Chronological

Disiplene plukker aks på hviledagen

12 På en hviledag^[a] gikk Jesus og disiplene langs noen kornåkrer. Disiplene var sultne og begynte å plukke aks for å spise.

² Noen fariseere^[b] fikk se det og protesterte: ”Se hva de gjør! Det er jo forbudt å høste på hviledagen i følge Moseloven^[c].”

³ Jesus sa til dem: ”Har dere aldri lest om det kong David gjorde da han og mennene som fulgte han, ble sultne?^{[d] 4} Han gikk inn i Guds hus, og både han og de som var med ham spiste av de spesielle brødene som bare prestene har lov til å spise. De brøt også loven. ⁵ Har dere heller ikke lest i loven at prestene som gjør tjeneste i templet, får arbeide på hviledagen? ⁶ Jeg kan forsikre dere at her finnes en som er større enn templet! ⁷ Dersom dere forsto det som menes med ordene: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg’^[e], da ville dere ikke dømme dem som er uskyldige. ⁸ For jeg, Menneskesønnen^[f], har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”

Jesus helbreder en syk på hviledagen

⁹ Litt etter gikk Jesus videre og kom inn i synagogen deres^[g]. ¹⁰ Der fikk han se en mann som hadde en handikappet hånd. Fariseerne^[h] spurte ham da: ”Tillater Moseloven^[i] at noen kan bli helbredet på hviledagen^[j]?” De håpet naturligvis at han skulle svare ”ja”, for da kunne de få noe å anklage ham for. ¹¹ Han svarte: ”Om noen av dere har en sau og den faller i en grøft på hviledagen, griper han ikke da inn og drar opp sauen samme dagen? Selvfølgelig gjør han det! ¹² Tenk på hvor mye mer verd et menneske er, enn en sau! Det er altså tillatt å gjøre godt på hviledagen.” ¹³ Så sa han til mannen: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk, og like sterk som den andre!

¹⁴ Fariseerne gikk ut og begynte å legge opp planer om hvordan de kunne få Jesus arrestert og drept.

Guds tjenere

¹⁵ Da Jesus fikk greie på dette, dro han bort fra stedet der. Mange mennesker fulgte etter ham, og han helbredet alle de som var syke blant dem. ¹⁶ For ikke å vekke mistanker om hvem han var, forbød han dem strengt å fortelle om det som skjedde. ¹⁷ Gjennom dette ble det som Gud hadde sagt ved profeten Jesaja, til virkelighet:

Jesus helbreder en mann på hviledagen

3 En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge^[a]. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.

² Etter som det var hviledag^[b], holdt fariseerne^[c] skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.

³ Jesus sa til mannen med den handikappede hånden: ”Reis deg og kom fram til meg.” ⁴ Så spurte han fariseerne: ”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven^[d]? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham. ⁵ Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han: ”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!

⁶ Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes^[e], om å få Jesus arrestert og drept.

Mye folk følger Jesus

^7-8 Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.

⁹ Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet. ¹⁰ Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.

¹¹ Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte: ”Du er Guds sønn!” ¹² Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.

Jesus velger ut sine tolv nærmeste disipler

¹³ Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham, ¹⁴ valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket. ¹⁵ Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.^{[f] 16} De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter, ¹⁷ Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte ”tordensønnene”, ¹⁸ Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon ”seloten”^{[g] 19} og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.

Jesus blir beskyldt for å være besatt av djevelen

²⁰ Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise. ²¹ Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham. ”Han er gått fra vettet!” sa de.

²² Men de skriftlærde^[h] som hadde kommet fra Jerusalem, sa: ”Han er besatt av Satan^[i], høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”

²³ Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa: ”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder? ²⁴ Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under. ²⁵ Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet. ²⁶ Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han. ²⁷ Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.

²⁸ En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott^[j] mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter. ²⁹ Men den som håner og spotter Guds Hellige Ånd, kan aldri få tilgivelse. Det er en utilgivelig synd.”

³⁰ Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.

Jesu ekte familie

^31-32 Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut.

De som satt rundt Jesus, sa til han: ”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.” ³³ Men han svarte: ”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?” ³⁴ Han så på dem som satt rundt seg og sa: ”Dette er moren min og søsknene mine. ³⁵ Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”

Disiplene plukker aks på hviledagen

6 En hviledag^[a], da Jesus og disiplene gikk langs noen kornåkrer, nappet disiplene av noen aks og gned mellom hendene for å kunne spise kornet.

² Men noen av fariseerne^[b] sa: ”Hvorfor gjør dere dette? Det er jo forbudt i Moseloven^[c] å høste på hviledagen.”

³ Da svarte Jesus: ”Har dere aldri lest hva kong David gjorde da han og mennene hans ble sultne?^{[d] 4} Han gikk inn i Guds hus og spiste av det spesielle brødet som bare prestene har lov til å spise av og delte også ut til de andre. Dette var jo også et brudd på loven.” ⁵ Videre sa Jesus til fariseerne: ”Jeg, Menneskesønnen^[e], har rett til å avgjøre hva som er tillatt på hviledagen.”

Jesus helbreder en mann på hviledagen

⁶ En annen hviledag^[f] underviste Jesus i synagogen^[g]. Der satt det en mann som var handikappet i sin høyre hånd. ⁷ De skriftlærde^[h] og fariseerne^[i] holdt skarpt oppsyn med Jesus. Ville han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.

⁸ Jesus forsto godt hva de tenkte. Derfor sa han til mannen med den handikappede hånden: ”Reis deg og kom fram så alle kan se deg.” Mannen gjorde som Jesus sa.

⁹ Så vendte Jesus seg til fariseerne og de skriftlærde og sa: ”La meg få spørre dere om en ting: Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven^[j]? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi drepe noen?” ¹⁰ Etter tur satte han øynene i en etter en av tilskuerne, og sa til mannen: ”Rekk hånden din fram.” Da mannen gjorde det, ble hånden normal igjen! ¹¹ Motstanderne av Jesus ble rasende og begynte å prate med hverandre om hvordan de kunne få ryddet ham av veien.

Jesus velger ut sine tolv nærmeste disipler

¹² Noen dager seinere gikk Jesus opp på et fjell for å be. Han ba hele natten. ¹³ Da det lysnet av dag, kalte han sammen disiplene og valgte ut tolv til å bli hans nærmeste disipler^[k]. ¹⁴ Det var: Simon, som han ga navnet Peter, Simon sin bror Andreas, Jakob, Johannes, Filip, Bartolomeus, ¹⁵ Matteus, Tomas, sønnen til Alfeus som het Jakob, Simon, som ble kalt ”den ivrige”^[l], ¹⁶ Jakob sønnen sin Judas og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.

Mye folk følger Jesus

¹⁷ Da Jesus hadde kommet ned fra fjellet sammen med sine tolv utvalgte disipler, stanset de på en stor slette. Der hadde mange av disiplene fra den videre kretsen samlet seg. En stor folkemasse fra hele Judea og Jerusalem og fra kysten nær Tyrus og Sidon^{[m] 18} hadde kommet for å høre ham og for å bli helbredet fra sykdommene sine. Jesus drev ut mange onde ånder. ¹⁹ Alle forsøkte å røre ved ham, etter som det gikk ut en kraft fra ham som gjorde folk friske.

Virkelig lykke

²⁰ Han vendte seg til disiplene og sa:

²² Ja, dere er lykkelige når de hater dere, tar avstand fra dere, håner dere og taler dårlig om dere fordi dere er disipler av meg, Menneskesønnen^[q]. ²³ Gled dere når dette skjer! Ja, dans av glede, for Gud skal lønne dere. Husk på at profetene som før i tiden bar fram Guds budskap^[r], ble like dårlig behandlet av forfedrene.

Om å elske fiendene sine

²⁷ Men til dere som vil høre på det jeg sier, har jeg dette å fortelle: Elsk fiendene deres. Gjør godt mot dem som hater dere. ²⁸ Be om at Gud skal gi alt godt til dem som forbanner dere, og be om at han skal hjelpe dem som håner dere.

²⁹ Slår noen deg på det ene kinnet, da vend også det andre til! Vil noen ta ditt yterplagg, da la ham også få skjorten. ³⁰ Gi til alle som ber deg, og om noen tar det som er ditt, da krev det ikke tilbake. ³¹ Dere skal behandle andre slik som dere vil at de skal behandle dere.

³² Dersom dere bare elsker dem som elsker dere, er dere da verd noe ekstra ros og ære for det? Selv onde mennesker elsker jo dem som gir kjærlighet tilbake. ³³ Dersom dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, er det noe så ekstra med det? Det gjør jo de onde menneskene også! ³⁴ Dersom dere låner ut penger til dem som kan betale tilbake, er det noe som dere bør takkes så veldig ydmykt for? Selv onde mennesker låner jo ut til sine venner om de bare får pengene sine igjen.

³⁵ Nei, elsk fiendene deres og gjør godt mot dem. Lån ut pengene deres uten å bekymre dere for om dere får de tilbake. Da vil Gud lønne dere. Dere handler da som ekte barn av Gud, for han er selv god også mot dem som er utakknemlige og onde.

³⁶ Vis samme medfølelse mot dine medmennesker som deres Far i himmelen gjør, han som har medfølelse med alle.

Om å dømme andre

³⁷ Døm ikke andre. Da skal dere ikke selv bli dømt. Erklær ingen skyldige. Da skal ikke Gud erklære dere som skyldige. Vær beredt å tilgi. Da skal dere selv få tilgivelse. ³⁸ Dersom dere gir, kommer dere til å få. Ja, dere kommer til å få tilbake mer enn dere ga, et breddfullt mål, godt presset og ristet, slik at mye får plass. For det målet dere bruker på andre, det kommer Gud til å bruke på dere.”

³⁹ Jesus illustrerte hva han mente ved å fortelle to bilder. Han sa: ”Hvilken mening er det i at en blind leder en annen blind? Begge kommer til å falle i samme grøften. ⁴⁰ Og en disippel står ikke over sin mester, men når han er fullt utlært, kan han bli like dyktig som sin mester.

⁴¹ Hvorfor henger du deg opp i de små svakhetene som du ser hos andre, når du ikke erkjenner dine egne feil som er mye større? ⁴² Hvorfor sier du til andre: ’Kom hit så skal jeg åpne øynene på deg slik at du kan se feilene dine’, når du samtidig er blind for dine egne synder? Du falske menneske som bare later som om du er lydig mot Gud! Rett først dine egne feil! Etterpå kan du se klart og forsøke å hjelpe dine medmennesker.

Av frukten kjenner vi treet

⁴³ Et godt tre kan aldri bære dårlig frukt, og et dårlig tre kan aldri bære god frukt. ⁴⁴ Vi kjenner treet igjen på den frukten det bærer. Ingen finner fiken på tistler eller druer på tornebusker. ⁴⁵ På samme måten viser ordene fra et godt menneske den godhet som finnes i hjertet, mens ordene fra et ondt menneske avslører den ondskap som finnes i dette menneske. Munnen sier det hjertet er fullt av.

Om å bygge på sikker grunn

⁴⁶ Hvorfor kaller dere meg ’Herre’, når dere likevel ikke er lydige mot meg? ⁴⁷ Den som kommer til meg og hører undervisningen min og handler etter den, hvem han er lik skal jeg kort og klart fortelle dere. ⁴⁸ Han ligner en mann som vil bygge seg hus. Han graver så dypt at han kan legge grunnmuren på fast fjell. Når elven flommer over og vannet kaster seg mot huset, da står det fast, etter som det er bygget på sikker grunn.

⁴⁹ Men den som hører og ikke handler, han ligner en mann som bygger huset sitt direkte på jorden uten å grave noe fundament. Og når elven kaster seg mot huset, faller det straks sammen med en kjempesmell.”