Beginning

Jesus er Guds sønn

1 For lenge siden talte Gud, mange ganger og på ulike måter, til forfedrene våre ved å la profetene holde fram budskap fra ham.^[a]

² Nå ved denne tidenes slutt har han talt til oss gjennom sin sønn. Gud lot Sønnen skape hele universet, og han har bestemt at alt til slutt skal tilhøre ham. ³ Sønnen er en kraftfull utstråling av Guds egen herlighet. Han er det synlige bilde på Gud og bærer oppe hele universet med sitt mektige ord. Han døde for at menneskene skulle få tilgivelse for syndene og sitter på Guds høyre side i himmelen og regjerer.^[b]

Guds sønn er større enn englene

⁴ Guds sønn rangerer langt høyere enn englene. Gud tiltaler ham på en måte som viser at han er mye større enn englene. ⁵ Gud har jo aldri sagt til en engel:

Eller:

⁶ Og når Gud lar Sønnen, han som er den fremste,^[d] komme til jorden, sier Gud:

⁷ Når Gud taler om englene, sier han:

⁸ Men til Sønnen sier han:

¹⁰ Og:

¹³ Gud har ikke sagt til noen engel, det han sier til Sønnen:

¹⁴ Nei, englene er bare tjenere. De er ånder som Gud har sendt ut for å hjelpe dem som blir frelst og få evig liv.

Advarsel mot å forlate budskapet om frelse

2 Etter som vi nå vet hvilken makt Jesus har, må vi være nøye med å holde oss til budskapet vi har hørt og ikke gli bort fra det. ² Allerede den jødiske loven som Moses tok imot fra englene, gjaldt som et budskap fra Gud. Hver og en som syndet og brøt loven, fikk sin rettferdige straff. ³ Hvordan skal da vi unngå å bli straffet dersom vi ikke bryr oss om den vidunderlige frelsen som Gud har tilbydd oss. Det var Herren Jesus selv som først underviste om denne frelsen. Senere har vi fått undervisningen bekreftet av dem som lyttet til ham. ⁴ Dessuten har Gud selv bekreftet budskapet ved å gi de troende kraft til å utføre mange fantastiske mirakler og tegn. Gud har gitt oss forskjellige nådegaver ved sin Hellige Ånd, alt i tråd med Guds plan.

Jesus ble menneske

⁵ Den kommende verden som vi snakker om, vil ikke bli styrt av engler. ⁶ Dette er klart beskrevet i Skriften^[j] der det står et sted:

Da Gud satte mennesket til å herske over alle ting, mente han virkelig alle ting. Han gjorde ikke noe unntak. Ennå har vi ikke sett alt dette skje. ⁹ Det vi til nå har sett, er at Menneskesønnen^[l], Jesus, som for en kort tid var lavere i rang enn englene, nå har fått kongelig herlighet og ære, fordi han var villig til å lide og dø. Ja, i sin uendelige godhet lot Gud ham dø for alle.

¹⁰ Gud har skapt alt, og alt finnes til for å ære ham. Derfor ville han også gjøre mange mennesker til sine barn og gi dem del i herligheten. Gud lot Jesus lide og dø i vårt sted, for at Jesus skulle bli den fullkomne herskeren som kan frelse oss for evig.

¹¹ Jesus døde for at vi skulle bli satt fri fra skyld og bli verdige til å stå innfor Gud. Vi som har blitt satt fri, har nå den samme Far som Jesus. Derfor skammer ikke Jesus seg for å kalle oss søsken^[m]. ¹² Det står i Skriften at han sier til Gud:

¹³ På et annet stedet sier han:

og:

¹⁴ De barna det er snakk om, var mennesker av kjøtt og blod. Derfor måtte også Jesus bli et menneske av kjøtt og blod, slik at han kunne dø. Bare ved å dø i vårt sted, kunne han som var herre over døden, bryte djevelens makt. ¹⁵ Gjennom dette satte Jesus alle fri som hele livet hadde vært slaver under dødens frykt.

¹⁶ Det var ikke englene Jesus kom for å hjelpe. Nei, han kom for å hjelpe etterkommerne til Abraham. ¹⁷ Derfor var han nødt til å bli lik oss på alle vis som sine søsken. På den måten kunne han få medfølelse med oss og trofast tjene som vår øversteprest for Gud. Ja, han ble vår øversteprest og forsonet oss med Gud gjennom å ta straffen for syndene våre på seg. ¹⁸ Siden han nå selv har lidd og blitt fristet, kan han også hjelpe oss når vi blir fristet til å gjøre det som er galt.

Jesus er større enn Moses

3 Kjære søsken, dere tilhører Gud og har blitt innbudt til å leve i evig fellesskap med ham. Tenk på Jesus som vi bekjenner som vår øversteprest. Det var ham Gud sendte til jorden.

² Tenk på hvordan Gud valgte ut Jesus til øversteprest, og hvor trofast Jesus var mot Gud. På samme måten var Moses trofast mot Gud i oppgaven med å lede Guds folk^[p]. ³ Likevel var oppdraget Jesus har fått, mer ære verdt enn Moses sitt. Det er på samme måten som at en byggmester må bli mer æret enn det huset han har bygget. ⁴ Ja, hvert hus har en byggmester, og Gud er byggmesteren som står bak alt.

⁵ Visst nok var Moses trofast i å tjene alt Guds folk, men han ble likevel bare en tjener. Hans tjeneste var et forbilde på sannhetene Gud seinere ville avsløre. ⁶ Jesus Kristus^[q] derimot er Guds sønn. Han er trofast i oppgaven med å regjere over Guds folk. Dette folket er vi en del av dersom vi uten frykt holder fast ved håpet om å bli frelst for evig.

Advarsel mot de troløse

⁷ Etter som Jesus Kristus nå er Herre over alle ting, sier Guds Hellige Ånd til oss:

¹² Pass derfor på, kjære søsken, at dere ikke blir fylt av onde tanker. Dere må ikke være troløse og slutter å holde dere til Gud, han som gir liv. ¹³ I dag lyder kallet fra Kristus: Hold ut dag etter dag med å oppmuntre hverandre mens dere ennå har muligheten, slik at ingen blir fristet til å synde og bli harde og kalde. ¹⁴ Dersom vi helt til siste øyeblikk holder fast på den overbevisningen vi hadde da vi begynte å tro på Kristus, skal vi få del i alt godt sammen med ham.

¹⁵ Glem ikke advarselen:

¹⁶ Hvem var det som hørte Guds stemme og likevel gjorde opprør mot ham? Jo, det var de som sammen med Moses ble ledet ut av Egypt. ¹⁷ Og hvem var det som Gud seinere ble sint på i 40 år? Jo, det var de samme menneskene. De syndet mot Gud og måtte derfor dø i ørkenen. ¹⁸ Og hvem tenkte Gud på da han til slutt sverget eden sin og sa: ”De skal ikke få komme inn til hvileplassen der de kan få ro sammen med meg.” Jo, det var de samme menneskene. De nektet å tro på Gud. ¹⁹ Vi ser altså at det var på grunn av sin troløshet disse menneskene ikke fikk komme inn til hvileplassen Gud hadde forberedt for dem.

Guds folk får hvile sammen med Gud

4 Guds løfte om at vi skal få hvile sammen med ham, gjelder fortsatt. La oss derfor ta nøye vare på hverandre, slik at vi oppdager dersom noen sakker akterut på veien. ² Vi har fått høre det samme glade budskapet som dem som gikk sammen med Moses, om at vi skal få hvile ut ved reisens slutt hos Gud. De som hørte budskapet den gangen, hadde ingen nytte av det, etter som de ikke trodde på det Gud sa. ³ Vi som derimot tror på løftet, skal få oppleve den hvilen Gud gjorde kjent da han sa:

Denne hvilen har ligget og ventet på menneskene helt siden Gud skapte verden. ⁴ At det er på den måten forstår vi når vi leser i Skriften^[t] om den sjuende dagen i uken. Det står: ”Og når det sjuende døgnet kom, hvilte Gud, etter som han var ferdig med alt sitt arbeid.”^{[u] 5} På det stedet vi allerede snakket om, sier Gud: ”De skal ikke få komme inn til stedet der de kan hvile sammen med meg.” ⁶ Guds løfte om at mennesket skal få hvile sammen med ham, står altså igjen. De som først fikk høre dette glade budskapet, kunne ikke få hvile sammen med Gud, etter som de ikke var lydige mot ham. ⁷ Gud bestemte derfor en ny tid da mennesket skulle få sjansen til å hvile sammen med ham. I dag lever vi i denne tiden. At det var en ny tid, forstår vi etter som Gud først mange år seinere lot kong David si:

⁸ Josva førte Israels folk inn i Kanaans land. Det var ikke der de fikk hvile sammen med Gud. Hvorfor ellers skulle Gud snakke om en ny dag som mennesket kunne få oppleve hvilen hos ham? ⁹ Den som begynner å tro på Jesus Kristus, får tilhøre Guds folk og oppleve en evig hviledag^[w] sammen med Gud. ¹⁰ De som når fram til hvilen, har utført det arbeidet de fikk av Gud. Disse kan hvile, akkurat som Gud hvilte da han var ferdig med å skape.

¹¹ La oss derfor gjøre alt for å holde fast ved troen, slik at vi får hvile sammen med Gud. Da blir vi ikke som Israels folk, de som var ulydige mot Gud og ga ham opp mens de var underveis.

¹² Ja, pass på at dere ikke er ulydige, for Guds budskap er fullt av liv og kraft. Det er skarpere enn et dobbeltegget sverd, og trenger dypt inn til vårt innerste. Det avslører alle tankene og motivene våre, og avdekker om vi handler rett eller galt. ¹³ Ingen kan skjule noe for Gud. Han vet alt om alle. For ham skal vi alle en gang stå til rette for det vi har gjort.

¹⁴ La oss derfor holde fast ved troen på Jesus, Guds sønn. Han er vår store øversteprest som har steget opp til Gud i himmelen. ¹⁵ Vi har en øversteprest som forstår våre svakheter, etter som han selv har blitt fristet på alle måter akkurat som oss, men uten å synde. ¹⁶ Derfor kan vi uten den minste frykt komme til Gud når vi er i vanskeligheter. Vi kan stole på at han i sin godhet tilgir oss og bistår oss med den hjelpen vi trenger.

Jesus er vår øversteprest

5 En vanlig øversteprest er et menneske som har fått i oppdrag å representere andre mennesker for Gud. Han bærer fram gaver og offer til Gud, for at menneskene skal få tilgivelse for syndene sine. ² Han har de samme svakhetene som dem han representerer. Derfor kan han ha medfølelse med dem når de handler galt og ikke forstår det Gud vil. ³ Etter som han er svak, må han selv få tilgivelse for syndene sine. Derfor bærer han fram offer til Gud både for folket og seg selv.

⁴ Det å være øversteprest er en stor ære. Det er ikke noe de selv tar på seg. De må bli valgt ut av Gud, akkurat som Aron ble.^{[x] 5} Derfor tok heller ikke Jesus Kristus selv på seg æren å være øversteprest. Nei, han fikk oppgaven av Gud, som sa til ham:

⁶ Og på et annet sted i Skriften^[z] sier Gud:

⁷ Mens Jesus ennå var her på jorden, ropte og ba han til Gud under tårer om at han måtte få slippe å dø. Likevel var Jesus ydmyk og fulgte Guds vilje. På grunn av sin lydighet ble han seinere vekket opp fra de døde. ⁸ Jesus måtte altså lære seg å være lydig gjennom den lidelsen han fikk, og det til tross for at han var Guds sønn. ⁹ På samme måten ble han en fullkommen øversteprest. For evig og alltid kan han frelse alle som er lydige mot ham. ¹⁰ Gud så seg ut Jesus til å bli øversteprest, akkurat som Melkisedek.

¹¹ Det finnes mye, mye mer vi kunne si om dette. Det virker imidlertid ikke som dere hører etter. Derfor er det vanskelig å få dere til å forstå. ^12-13 Dere har vært troende ganske lenge nå og burde kunne undervise andre, men i stedet trenger dere på nytt å bli fulgt opp i de grunnleggende sannhetene i Guds ord. Dere er som nyfødte barn, som bare kan drikke melk. Fast føde klarer dere ikke å ta til dere. Den som fortsatt lever på melk, kan ikke forstå en undervisning om å følge Guds vilje. ¹⁴ Den faste føden derimot er mat for voksne, for alle som gjennom lang trening har lært seg å skille mellom rett og galt.

En moden tro

6 La oss derfor slippe å gjenta det første vi måtte lære om Jesus Kristus. Det er tid til å gå videre til den undervisningen som passer for de mer modne. Vi vil ikke på nytt begynne fra begynnelsen med å undervise om elementære grunnsetninger som: At de skal forlate sine onde handlinger og tro på Gud. ² At de skal la seg døpe til fellesskap med Kristus. At de troende skal be og legge hendene på den døpte.^[ab] At dere er kjent med at de døde skal stå opp igjen. At alle som ikke tror på Gud, skal få evig straff. ³ La oss nå gå videre i vår undervisning, dersom Gud tillater det.

Advarsel mot å forlate Jesus Kristus

^4-6 De personene som har forlatt troen på Jesus Kristus, kan vi ikke få til å vende tilbake. Nei, dersom de en gang har tatt imot det sanne budskapet, fått del i Guds gave og Ånd, fattet hvor godt Guds budskap er og opplevd kreftene i den kommende verden, men likevel forlater Kristus, da kan vi ikke få dem til å vende tilbake. Ved det de gjør, spikrer de på nytt Guds sønn til korset og vil latterliggjøre hans vei til korset.

⁷ Et troende menneske er som en åker. Dersom åkeren suger til seg regnet som faller og gir bonden god avling, da vil Gud være god mot den. ⁸ Men dersom åkeren bare gir tistler og tornekratt, da er den verdiløs, og risken er stor for at Gud en dag forkaster åkeren og svir den av.

⁹ Nå tror vi ikke, kjære venner, at det er så dårlig stelt med dere, selv om vi snakker på denne måten. Tvert imot er vi sikre på at dere er på vei til å bli frelst for evig. ¹⁰ Gud er ikke urettferdig, men husker hvor hardt dere har arbeidet for ham. Han ser hvor mye dere elsker ham, etter som dere stadig hjelper dem som tilhører Gud. ¹¹ Fortsett derfor å gjøre alt dette med den samme iver, slik at Gud en dag kan oppfylle håpet deres og frelse dere for evig. ¹² Vær ikke late og likegyldige, men ta som ideal dem som gjennom tro og tålmodighet får del i alt det gode Gud har lovet.

Gud holder løftene sine

¹³ En av de som fikk et slikt løfte fra Gud, var Abraham. Gud sverget ved seg selv, etter som det ikke var noen høyere å sverge ved. ¹⁴ Han sa: ”Jeg vil gi deg av alt det gode som er mitt og la dine etterkommere bli så mange at ingen kan telle dem.”^{[ac] 15} Abraham ventet med stor tålmodighet og fikk til slutt en sønn, slik Gud hadde lovet.

¹⁶ Også menneskene kan sverge sine eder. De tar Gud til vitne på at det de sier er sant, slik at det blir slutt på alle diskusjoner. ¹⁷ Da Gud ga løftet sitt, sverget han en ed. Med det ville han vise dem som fikk løftet, at det var et løfte han aldri kunne tenkte seg å ta tilbake. ¹⁸ Gud har gitt oss både løftet og eden sin. Disse to bekreftelsene står fast, etter som Gud aldri kan lyve. De er en sterk oppmuntring til oss som håper på Gud og stoler på at han en dag vil innfri løftet og frelse oss for evig.

¹⁹ Dette håpet om at sjelene til slutt skal bli frelst for evig, er som et solid anker som sitter urokkelig fast hos Gud selv, innenfor forhenget til Det aller helligste^[ad] i himmelen. ²⁰ Forhenget ble spjæret i to deler da Jesus døde på korset.^[ae] Gjennom det åpnet han veien til Gud for oss, og ble øversteprest for evig, akkurat som Melkisedek.