Font Size
Ruts 1-4
Det Norsk Bibelselskap 1930
Ruts 1-4
Det Norsk Bibelselskap 1930
1 I de dager da dommerne styrte, blev det engang hungersnød i landet. Da drog en mann med sin hustru og sine to sønner avsted fra Betlehem i Juda for å opholde sig nogen tid i Moabs land.
2 Mannen hette Elimelek, hans hustru No'omi og hans to sønner Mahlon og Kiljon; de var efratitter[a] - fra Betlehem i Juda. De kom nu til Moabs land og blev der.
3 Så døde Elimelek, No'omis mann, og hun blev tilbake med sine to sønner.
4 De tok sig moabittiske hustruer, den ene hette Orpa og den andre Rut; og de bodde der omkring en ti års tid.
5 Da døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon; og kvinnen var tilbake efter sine to sønner og efter sin mann.
6 Da brøt hun op med sine sønnekoner og vendte tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød.
7 Hun drog bort fra det sted hvor hun hadde vært, og begge hennes sønnekoner var med henne. Mens de nu gikk frem efter veien for å vende tilbake til Juda land,
8 sa No'omi til sine to sønnekoner: Vend om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Herren vise godhet mot eder, som I har gjort mot de døde og mot mig!
9 Herren gi eder at I må finne et hjem, hver i sin manns hus! Og hun kysset dem; men de brast i gråt
10 og sa til henne: Nei, vi vil følge dig tilbake til ditt folk.
11 Da sa No'omi: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil I gå med mig? Har jeg da ennu sønner i mitt liv som kunde bli eders menn?
12 Vend om, mine døtre, og gå hjem! For jeg er for gammel til å bli en manns hustru. Om jeg så tenkte: Jeg har ennu håp, ja, om jeg så ennu inatt fikk en mann og så fødte sønner,
13 skulde I derfor vente til de blev store? Skulde I derfor stenge eder inne og ikke få eder menn? Nei, mine døtre! For det er meget bitrere for mig enn for eder, eftersom Herrens hånd har rammet mig så hårdt.
14 Da brast de atter i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel, men Rut vilde ikke skilles fra henne.
15 Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til sitt folk og til sin gud; vend nu du og tilbake og følg din svigerinne!
16 Men Rut sa: Søk ikke å overtale mig til å forlate dig og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;
17 hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Herren la det gå mig ille både nu og siden om noget annet enn døden skal skille mig fra dig.
18 Da No'omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun op med å tale til henne om det.
19 Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld, og kvinnene sa: Er dette No'omi?
20 Da sa hun til dem: Kall mig ikke No'omi[b], kall mig Mara[c]! For den Allmektige har gjort det meget bittert for mig;
21 med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt mig vende tilbake. Hvorfor kaller I mig No'omi, når Herren har vidnet imot mig, og den Allmektige har latt det gå mig ille?
22 Så kom da No'omi tilbake med sin sønnekone, moabittinnen Rut - hun var vendt tilbake fra Moabs land; og de kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten.
2 No'omi hadde en frende på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas.
2 En dag sa Rut, moabittinnen, til No'omi: Kjære, la mig få gå ut på akeren og sanke aks efter en for hvis øine jeg finner nåde! Hun svarte: Gå du, min datter!
3 Så gikk hun avsted, og hun kom og sanket aks på akeren efter høstfolkene; og det traff sig så at den aker hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4 Da kom Boas nettop fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: Herren være med eder! De svarte: Herren velsigne dig!
5 Og Boas sa til den av sine tjenere som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne pike?
6 Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den unge moabittinne som har fulgt No'omi tilbake fra Moabs land;
7 hun sa: La mig få sanke op og samle aks mellem kornbåndene efter høstfolkene! Så kom hun og har stått her fra imorges like til nu; hun har bare sittet en liten stund i huset.
8 Da sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på nogen annen aker og gå heller ikke herfra, men hold dig til mine piker her!
9 Se efter hvor høstfolkene arbeider på akeren, og gå efter dem! Jeg har befalt tjenerne ikke å røre dig; og blir du tørst, så gå bort til karene og drikk av det som tjenerne øser!
10 Da falt hun på sitt ansikt og bøide sig til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øine, så du tar dig av mig, enda jeg er en fremmed?
11 Boas svarte henne: Det er blitt mig fortalt alt hvad du har gjort mot din svigermor efter din manns død, hvorledes du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du før ikke kjente.
12 Herren gjengjelde dig hvad du har gjort! Gid du må få full lønn av Herren, Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger!
13 Hun sa: La mig finne nåde for dine øine, min herre, siden du har trøstet mig og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke engang er som en av de kvinner som er i din tjeneste.
14 Da tiden var kommet til å holde måltid, sa Boas til henne: Kom hit og et av brødet og dypp ditt stykke i vineddiken! Så satte hun sig ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun åt og blev mett, og enda hadde hun tilovers.
15 Derefter stod hun op for å sanke, og Boas bød sine tjenere og sa: Også mellem kornbåndene kan hun sanke, og I skal ikke gjøre henne fortred.
16 I skal endog trekke aks ut av kornbåndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem op, og I skal ikke skjenne på henne.
17 Så sanket hun aks på akeren like til aftenen, og da hun banket ut det hun hadde sanket, var det omkring en efa bygg.
18 Hun tok det og gikk til byen, og hennes svigermor fikk se det hun hadde sanket. Så tok hun frem det hun hadde tilovers, da hun hadde ett sig mett, og gav henne det.
19 Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket idag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok sig av dig! Og hun fortalte sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mann jeg har arbeidet hos idag, heter Boas.
20 Da sa No'omi til sin sønnekone: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort hverken fra de levende eller fra de døde! Og No'omi sa til henne: Den mann er en nær slektning av oss; han er en av våre løsere.
21 Da sa Rut, moabittinnen: Han sa også til mig: Hold dig til mine folk til de er ferdig med hele min høst.
22 Og No'omi sa til Rut, sin sønnekone: Det er godt, min datter, at du går ut med hans piker, forat du ikke skal komme til å lide noget ondt på en annen manns aker.
23 Så holdt hun sig til Boas' piker og sanket aks til både bygghøsten og hvetehøsten var til ende. Men hun bodde hos sin svigermor.
3 Og No'omi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter! Jeg vil prøve å la dig få et hjem, så du kan ha det godt.
2 Hør nu: Boas, hvis piker du har vært sammen med, er jo vår frende. Han kaster inatt sitt bygg på treskeplassen.
3 Nu skal du tvette dig og salve dig og ta dine klær på og gå ned til treskeplassen; men gi dig ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å ete og drikke!
4 Når han så legger sig, skal du merke dig stedet hvor han legger sig; gå så der bort og slå op dekket ved hans føtter og legg dig; så vil han selv si dig hvad du skal gjøre.
5 Hun svarte: Jeg skal gjøre alt det du sier.
6 Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde aldeles som hennes svigermor hadde pålagt henne.
7 Da Boas hadde ett og drukket og var blitt vel til mote, gikk han og la sig ved kanten av kornhaugen; da kom hun stille og slo op dekket ved hans føtter og la sig der.
8 Midt på natten blev mannen opskremt; han bøide sig frem og fikk se at der lå en kvinne ved hans føtter.
9 Og han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt dekke ut over din tjenerinne; for du er løser[d].
10 Da sa han: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har nu lagt en større kjærlighet for dagen enn før, ved ikke å gå efter de unge menn, hverken de fattige eller de rike.
11 Så vær nu ikke redd, min datter! Alt det du sier, vil jeg gjøre for dig; for alt folket i min by vet at du er en bra kvinne.
12 Det er sant som du sier: Jeg er virkelig løser; men det er en annen løser som er nærmere enn jeg.
13 Bli nu her natten over! Vil han da imorgen løse dig, godt, så la ham det! Men har han ikke lyst til å løse dig, så løser jeg dig, så sant Herren lever! Bli liggende til imorgen tidlig!
14 Så blev hun liggende ved hans føtter til om morgenen; da stod hun op, før folk ennu kunde kjenne hverandre. For han sa: Det må ikke bli kjent at kvinnen er kommet hit til treskeplassen.
15 Så sa han: Kom hit med den kåpe du har på, og hold i den! Og hun holdt i den, og han målte op seks mål bygg og la det på hennes rygg; og hun gikk inn til byen.
16 Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: Hvorledes er det gått dig, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort mot henne,
17 og sa: Disse seks mål bygg gav han mig; for han sa: Du må ikke komme tomhendt hjem til din svigermor.
18 Men hun sa: Hold dig nu i ro, min datter, til du får vite hvorledes saken faller ut! For den mann hviler ikke før han får saken avgjort, og det ennu idag.
4 Men Boas var gått op til byporten og hadde satt sig der. Da kom løseren som Boas hadde talt om, nettop forbi, og Boas sa: Kom hit og sett dig her, min venn! Og han kom og satte sig.
2 Så kalte han til sig ti menn av byens eldste og sa: Sett eder her! Og de satte sig.
3 Derefter sa han til løseren: Den aker som tilhørte vår bror Elimelek, har No'omi solgt, hun som er kommet tilbake fra Moabs land.
4 Og jeg tenkte jeg vilde la dette komme til din kunnskap og si: Kjøp den i overvær av dem som sitter her, og av mitt folks eldste! Vil du innløse den, sa gjør det; men hvis ikke, så si mig det, sa jeg kan vite det! For det er ingen til å innløse den uten du og efter dig jeg selv. Han svarte: Jeg vil innløse den.
5 Da sa Boas: Når du kjøper akeren av No'omi, kjøper du den også av moabittinnen Rut, den avdødes hustru, for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd.
6 Løseren svarte: Jeg kan ikke innløse den for mig, for da vilde jeg ødelegge min egen arvelodd; innløs du for dig det jeg skulde løse, for jeg kan ikke innløse det.
7 I gamle dager var det skikk i Israel ved innløsning og bytte at den ene part til stadfestelse av saken drog sin sko av og gav den til den andre; dette gjaldt som bekreftelse i Israel.
8 Derfor sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og med det samme drog han sin sko av.
9 Da sa Boas til de eldste og alt folket: I er idag vidner på at jeg har kjøpt av No'omi alt det som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10 Også moabittinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet mig til hustru for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blandt hans brødre og i hans hjemsteds port; det er I vidner på idag.
11 Og alt folket som var i porten, og de eldste sa: Ja, det er vi vidner på. Herren la den kvinne som nu drar inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de to som bygget Israels hus, og gid du må bli en mektig mann i Efrata og få en navnkundig sønn i Betlehem!
12 Ditt hus bli som Peres' hus - han som Tamar fødte Juda - ved de efterkommere som Herren vil gi dig med denne unge kvinne!
13 Så tok Boas Rut hjem til sig, og hun blev hans hustru, og han gikk inn til henne; og Herren gav henne livsfrukt, og hun fødte en sønn.
14 Da sa kvinnene til No'omi: Lovet være Herren, som ikke lot dig fattes en løser idag, og han bli navnkundig i Israel[e]!
15 Han skal bli din sjels trøster og din alderdoms forsørger; for din sønnekone, som har dig kjær, har født ham, hun som er mere for dig enn syv sønner.
16 Og No'omi tok barnet og la ham i sitt fang, og hun blev hans fostermor.
17 Og grannekonene gav ham navn og sa: No'omi har fått en sønn! De kalte ham Obed; han blev far til Isai, Davids far.
18 Dette er Peres' efterkommere: Peres fikk sønnen Hesron,
19 og Hesron fikk sønnen Ram, og Ram fikk sønnen Amminadab,
20 og Amminadab fikk sønnen Nahson, og Nahson fikk sønnen Salma,
21 og Salmon fikk sønnen Boas, og Boas fikk sønnen Obed,
22 og Obed fikk sønnen Isai, og Isai fikk sønnen David.
Ruth 1-4
New International Version
Ruth 1-4
New International Version
Naomi Loses Her Husband and Sons
1 In the days when the judges ruled,[a](A) there was a famine in the land.(B) So a man from Bethlehem in Judah,(C) together with his wife and two sons, went to live for a while(D) in the country of Moab.(E) 2 The man’s name was Elimelek,(F) his wife’s name was Naomi, and the names of his two sons were Mahlon and Kilion.(G) They were Ephrathites(H) from Bethlehem,(I) Judah. And they went to Moab and lived there.
3 Now Elimelek, Naomi’s husband, died, and she was left with her two sons. 4 They married Moabite women,(J) one named Orpah and the other Ruth.(K) After they had lived there about ten years, 5 both Mahlon and Kilion(L) also died,(M) and Naomi was left without her two sons and her husband.
Naomi and Ruth Return to Bethlehem
6 When Naomi heard in Moab(N) that the Lord had come to the aid of his people(O) by providing food(P) for them, she and her daughters-in-law(Q) prepared to return home from there. 7 With her two daughters-in-law she left the place where she had been living and set out on the road that would take them back to the land of Judah.
8 Then Naomi said to her two daughters-in-law, “Go back, each of you, to your mother’s home.(R) May the Lord show you kindness,(S) as you have shown kindness to your dead husbands(T) and to me. 9 May the Lord grant that each of you will find rest(U) in the home of another husband.”
Then she kissed(V) them goodbye and they wept aloud(W) 10 and said to her, “We will go back with you to your people.”
11 But Naomi said, “Return home, my daughters. Why would you come with me? Am I going to have any more sons, who could become your husbands?(X) 12 Return home, my daughters; I am too old to have another husband. Even if I thought there was still hope for me—even if I had a husband tonight and then gave birth to sons— 13 would you wait until they grew up?(Y) Would you remain unmarried for them? No, my daughters. It is more bitter(Z) for me than for you, because the Lord’s hand has turned against me!(AA)”
14 At this they wept(AB) aloud again. Then Orpah kissed her mother-in-law(AC) goodbye,(AD) but Ruth clung to her.(AE)
15 “Look,” said Naomi, “your sister-in-law(AF) is going back to her people and her gods.(AG) Go back with her.”
16 But Ruth replied, “Don’t urge me to leave you(AH) or to turn back from you. Where you go I will go,(AI) and where you stay I will stay. Your people will be my people(AJ) and your God my God.(AK) 17 Where you die I will die, and there I will be buried. May the Lord deal with me, be it ever so severely,(AL) if even death separates you and me.”(AM) 18 When Naomi realized that Ruth was determined to go with her, she stopped urging her.(AN)
19 So the two women went on until they came to Bethlehem.(AO) When they arrived in Bethlehem, the whole town was stirred(AP) because of them, and the women exclaimed, “Can this be Naomi?”
20 “Don’t call me Naomi,[b]” she told them. “Call me Mara,[c] because the Almighty[d](AQ) has made my life very bitter.(AR) 21 I went away full, but the Lord has brought me back empty.(AS) Why call me Naomi? The Lord has afflicted[e] me;(AT) the Almighty has brought misfortune upon me.”
22 So Naomi returned from Moab accompanied by Ruth the Moabite,(AU) her daughter-in-law,(AV) arriving in Bethlehem as the barley harvest(AW) was beginning.(AX)
Ruth Meets Boaz in the Grain Field
2 Now Naomi had a relative(AY) on her husband’s side, a man of standing(AZ) from the clan of Elimelek,(BA) whose name was Boaz.(BB)
2 And Ruth the Moabite(BC) said to Naomi, “Let me go to the fields and pick up the leftover grain(BD) behind anyone in whose eyes I find favor.(BE)”
Naomi said to her, “Go ahead, my daughter.” 3 So she went out, entered a field and began to glean behind the harvesters.(BF) As it turned out, she was working in a field belonging to Boaz, who was from the clan of Elimelek.(BG)
4 Just then Boaz arrived from Bethlehem and greeted the harvesters, “The Lord be with you!(BH)”
“The Lord bless you!(BI)” they answered.
5 Boaz asked the overseer of his harvesters, “Who does that young woman belong to?”
6 The overseer replied, “She is the Moabite(BJ) who came back from Moab with Naomi. 7 She said, ‘Please let me glean and gather among the sheaves(BK) behind the harvesters.’ She came into the field and has remained here from morning till now, except for a short rest(BL) in the shelter.”
8 So Boaz said to Ruth, “My daughter, listen to me. Don’t go and glean in another field and don’t go away from here. Stay here with the women who work for me. 9 Watch the field where the men are harvesting, and follow along after the women. I have told the men not to lay a hand on you. And whenever you are thirsty, go and get a drink from the water jars the men have filled.”
10 At this, she bowed down with her face to the ground.(BM) She asked him, “Why have I found such favor in your eyes that you notice me(BN)—a foreigner?(BO)”
11 Boaz replied, “I’ve been told all about what you have done for your mother-in-law(BP) since the death of your husband(BQ)—how you left your father and mother and your homeland and came to live with a people you did not know(BR) before.(BS) 12 May the Lord repay you for what you have done. May you be richly rewarded by the Lord,(BT) the God of Israel,(BU) under whose wings(BV) you have come to take refuge.(BW)”
13 “May I continue to find favor in your eyes,(BX) my lord,” she said. “You have put me at ease by speaking kindly to your servant—though I do not have the standing of one of your servants.”
14 At mealtime Boaz said to her, “Come over here. Have some bread(BY) and dip it in the wine vinegar.”
When she sat down with the harvesters,(BZ) he offered her some roasted grain.(CA) She ate all she wanted and had some left over.(CB) 15 As she got up to glean, Boaz gave orders to his men, “Let her gather among the sheaves(CC) and don’t reprimand her. 16 Even pull out some stalks for her from the bundles and leave them for her to pick up, and don’t rebuke(CD) her.”
17 So Ruth gleaned in the field until evening. Then she threshed(CE) the barley she had gathered, and it amounted to about an ephah.[f](CF) 18 She carried it back to town, and her mother-in-law saw how much she had gathered. Ruth also brought out and gave her what she had left over(CG) after she had eaten enough.
19 Her mother-in-law asked her, “Where did you glean today? Where did you work? Blessed be the man who took notice of you!(CH)”
Then Ruth told her mother-in-law about the one at whose place she had been working. “The name of the man I worked with today is Boaz,” she said.
20 “The Lord bless him!(CI)” Naomi said to her daughter-in-law.(CJ) “He has not stopped showing his kindness(CK) to the living and the dead.” She added, “That man is our close relative;(CL) he is one of our guardian-redeemers.[g](CM)”
21 Then Ruth the Moabite(CN) said, “He even said to me, ‘Stay with my workers until they finish harvesting all my grain.’”
22 Naomi said to Ruth her daughter-in-law, “It will be good for you, my daughter, to go with the women who work for him, because in someone else’s field you might be harmed.”
23 So Ruth stayed close to the women of Boaz to glean until the barley(CO) and wheat harvests(CP) were finished. And she lived with her mother-in-law.
Ruth and Boaz at the Threshing Floor
3 One day Ruth’s mother-in-law Naomi(CQ) said to her, “My daughter, I must find a home[h](CR) for you, where you will be well provided for. 2 Now Boaz, with whose women you have worked, is a relative(CS) of ours. Tonight he will be winnowing barley on the threshing floor.(CT) 3 Wash,(CU) put on perfume,(CV) and get dressed in your best clothes.(CW) Then go down to the threshing floor, but don’t let him know you are there until he has finished eating and drinking.(CX) 4 When he lies down, note the place where he is lying. Then go and uncover his feet and lie down. He will tell you what to do.”
5 “I will do whatever you say,”(CY) Ruth answered. 6 So she went down to the threshing floor(CZ) and did everything her mother-in-law told her to do.
7 When Boaz had finished eating and drinking and was in good spirits,(DA) he went over to lie down at the far end of the grain pile.(DB) Ruth approached quietly, uncovered his feet and lay down. 8 In the middle of the night something startled the man; he turned—and there was a woman lying at his feet!
9 “Who are you?” he asked.
“I am your servant Ruth,” she said. “Spread the corner of your garment(DC) over me, since you are a guardian-redeemer[i](DD) of our family.”
10 “The Lord bless you,(DE) my daughter,” he replied. “This kindness is greater than that which you showed earlier:(DF) You have not run after the younger men, whether rich or poor. 11 And now, my daughter, don’t be afraid. I will do for you all you ask. All the people of my town know that you are a woman of noble character.(DG) 12 Although it is true that I am a guardian-redeemer of our family,(DH) there is another who is more closely related than(DI) I. 13 Stay here for the night, and in the morning if he wants to do his duty as your guardian-redeemer,(DJ) good; let him redeem you. But if he is not willing, as surely as the Lord lives(DK) I will do it.(DL) Lie here until morning.”
14 So she lay at his feet until morning, but got up before anyone could be recognized; and he said, “No one must know that a woman came to the threshing floor.(DM)”(DN)
15 He also said, “Bring me the shawl(DO) you are wearing and hold it out.” When she did so, he poured into it six measures of barley and placed the bundle on her. Then he[j] went back to town.
16 When Ruth came to her mother-in-law, Naomi asked, “How did it go, my daughter?”
Then she told her everything Boaz had done for her 17 and added, “He gave me these six measures of barley, saying, ‘Don’t go back to your mother-in-law empty-handed.’”
18 Then Naomi said, “Wait, my daughter, until you find out what happens. For the man will not rest until the matter is settled today.”(DP)
Boaz Marries Ruth
4 Meanwhile Boaz went up to the town gate(DQ) and sat down there just as the guardian-redeemer[k](DR) he had mentioned(DS) came along. Boaz said, “Come over here, my friend, and sit down.” So he went over and sat down.
2 Boaz took ten of the elders(DT) of the town and said, “Sit here,” and they did so.(DU) 3 Then he said to the guardian-redeemer, “Naomi, who has come back from Moab, is selling the piece of land that belonged to our relative Elimelek.(DV) 4 I thought I should bring the matter to your attention and suggest that you buy it in the presence of these seated here and in the presence of the elders of my people. If you will redeem it, do so. But if you[l] will not, tell me, so I will know. For no one has the right to do it except you,(DW) and I am next in line.”
“I will redeem it,” he said.
5 Then Boaz said, “On the day you buy the land from Naomi, you also acquire Ruth the Moabite,(DX) the[m] dead man’s widow, in order to maintain the name of the dead with his property.”(DY)
6 At this, the guardian-redeemer said, “Then I cannot redeem(DZ) it because I might endanger my own estate. You redeem it yourself. I cannot do it.”(EA)
7 (Now in earlier times in Israel, for the redemption(EB) and transfer of property to become final, one party took off his sandal(EC) and gave it to the other. This was the method of legalizing transactions(ED) in Israel.)(EE)
8 So the guardian-redeemer said to Boaz, “Buy it yourself.” And he removed his sandal.(EF)
9 Then Boaz announced to the elders and all the people, “Today you are witnesses(EG) that I have bought from Naomi all the property of Elimelek, Kilion and Mahlon. 10 I have also acquired Ruth the Moabite,(EH) Mahlon’s widow, as my wife,(EI) in order to maintain the name of the dead with his property, so that his name will not disappear from among his family or from his hometown.(EJ) Today you are witnesses!(EK)”
11 Then the elders and all the people at the gate(EL) said, “We are witnesses.(EM) May the Lord make the woman who is coming into your home like Rachel and Leah,(EN) who together built up the family of Israel. May you have standing in Ephrathah(EO) and be famous in Bethlehem.(EP) 12 Through the offspring the Lord gives you by this young woman, may your family be like that of Perez,(EQ) whom Tamar(ER) bore to Judah.”
Naomi Gains a Son
13 So Boaz took Ruth and she became his wife. When he made love to her, the Lord enabled her to conceive,(ES) and she gave birth to a son.(ET) 14 The women(EU) said to Naomi: “Praise be to the Lord,(EV) who this day has not left you without a guardian-redeemer.(EW) May he become famous throughout Israel! 15 He will renew your life and sustain you in your old age. For your daughter-in-law,(EX) who loves you and who is better to you than seven sons,(EY) has given him birth.”
16 Then Naomi took the child in her arms and cared for him. 17 The women living there said, “Naomi has a son!” And they named him Obed. He was the father of Jesse,(EZ) the father of David.(FA)
The Genealogy of David(FB)
18 This, then, is the family line of Perez(FC):
Footnotes
- Ruth 1:1 Traditionally judged
- Ruth 1:20 Naomi means pleasant.
- Ruth 1:20 Mara means bitter.
- Ruth 1:20 Hebrew Shaddai; also in verse 21
- Ruth 1:21 Or has testified against
- Ruth 2:17 That is, probably about 30 pounds or about 13 kilograms
- Ruth 2:20 The Hebrew word for guardian-redeemer is a legal term for one who has the obligation to redeem a relative in serious difficulty (see Lev. 25:25-55).
- Ruth 3:1 Hebrew find rest (see 1:9)
- Ruth 3:9 The Hebrew word for guardian-redeemer is a legal term for one who has the obligation to redeem a relative in serious difficulty (see Lev. 25:25-55); also in verses 12 and 13.
- Ruth 3:15 Most Hebrew manuscripts; many Hebrew manuscripts, Vulgate and Syriac she
- Ruth 4:1 The Hebrew word for guardian-redeemer is a legal term for one who has the obligation to redeem a relative in serious difficulty (see Lev. 25:25-55); also in verses 3, 6, 8 and 14.
- Ruth 4:4 Many Hebrew manuscripts, Septuagint, Vulgate and Syriac; most Hebrew manuscripts he
- Ruth 4:5 Vulgate and Syriac; Hebrew (see also Septuagint) Naomi and from Ruth the Moabite, you acquire the
- Ruth 4:20 A few Hebrew manuscripts, some Septuagint manuscripts and Vulgate (see also verse 21 and Septuagint of 1 Chron. 2:11); most Hebrew manuscripts Salma
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)
En Levende Bok (LB)
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.