New Testament in a Year

³⁰ Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.

³¹ Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.

³² Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.

³³ Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.

³⁴ Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.

³⁵ Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;

³⁶ la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!

³⁷ Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?

³⁸ Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.

³⁹ Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.

⁴⁰ Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.

⁴¹ Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.

⁴² Og de åt alle og blev mette;

⁴³ og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.

⁴⁴ Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.

⁴⁵ Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.

⁴⁶ Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.

⁴⁷ Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.

⁴⁸ Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.

⁴⁹ Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;

⁵⁰ for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!

⁵¹ Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.

⁵² For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.

⁵³ Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.

⁵⁴ Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,

⁵⁵ og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.

⁵⁶ Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.