, utryddet Josias for å holde lovens ord som var skrevet i den bok presten Hilkias hadde funnet i Herrens hus.

²⁵ Det hadde aldri før vært nogen konge som han, nogen som således hadde omvendt sig til Herren av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin styrke efter hele Mose lov, og efter ham opstod det ingen som han.

4 Derfor, da vi har denne tjeneste, eftersom vi har fått miskunn, så taper vi ikke motet;

² men vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke frem med list, heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å kunngjøre sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn.

³ Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blandt dem som går fortapt,

⁴ i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem.

⁵ For vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner Kristus Jesus som Herre, oss derimot som eders tjenere for Jesu skyld.

⁶ For Gud, som bød at lys skulde skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss.

⁷ Men vi har denne skatt i lerkar, forat den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss,

⁸ idet vi alltid er i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende,

⁹ forfulgt, men ikke opgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort -

¹⁰ alltid bærende Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme.

¹¹ For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød.

¹² Således er da døden virksom i oss, men livet i eder.