Revised Common Lectionary (Complementary)

36 Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David.

² Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste^[a]. Det er ikke gudsfrykt for hans øine.

³ For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham^[b].

⁴ Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt.

⁵ Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke.

⁶ Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene.

⁷ Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre!

⁸ Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge.

⁹ De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke.

¹⁰ For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.

¹¹ La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet.

¹² La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort!

¹³ Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig.

43 Og da de hadde brukt op det korn de hadde hentet fra Egypten, sa deres far til dem: Dra atter avsted og kjøp oss litt korn!

² Men Juda sa til ham: Mannen sa så alvorlig til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med.

³ Dersom du vil sende vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe korn til dig.

⁴ Men dersom du ikke vil sende ham, vil vi ikke dra ned; for mannen sa til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med.

⁵ Da sa Israel: Hvorfor har I gjort så ille mot mig og fortalt mannen at I har ennu en bror?

⁶ De svarte: Mannen spurte oss nøie ut både om oss og om vår ætt og sa: Lever eders far ennu? Har I nogen bror? Og vi svarte ham efter som han spurte; kunde vi vel vite at han vilde si: Kom her ned med eders bror?

⁷ Og Juda sa til Israel, sin far: Send gutten med mig I Så vil vi gjøre oss rede og dra avsted, så vi kan leve og ikke skal dø, både vi og du og våre små barn.

⁸ Jeg skal svare for ham, av mig kan du kreve ham; dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig og stiller ham for ditt ansikt, da vil jeg være din skyldner alle mine dager;

⁹ for dersom vi ikke hadde dryget så lenge, da kunde vi nu to ganger vært her igjen.

¹⁰ Da sa Israel, deres far, til dem: Skal det nu så være, så gjør som jeg sier: Ta i eders sekker av alt det ypperste landet eier, og ha det med til mannen som gave, litt balsam og litt honning, krydderier og ladanum, pistasienøtter og mandler,

¹¹ og ta dobbelt så mange penger med eder, for de penger som kom igjen og lå øverst i eders sekker, må I ha med tilbake; kanskje det var en feiltagelse.

¹² Ta så eders bror med, og gjør eder rede og dra tilbake til mannen!

¹³ Og den allmektige Gud la eder finne barmhjertighet hos mannen, så han lar eders andre bror og Benjamin dra hjem igjen med eder; og jeg - skal jeg være barnløs, så får jeg være barnløs!

¹⁴ Så tok mennene denne gave, og de tok dobbelte penger med sig, og Benjamin; og de gjorde sig rede og drog ned til Egypten og trådte frem for Josef.

¹⁵ Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til den som forestod hans hus: Før mennene inn i huset og la slakte og lage til; for mennene skal ete til middag hos mig.

6 I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.

² Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;

³ utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;

⁴ vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.

⁵ Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;

⁶ dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.

⁷ Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen.