Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

⁴⁶ Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

⁴⁷ og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

⁴⁸ han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

⁴⁹ fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

⁵⁰ og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

⁵¹ Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

⁵² han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

⁵³ hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

⁵⁴ Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

⁵⁵ - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

2 Og Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder sig i Herren, høit er mitt horn i Herren, vidt oplatt min munn mot mine fiender, for jeg gleder mig over din frelse.

² Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten dig, og det er ingen klippe som vår Gud.

³ Tal ikke så mange høie ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger.

⁴ Kjempenes bue brytes, og de snublende omgjorder sig med kraft.

⁵ De mette lar sig leie for brød, og de hungrige hører op å hungre; endog den ufruktbare føder syv barn, og den som er rik på sønner, visner bort.

⁶ Herren døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører op derfra.

⁷ Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han ophøier;

⁸ han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike.

⁹ Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen kraft er mannen sterk.

¹⁰ Forferdes skal hver den som strider mot Herren; over ham lar han det tordne i himmelen. Herren dømmer jordens ender, og han vil gi sin konge styrke og ophøie sin salvedes horn.

11 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:

² Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!

³ Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.

⁴ Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.

⁵ Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?

⁶ Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.

⁷ Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.

⁸ Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.

⁹ Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!

¹⁰ Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!

¹¹ Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.