Revised Common Lectionary (Complementary)

123 En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!

² Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.

³ Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;

⁴ rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.

20 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

² Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;

³ hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.

⁴ Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,

⁵ at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?

⁶ Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,

⁷ så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?

⁸ Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.

⁹ Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.

¹⁰ Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.

¹¹ Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.

¹⁶ For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øienvidner til hans storhet.

¹⁷ For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den ophøiede herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag,

¹⁸ og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg.

¹⁹ Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i eders hjerter,

²⁰ idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning;

²¹ for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.