Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
44 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
3 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
4 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
5 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
6 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
7 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
8 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
9 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
10 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
11 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
12 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
13 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
14 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
15 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
16 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
17 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
18 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
19 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
20 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
21 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
22 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
23 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
24 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
25 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
26 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
27 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!
14 Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne,
15 og så snart hun kommer derfra, vil jeg gi henne hennes vingårder igjen og gjøre Akors dal[a] til en håpets dør for henne; og hun skal takke der[b], som i sin ungdoms dager, som den dag hun drog op fra Egyptens land.
16 Og det skal skje på den dag, sier Herren, at du skal rope: Min mann! Og du skal ikke mere rope til mig: Min Ba'al!
17 Og jeg vil ta Ba'alenes navn bort fra hennes munn, og de skal ikke mere nevnes ved navn.
18 Og jeg vil den dag gjøre en pakt for dem med markens dyr og himmelens fugler og jordens kryp; og bue og sverd og krig vil jeg sønderbryte og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo i trygghet.
19 Og jeg vil trolove mig med dig for evig tid; jeg vil trolove mig med dig i rettferdighet og rett, i miskunhet og barmhjertighet,
20 og jeg vil trolove mig med dig i trofasthet, og du skal kjenne Herren.
21 Og det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren, jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden,
22 og jorden skal bønnhøre kornet og mosten og oljen, og de skal bønnhøre Jisre'el.
23 Og jeg vil plante henne[c] for mig i landet og miskunne mig over Lo-Ruhama, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og det skal svare: Min Gud!
3 Og Herren sa til mig: Gå atter bort og elsk en kvinne som er elsket av sin venn og allikevel driver hor, likesom Herren elsker Israels barn, men de vender sig til andre guder og elsker rosinkaker[d]!
2 Da kjøpte jeg mig en slik kvinne for femten sekel sølv og en homer bygg og en letek[e] bygg.
3 Og jeg sa til henne: I mange dager skal du få sitte alene, uten å drive hor og uten å ha med nogen mann å gjøre; og jeg skal bære mig likedan at mot dig.
4 For i mange dager skal Israels barn sitte uten konge og fyrste, uten offer og billedstøtte, uten livkjortel og husguder.
5 Derefter skal Israels barn vende om og søke Herren sin Gud og David sin konge, og bevende skal de søke Herren og hans gaver i de siste dager[f].
16 La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat;
17 disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til.
18 La ingen frarøve eder kamp-prisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn
19 og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst.
20 Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud:
21 Ta ikke! smak ikke! rør ikke!
22 - ting som dog alle sammen er bestemt til å fortæres ved bruken - efter menneskenes bud og lærdommer,
23 som vel har ord for visdom ved selvvalgt dyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet, ikke ved noget som er ære verdt, bare til mettelse for kjødet?
3 Er I da opreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høire hånd!