Chronological
Jesus advarer mot dobbeltmoralen hos de religiøse lederne
23 Senere talte Jesus til folket og disiplene og sa: 2 ”Disse skriftlærde[a] og fariseere[b] ser det som oppgaven sin å forklare alle budene i Moseloven[c]. 3 Derfor skal dere lyde og følge det de sier, men ta dere i vare så dere ikke følger deres praktiske liv, for de snakker gjerne, men praktiserer slett ikke sine egne ord. 4 De stiller umulige krav mot dere, men gjør ikke noe for å hjelpe dere til å oppfylle dem.
5 Alt de gjør, gjør de for å vise seg fram. De går omkring med ekstra brede bønneremmer[d] på armene og setter lange minnedusker[e] på kappene sine for å vise at de er lydige mot Gud. 6 De elsker å sitte på hedersplassene ved bordet under festmåltidene, og i gudstjenestene tar de plassene på fremste rekken. 7 De vil gjerne bli hilst med respekt på torget og bli kalt ’mester’ av folket. 8 Men la aldri noen opphøye dere og kalle dere ’mester’, for bare en er deres læremester. Dere er alle søsken og står på samme nivået. 9 Kall heller ikke noen her på jorden for ’Far’, for bare en er deres Far, og det er Gud i himmelen. 10 La ingen kalle dere ’lærer’, for bare en er deres lærer, og det er Messias, den lovede kongen.
11 Den som vil bli betydningsfull blant dere, må bli tjener for de andre. 12 Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
Jesus anklager de religiøse lederne
13 Jesus fortsatte: ”Ulykken skal ramme dere skriftlærde[f] og fariseere[g], dere som er falske mennesker og bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere hindrer andre fra å gjøre Guds vilje, slik at de ikke får tilhøre Guds eget folk.[h] Selv kommer dere aldri til å bli regnet med blant dem.[i] 15 Ja, ulykken skal ramme dere, dere som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere kan reise over hav og land for å få noen til å tro på Gud, men etterpå gjør dere den arme stakkaren til et helvetes barn, dobbelt verre enn dere selv.
16 Ulykken skal ramme dere, dere som er blinde ledere! Dere påstår at om noen sverger ’ved Guds tempel’, ja, så betyr det ingenting, for den eden har dere lov til å bryte. Men om noen sverger ’ved gullet i templet’ da er det forpliktende! 17 Blinde dårer! Hva er det viktigste, gullet, eller templet som tilhører Gud og derfor gjør gullet hellig? 18 Dere sier også at om noen sverger ’ved alteret’ da betyr det ingenting, men om noen sverger ’ved gavene på alteret’ da er det forpliktende! 19 Blinde dårer! Hva er størst, gaven på alteret, eller alteret som tilhører Gud og derfor gjør gaven hellig? 20 Når dere sverger ’ved alteret’, sverger dere både ved alteret og ved alt som er på det. 21 Når dere sverger ’ved templet’, sverger dere både ved templet og ved den Gud som bor i det. 22 Når dere sverger ’ved himmelen’, sverger dere ved Guds trone og ved Gud selv.
23 Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere gir Gud en tiendedel av den minste urt blant krydderplantene, som mynte, dill og karve, men dere bryr dere ikke om det som er langt viktigere: Rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men ikke glem det som er det aller viktigste.[j] 24 Dere blinde ledere! Dere siler bort myggen, men svelger kamelene.[k]
25 Ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! På utsiden er dere like sterilt rene som de beger og fat dere vasker så grundig før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig stinker livet av griskhet og begjær. 26 Blinde fariseere! Se først til at dere får det rett med Gud på innsiden, for da vil også utsiden bli ren og fin.
27 Uykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere! Dere viser fram en fin fasade, men dere er som hvitmalte graver. De er vakre på utsiden, men innvendig er de fylt med skjelettene fra døde kropper, smuss og råttenskap. 28 Dere gjør alt for at menneskene skal tro at dere følger Guds vilje, men i virkeligheten er dere fulle av falskhet og synd.
29 Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere bygger monumenter over profetene som bar fram Guds budskap,[l] og dere smykker gravene til dem som fulgte Guds vilje. 30 Og dere sier: ’Dersom vi hadde levd på forfedrenes tid, da ville vi aldri ha drept noen profeter.’ 31 Men når dere sier dette, medgir dere at dere er etterkommere til dem som myrdet profetene.
32 Så fortsett bare med å gå i fotsporene til forfedrene deres, og gjør ferdig det de startet på! 33 Slanger, ormeyngel! Hvordan skal dere kunne unngå å bli dømt til helvede? 34 Jeg sender dere profeter som bærer fram Guds budskap, og visemenn og lærere som forklarer Skriften[m] for dere. En av dem kommer dere til å drepe og spikre fast til et kors. Andre kommer dere til å piske til blods i synagogene deres[n] og forfølge fra by til by. 35 På grunn av dette skal dere få stå til rette for alle mordene på dem som fulgte Guds vilje, helt fra Abel til Sakarja, som var sønn til Barakia, han dere myrdet mellom templet og alteret.[o] 36 Ja, jeg forsikrer dere at alle disse dommene skal ramme denne slekten som ikke vil tro.
Jesus sørger over Jerusalem
37 Å, dere Jerusalems innbyggere, dere som dreper profetene og steiner andre som Gud sender til dere med budskapet sitt.[p] Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle dere, som når en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere lot meg ikke gjøre det. 38 Nå får dere selv ta hånd om deres tempel som blir lagt øde. 39 Ja, jeg sier dere, nå får dere ikke se meg igjen før dere roper: ’Vi ærer deg, du som er sendt av Herren.[q]’ ”
Lederne stiller spørsmål ved Jesu oppdrag
20 En dag da Jesus underviste folket på tempelplassen og talte til dem om det glade budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde[a] og folkets ledere bort til ham. 2 De forlangte å få vite hvilken rett han hadde til å gjøre alt det han gjorde, og hvem som hadde gitt ham dette oppdraget.
3 ”Det skal jeg snart si dere”, sa Jesus, ”dersom bare dere først svarer meg på et annet spørsmål. 4 Hva mener dere om dette: Var døperen Johannes sin dåp fra Gud eller ikke?”
5 De begynte straks å diskutere med hverandre og sa: ”Dersom vi sier at det var på Guds befaling, da kommer han til å spørre hvorfor vi ikke trodde på ham. 6 Men om vi sier at Gud ikke hadde sendt ham, da kommer folket til å steine oss. De er jo helt overbevist om at Johannes var en profet som bar fram Guds budskap.” 7 Derfor svarte de til slutt: ”Vi vet ikke.”
8 Da sa Jesus: ”I så tilfelle sier heller ikke jeg hvem som har gitt meg i oppdrag å gjøre det jeg gjør.”
Mannen som forpaktet ut vingården sin
9 Jesus vendte seg til folket og fortalte et bilde for dem. Han sa: ”En mann plantet en vingård og forpaktet den ut til noen som dyrket druer mens han selv reiste til utlandet og var borte i mange år. 10 Da tiden for å høste var inne, sendte han en av tjenerne sine til forpakterne for å hente den delen av avlingen som var hans. Men de overfalt tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake. 11 Eieren sendte da en annen tjener, det samme gjentok seg med ham. Han ble mishandlet, forulempet og ble sendt bort uten å ha fått noe. 12 Også en tredje tjener ble sendt, men også ham skamslo de og jaget bort.
13 ’Hva skal jeg gjøre?’ sa eieren. ’Jo, nå vet jeg det! Jeg sender min egen elskede sønn. Han må de vel ha respekt for.’
14 Men da forpakterne fikk se sønnen, sa de til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’ 15 De dro sønnen ut av vingården og drepte ham.”
”Hva tror dere eieren gjør med disse forpakterne?” spurte Jesus. 16 ”Jo, han vil selv komme dit, og da henretter han de kriminelle bøllene og gir vingården til andre.”
Da folket hørte dette, protesterte de høylytt: ”Nei! Det kommer aldri til å skje!”
17 Men Jesus møtte blikket deres og sa: ”Hva betyr det som står i Skriften[b]:
’Den steinen som ikke var brukbar for bygningsmennene,
den har blitt til selve hjørnesteinen.’[c]
18 Den som snubler på denne steinen, blir skadet, og den som denne steinen faller på, blir fullstendig knust.[d]”
19 Øversteprestene og de skriftlærde[e] ville arrestere Jesus direkte, etter som de forsto at det var dem han siktet til i sin fortelling, men de var redde for folket.
Er det rett å betale skatt til keiseren?
20 Mens myndighetene holdt Jesus under oppsikt og ventet på sin anledning, sendte de noen menn som skulle late som om de var nøye med å følge Guds vilje, men i virkeligheten var de ute etter å ta Jesus for noe de kunne arrestere ham for. De ville etterpå overgi ham til de romerske myndighetene.
21 ”Mester”, sa de til ham. ”Vi vet hvor ærlig du er når du underviser. Du gir ikke etter for det andre mener og tenker, men sier rett ut det som er Guds vilje. 22 Fortell oss nå om det er rett eller galt å betale skatt til den romerske keiseren?”
23 Jesus gjennomskuet den listige falskheten deres og sa: 24 ”Vis meg en romersk mynt. Hvem sitt bilde er det på den, og hvem sin signatur står under?”
”Keiseren”, svarte de.
25 ”Da så”, sa han, ”gi keiseren det som er hans. Men det som tilhører Gud, det skal dere gi til Gud.”
26 De klarte altså ikke å sette ham fast for noe av det han sa mens folket hørte på. Tvert imot var de så overrasket over svarene hans, at de ble helt tause.
Skal de døde stå opp igjen?
27 Noen saddukeere[f] oppsøkte ham. Det er de som påstår at de døde ikke skal stå opp igjen, og derfor spurte de:
28 ”Mester, i Moseloven[g] står det at om en mann dør barnløs, da skal broren hans gifte seg med enken og passe på at den døde får en sønn som kan gi ham[h] etterkommere. 29 Nå var det en familie med sju brødre. Den eldste giftet seg og døde barnløs. 30 Da giftet bror nummer to seg med enken, men heller ikke han fikk noen barn. 31 På samme måten gikk det med den tredje, og så fortsatte det til alle sju hadde vært gift med henne og var døde uten å etterlate seg noen barn. 32 Til slutt døde også kvinnen. 33 Hva skal skje med henne når de døde står opp igjen? Hvem sin kone blir hun da? Alle sju har jo vært gift med henne!”
34-35 Jesus svarte saddukeerne: ”Det er bare her på jorden at menn og kvinner gifter seg. De som er verdige til å være med i den kommende verden, etter at de har stått opp fra de døde, kommer ikke til å gifte seg. 36 De skal heller ikke dø, men blir som englene. De er Guds barn, for de har stått opp fra de døde til et nytt liv.
37 At de døde står opp beviser Moses når han forteller om hvordan Gud viste seg for ham i den brennende tornebusken. Han kaller Gud for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.[i] 38 Gud er altså ikke en gud for døde, men for levende. Alle mennesker er levende for ham.[j]”
39 ”Det var bra svart, Mester”, sa noen av de skriftlærde[k] som sto der. 40 Og nå våget ingen å stille flere spørsmål til ham.
Er Messias etterkommer av kong David?
41 Jesus spurte: ”Hvordan kan dere påstå at Messias, den lovede kongen, er etterkommer av kong David[l]? 42 David selv skrev jo i Salmenes bok:
’Gud sa til min Herre:
Kom og sitt på min høyre side for å regjere,
43 til jeg har lagt dine fiender som en skammel under føttene dine.’[m]
44 Mener dere virkelig at David ville kalle en av sine etterkommere for Herre?”
Jesus advarer mot dobbelmoral
45 Mens folket lyttet, vendte Jesus seg mot disiplene og sa: 46 ”Ta dere i vare for de skriftlærde[n], som elsker å gå omkring i lange kapper og gjerne vil bli hilst med respekt på torget. Ved gudstjenestene tar de plassene på fremste rekke, og de elsker å sitte på hedersplassene under festene. 47 I sin griskhet bedrar de hjelpeløse enker og tar alt de eier, mens de later som om de lever etter Guds vilje ved å be lange bønner når andre kan høre på. Derfor kommer Gud til å straffe dem desto hardere.”
En fattig enke gir alt hun har
21 Mens Jesus sto i templet, så han de rike som la gavene sine i offerkisten. 2 Da kom det en fattig enke fram og la ned to koppermynter.
3 Da sa han: ”Tro meg, denne fattige enken ga mer enn alle de andre. 4 De tok bare litt av sin overflod og la i offerkisten. Hun derimot, som er så fattig, la alt det hun hadde å leve av i kisten.”
Jesus snakker om framtiden
5 Noen av disiplene begynte nå å snakke om templet med alle sine vakre steiner og kostbare gaver som folket hadde gitt.
6 Jesus sa: ”Det drøyer ikke lenge før alt det dere her ser, skal bli jevnet med jorden, stein skal ikke bli tilbake på stein.”
7 ”Mester, når skal dette skje?” spurte de forskrekket. ”Hva blir tegnet som viser at det begynner å skje?”
8 Han svarte: ”Vær på vakt så ingen lurer dere! Mange vil komme i mitt navn og påstå at de er Messias, den lovede kongen. De vil si: ’Slutten er nær.’ Ikke tro på det de sier! 9 Og når dere får høre om krig og uroligheter, skal dere ikke bli grepet av panikk. Det må først bli krig, det betyr ikke at slutten er kommet. 10 Folk og land vil reise seg mot hverandre. 11 Det blir kraftige jordskjelv, epidemier og sultekatastrofer på det ene stedet etter det andre. Fryktelige ting skal skje, og store tegn vil vise seg på himmelen.
12 Men før alt dette skjer, vil myndighetene ta dere til fange og forfølge dere. Dere vil bli stilt for domstolene i synagogene[o] og kastet i fengsel. Dere vil bli stilt fram for makthavere og konger fordi dere tilhører meg. 13 Dette gir dere samtidig en sjanse til å fortelle om den troen dere har fått. 14 Planlegg derfor ikke i forveien hva dere skal si når de anklager dere. 15 Jeg skal gi dere de rette ordene, ja, dere skal få visdom og klarsyn, slik at ingen av motstanderne kan svare tilbake.
16 Dere vil til og med bli angitt av dem som står dere nærmest, av foreldrene, søsken, slektninger og venner, og noen av dere kommer til å bli drept. 17 Alle vil hate dere fordi dere tilhører meg. 18 Men Gud skal beskyttet dere. Ikke et hårstrå på hodet skal gå tapt. 19 Stå fast og hold ut, så skal dere vinne det evige livet.
20 Den dagen dere ser Jerusalem omringet av armeer, da vet dere at ødeleggelsen av byen er nær. 21 Da må de som er i Judea, rømme opp i fjellene. De som er i Jerusalem, må forlate byen så fort som mulig, og ingen som er utenfor byen, må gå inn i den. 22 Da har tiden kommet for Guds dom. Alt det som Gud har forutsagt i Skriften[p] vil bli virkelighet. 23 Stakkers de kvinnene som er gravide når denne tiden kommer, og stakkars de mødrene som ammer barna sine! Det vil bli stor nød i landet, og Guds sinne vil ramme folket. 24 Mange vil bli brutalt drept, og resten vil bli ført bort som fanger til all verdens land. Jerusalem skal bli okkupert av fremmede folk, som vil ha kontroll over byen til Gud gjør slutt på deres regjeringstid.
Når Jesus kommer igjen
25 Merkelige tegn vil vise seg i solen, månen og stjernene. På jorden vil folkene bli grepet av angst og uro når hav og flodbølger drønner. 26 Menneskene vil gå under av redsel og skrekk for det som vil ramme verden, for universets krefter vil bli rokket.[q] 27 Da skal de få se meg, Menneskesønnen, komme på skyene med makt og stor herlighet.[r] 28 Men når dere ser alt dette skje, da rett dere opp og fatt mot, for da er befrielsen nær.”
Bildet om fikentreet
29 Jesus fortsatte å forklare det han mente ved å bruke et nytt bilde. Han sa: ”Legg merke til fikentreet, eller hvilken som helst annen sort tre. 30 Når bladene begynner å springe ut, vet dere at sommeren snart er her. 31 På samme måten kan dere vite at Guds nye verden snart er her,[s] når dere ser tegnene skje.
32 Jeg forsikrer dere at denne slekten skal ikke gå under før alt dette skjer.[t] 33 Himmelen og jorden skal forsvinne, men mine ord skal gjelde for evig tid.
Vær beredt
34-35 Vær på vakt, slik at dere ikke blir sløvet av festing og rus, eller blir opptatt med hverdagens bekymringer. I så fall kommer jeg tilbake og vil overraske dere, og dere blir fanget som i en snare. 36 Vær alltid beredt. Be om at dere må få kraft til å styre unna de vanskelighetene som venter, slik at dere kan møte meg, Menneskesønnen[u], uten frykt.”
37-38 På dagene gikk Jesus til tempelplassen for å undervise, og folkemassene samlet seg allerede tidlig på morgenen for å høre ham. Hver kveld dro fra han byen og gikk ut til Oljeberget og overnattet der.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.