Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

95 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

² La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

³ For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

⁴ han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

⁵ han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

⁶ Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

⁷ For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

⁸ Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

⁹ hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

¹⁰ Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

¹¹ Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.

16 Så brøt de op fra Elim, og den femtende dag i den annen måned efterat de hadde draget ut av Egyptens land, kom hele Israels barns menighet til ørkenen Sin, som ligger mellem Elim og Sinai.

² Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

³ Og Israels barn sa til dem: Å, om vi var død for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi blev mette! For I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger.

⁴ Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la regne ned brød fra himmelen til eder, og folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger; således vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke.

⁵ Og på den sjette dag skal de lage til det som de har hatt med hjem, og det skal være dobbelt så meget som det de ellers sanker for hver dag.

⁶ Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: Iaften skal I kjenne at det er Herren som har ført eder ut av Egyptens land,

⁷ og imorgen skal I få se Herrens herlighet, fordi han har hørt hvorledes I knurrer mot ham; for hvad er vi, at I knurrer mot oss?

⁸ Så sa Moses: I skal få se det når Herren iaften gir eder kjøtt å ete og imorgen brød, så I blir mette; for Herren har hørt hvorledes I knurrer og murrer mot ham; for hvad er vel vi? Det er ikke mot oss I knurrer, men mot Herren.

¹⁵ Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning;

¹⁶ for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham,

¹⁷ og han er før alle ting, og alle ting står ved ham.

¹⁸ Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste;

¹⁹ for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham,

²⁰ og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene.

²¹ Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger,

²² eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn,

²³ så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for.