New Testament in a Year
Det jødiske rådet vil dømme Jesus til døden
27 Tidlig neste morgen samlet alle øversteprestene og folkets ledere seg igjen. De bestemte at de ville forsøke å få Jesus henrettet. 2 De bandt Jesus, førte han bort og overlot ham til Pilatus, som var romersk landshøvding.[a]
Judas tar sitt eget liv
3 Da Judas, han som hadde forrådt Jesus, så at de hadde dømt ham til døden, angret han på det han hadde gjort. Han gikk tilbake til øversteprestene og folkets ledere med de 30 sølvmyntene og sa: 4 ”Jeg har syndet, for jeg har forrådt et uskyldig menneske.”
”Jaha, og hva har det med oss å gjøre?” svarte de. ”Det er vel ditt problem.”
5 Da kastet Judas pengene på gulvet i templet og gikk bort og hengte seg. 6 Men øversteprestene samlet sammen pengene og sa: ”Vi kan ikke legge dem i offerkisten, etter som Moseloven[b] forbyr oss å ta imot penger som er betalt for et mord.” 7 Etter en lang diskusjon bestemte de seg i stedet for å kjøpe åkeren til en pottemaker, som etter dette er blitt brukt som gravplass for fremmede som dør under opphold i Jerusalem. 8 Det er derfor denne åkeren fortsatt blir kalt ”Blodåkeren”. 9 Og gjennom dette ble det til virkelighet som Gud hadde forutsagt ved profeten Jeremia: ”De tok de 30 sølvmyntene, den prisen som han ble verdsatt til av Israels folk, 10 og kjøpte åkeren av en pottemaker, slik som Herren ga meg befaling om.”[c]
Jesus blir forhørt av Pilatus
11 Jesus ble nå stilt fram for Pilatus, den romerske landshøvdingen. Og Pilatus spurte ham: ”Er du jødenes konge?”
Jesus svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
12 Men da øversteprestene og folkets ledere begynte å anklage ham, sto Jesus helt taus.
13 ”Hører du ikke det de anklager deg for?” undret Pilatus.
14 Men til stor forbauselse for landshøvdingen svarte ikke Jesus på et eneste spørsmål.
Pilatus dømmer Jesus til døden
15 Ved påskehøytiden[d] brukte alltid landshøvdingen å frigi en fange, hvem som helst som jødene ville ha fri. 16 Nettopp nå satt det en virkelig beryktet forbryter i fengslet. Han het Barabbas[e]. 17 Da folket samlet seg utenfor huset til Pilatus denne morgenen, spurte han dem: ”Hvem skal jeg slippe fri, Barabbas, eller Jesus som blir kalt Messias, den lovede kongen?” 18 Pilatus visste nemlig inderlig vel at de religiøse lederne bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
19 Mens Pilatus satt på dommersetet, fikk han en beskjed fra kona si, som advarte ham: ”La denne uskyldige mannen være i fred, for jeg har hatt noen fryktelige mareritt i natt for hans skyld.”
20 Men øversteprestene og folkets ledere hadde overtalt folket til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri og at Jesus skulle bli drept. 21 Da Pilatus for andre gangen spurte: ”Hvem av disse to skal jeg slippe fri?” ropte folket: ”Barabbas!”
22 ”Hva skal jeg da gjøre med Jesus som blir kalt Messias?” undret Pilatus.
”Få han spikret fast på et kors!” skrek de.
23 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.
Da ropte de enda høyere: ”Få ham spikret fast på et kors!”
24 Da Pilatus til slutt innså at ingenting hjalp, og at folket når som helst kunne sette i gang et oppløp, ba han om et fat med vann. Så vasket han hendene sine i påsyn av folkemassen og sa: ”Jeg er uskyldig i denne mannens død. Ansvaret er deres!”
25 Folket skrek tilbake: ”Vi og våre barn tar på oss ansvaret!”[f]
26 Da ga Pilatus etter og løslot Barabbas, men Jesus lot han piske og overlot ham etterpå til soldatene sine for at de skulle føre ham bort og spikre ham fast på korset.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.