Revised Common Lectionary (Complementary)
15 En salme av David. Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg?
2 Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte,
3 som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin næste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær,
4 den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren, som sverger sig selv til skade og ikke bryter sitt ord,
5 den som ikke låner sine penger ut mot rente[a] og ikke tar gave mot den uskyldige. Den dette gjør, skal ikke rokkes evindelig.
13 Så drog Abram fra Egypten op til sydlandet med sin hustru og alt det han eide, og Lot var med ham.
2 Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull.
3 Og han drog i dagsreiser fra sydlandet, til han kom til Betel, til det sted hvor hans telt før hadde vært, mellem Betel og Ai,
4 der hvor det alter var som han hadde bygget første gang han var der; og der påkalte Abram Herrens navn.
5 Men også Lot, som drog med Abram, hadde småfe og storfe og telt.
6 Og landet kunde ikke rumme dem, så de kunde bo sammen; for deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen.
7 Så blev det trette mellem Abrams hyrder og Lots hyrder; og kana'anittene og ferisittene bodde dengang i landet.
8 Da sa Abram til Lot: Kjære, la det ikke være trette mellem mig og dig og mellem mine hyrder og dine hyrder! Vi er jo brødre.
9 Ligger ikke hele landet åpent for dig? Skill dig heller fra mig! Drar du til venstre, vil jeg dra til høire, og drar du til høire, vil jeg dra til venstre.
10 Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land - det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra.
11 Og Lot valgte for sig hele Jordan-sletten. Så drog Lot østover, og de skiltes fra hverandre.
12 Abram blev boende i Kana'ans land, og Lot bodde i byene på sletten og drog med sine telt like bort til Sodoma.
13 Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren.
14 Og Herren sa til Abram efterat Lot hadde skilt sig fra ham: Løft dine øine og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot syd og mot øst og mot vest!
15 For hele det land du ser, vil jeg gi dig og din ætt til evig tid.
16 Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan nogen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles.
17 Stå op, og dra gjennem landet så langt og så bredt som det er! For dig vil jeg gi det.
18 Og Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinte-lund i Hebron; der bosatte han sig, og han bygget der et alter for Herren.
14 Derfor altså bøier jeg mine knær for Faderen,
15 som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden,
16 at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske,
17 at Kristus må bo ved troen i eders hjerter,
18 så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er,
19 og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde.
20 Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss,
21 ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennem alle slekter i alle evigheter! Amen.