Revised Common Lectionary (Complementary)

16 En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.

² Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -

³ idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

⁴ Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre^[a]; jeg vil ikke utgyde deres^[b] drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber^[c].

⁵ Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.

⁶ En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.

⁷ Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.

⁸ Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.

⁹ Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære^[d] fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet.

¹⁰ For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.

¹¹ Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.

²² Og Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem; og så steg han ned, efterat han hadde ofret syndofferet og brennofferet og takkofferet.

²³ Derefter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt, og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele folket,

²⁴ og det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret; og hele folket så det, og de ropte høit av glede og falt ned på sitt ansikt.

10 Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem.

² Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.

³ Da sa Moses til Aron: Dette var det Herren talte om da han sa: På dem som står mig nær, vil jeg åpenbare min hellighet, og for alt folkets åsyn vil jeg forherlige mig. Og Aron tidde.

⁴ Men Moses kalte på Misael og Elsafan, sønner av Arons farbror Ussiel, og sa til dem: Tred frem og bær eders brødre bort fra helligdommen og utenfor leiren!

⁵ Og de trådte frem og bar dem i deres kjortler utenfor leiren, som Moses hadde sagt.

⁶ Da sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: I skal ikke rake eders hoder og ikke sønderrive eders klær, forat I ikke skal dø, og forat han^[a] ikke skal vredes på hele menigheten; men eders brødre, hele Israels hus, skal gråte over denne brand som Herren har optendt.

⁷ Og I skal ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt, forat I ikke skal dø; for Herrens salvings-olje er på eder. Og de gjorde som Moses sa.

⁸ Og Herren talte til Aron og sa:

⁹ Vin eller sterk drikk skal hverken du eller dine sønner drikke når I går inn i sammenkomstens telt, forat I ikke skal dø - det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt -

¹⁰ så I kan gjøre forskjell mellem hellig og vanhellig, mellem urent og rent,

¹¹ og lære Israels barn alle de lover som Herren har kunngjort dem ved Moses.

⁵ Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv! Eller kjenner I ikke eder selv at Kristus Jesus er i eder? det måtte da være at I ikke holder prøve.

⁶ Men jeg håper at I skal få kjenne at vi ikke er de som ikke holder prøve.

⁷ Dog beder vi til Gud at I ikke må gjøre noget ondt, ikke forat vi skal vise oss å holde prøve, men forat I må gjøre det gode, vi derimot være som de som ikke holder prøve;

⁸ for vi makter ikke noget mot sannheten, men bare for sannheten.

⁹ For vi gleder oss når vi er skrøpelige, I derimot sterke; dette beder vi og om, at I må bli fullkomne.

¹⁰ Derfor skriver jeg dette i mitt fravær, forat jeg ikke under mitt nærvær skal fare strengt frem efter den makt som Herren har gitt mig til å opbygge og ikke til å nedbryte.