Revised Common Lectionary (Complementary)

⁴¹ La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord!

⁴² Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord.

⁴³ Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer.

⁴⁴ Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid.

⁴⁵ La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger.

⁴⁶ Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme.

⁴⁷ Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker.

⁴⁸ Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter.

6 Dette er de bud, de lover og de forskrifter som Herren eders Gud har befalt mig å lære eder, og som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie -

² forat du skal frykte Herren din Gud og ta vare på alle hans lover og bud, som jeg byder dig, både du og din sønn og din sønnesønn, alle ditt livs dager, og forat dine dager må bli mange.

³ Så hør, Israel, og akt vel på å holde dem, så det må gå dig vel, og I må økes og bli tallrike, således som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig - i et land som flyter med melk og honning.

⁴ Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.

⁵ Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt.

⁶ Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte.

⁷ Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op.

⁸ Og du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne.

⁹ Og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.

²⁰ Når din sønn i fremtiden spør dig og sier: Hvorledes er det med de vidnesbyrd og de forskrifter og de bud som Herren vår Gud har gitt eder?

²¹ da skal du si til ham: Vi var træler hos Farao i Egypten; men Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd.

²² Og Herren gjorde store og ødeleggende tegn og under på egypterne, på Farao og på hele hans hus for våre øine.

²³ Men oss førte han ut derfra for å føre oss inn i det land han hadde tilsvoret våre fedre, og gi oss det.

²⁴ Og Herren bød oss å holde alle disse lover, å frykte Herren vår Gud, forat det skulde gå oss vel alle dager, og han holde oss i live, som det er gått til denne dag.

²⁵ Og det skal tjene oss til rettferdighet, når vi akter vel på å holde alle disse bud for Herrens, vår Guds åsyn, således som han bød oss.

⁸ Visselig, dersom I opfyller den kongelige lov efter Skriften: Du skal elske din næste som dig selv, da gjør I vel;

⁹ men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere.

¹⁰ For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle.

¹¹ For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter.

¹² Tal så og gjør så som de som skal dømmes efter frihetens lov!

¹³ For dommen skal være ubarmhjertlg mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen.