Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

113 Halleluja! Lov, I Herrens tjenere, lov Herrens navn!

² Herrens navn være lovet fra nu av og inntil evig tid!

³ Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet.

⁴ Herren er ophøiet over alle hedninger, hans ære er over himmelen.

⁵ Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høit,

⁶ som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden,

⁷ som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet

⁸ for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster,

⁹ han som lar den ufruktbare hustru bo som glad barnemor! Halleluja!

24 Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.

² Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend,

³ så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt,

⁴ men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.

⁵ Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra?

⁶ Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit!

⁷ Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra.

⁸ Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit!

⁹ Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed.

¹⁰ Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by.

5 Tal ikke hårdt til en gammel mann, men forman ham som en far, unge menn som brødre,

² gamle kvinner som mødre, unge som søstre, i all renhet!

³ Hedre enker som virkelig er enker!

⁴ Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse først lære å vise sin gudsfrykt mot sin egen slekt og gi sine foreldre vederlag; for dette er tekkelig i Guds øine.

⁵ Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud og blir ved i bønn og påkallelse natt og dag;

⁶ men den som lever efter sine lyster, er levende død.

⁷ Og dette skal du byde, forat de kan være ulastelige.

⁸ Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.