Revised Common Lectionary (Complementary)

¹²¹ Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig.

¹²² Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig!

¹²³ Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord.

¹²⁴ Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter!

¹²⁵ Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd!

¹²⁶ Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov.

¹²⁷ Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull.

¹²⁸ Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti.

¹⁶ På den tid kom det to skjøger og trådte frem for kongen.

¹⁷ Og den ene kvinne sa: Hør på mig, herre! Jeg og denne kvinne bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne.

¹⁸ Og den tredje dag efterat jeg hadde født, fødte også denne kvinne et barn. Der var vi nu sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset; bare vi to var i huset.

¹⁹ Om natten døde sønnen til denne kvinne fordi hun hadde ligget på ham;

²⁰ og hun stod op midt om natten og tok min sønn fra min side, mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm.

²¹ Da jeg så stod op om morgenen for å gi min sønn die, fikk jeg se at han var død; men da jeg om morgenen så nøiere på ham, da var det ikke min sønn, den som jeg hadde født.

²² Da sa den andre kvinne: Nei, den som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Men den første sa: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min. Således talte de mens de stod for kongen.

²³ Da sa kongen: Den ene sier: Denne som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Og den andre sier: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min.

²⁴ Så sa kongen: Hent mig et sverd! Og de kom med et sverd og bar det frem for kongen.

²⁵ Da sa kongen: Hugg det levende barn i to stykker og gi den ene halvdel til den ene og den andre halvdel til den andre!

²⁶ Da sa den kvinne som var mor til det levende barn, til kongen - for hennes hjerte brente for hennes barn - hun sa: Hør på mig, herre! Gi henne det levende barn og drep det for all ting ikke! Men den andre sa: Hverken jeg eller du skal ha det; hugg bare til!

²⁷ Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barn og drep det ikke! Hun er dets mor.

²⁸ Hele Israel fikk høre om den dom kongen hadde felt, og de hadde ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så at han dømte rett.

¹³ Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet!

¹⁴ Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!

¹⁵ Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk;

¹⁶ for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er.

¹⁷ Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.

¹⁸ Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.