Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

¹⁵ En profet av din midte, av dine brødre, likesom mig, skal Herren din Gud opreise dig; på ham skal I høre -

¹⁶ aldeles som du bad Herren din Gud om ved Horeb den dag I var samlet der og du sa: Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst, og denne store ild kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø.

¹⁷ Da sa Herren til mig: De har talt vel i det de har sagt.

¹⁸ En profet vil jeg opreise for dem av deres brødres midte, likesom dig, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham.

¹⁹ Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det.

²⁰ Men den profet som i overmot drister sig til å tale noget i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profet skal dø.

111 Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de opriktiges råd og i menigheten.

² Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem.

³ Høihet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast evindelig.

⁴ Han har sørget for at hans undergjerninger ihukommes; Herren er nådig og barmhjertig.

⁵ Han har gitt dem føde som frykter ham; han kommer sin pakt i hu evindelig.

⁶ Han har kunngjort sine gjerningers kraft for sitt folk idet han har gitt dem hedningers arv.

⁷ Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste;

⁸ de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet.

⁹ Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig tid; hans navn er hellig og forferdelig.

¹⁰ Å frykte Herren er begynnelsen til visdom; god forstand har alle de som gjør derefter. Hans pris varer til evig tid.

8 Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;

² om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;

³ men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.

⁴ Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.

⁵ For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -

⁶ så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

⁷ Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.

⁸ Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.

⁹ Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!

¹⁰ For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?

¹¹ da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!

¹² Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.

¹³ Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.

²¹ Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.

²² Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

²³ Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:

²⁴ Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!

²⁵ Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!

²⁶ Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.

²⁷ Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!

²⁸ Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.