Romerne 9
En Levende Bok
Guds løfte til Israels folk
9 Det jeg nå vil si, understreker jeg sannheten av. Jeg lyver ikke, etter som jeg har fellesskap med Kristus. Nei, både min egen samvittighet og Guds Hellige Ånd forsikrer at sannheten er denne: 2 Mitt hjerte er fylt av sorg og vedvarende angst. 3 Jeg føler slik når jeg tenker på mitt eget folk, mine jødiske brødre og søstrer. Ja, jeg skulle heller ønske at jeg selv gikk evig fortapt og ble skilt fra Kristus, om det bare kunne frelse de andre. 4 Folket mitt er israelitter[a], og Gud så seg ut at de skulle være barna hans og få del i herligheten. Han inngikk en pakt med jødene og ga dem Moseloven.[b] Videre lærte han dem å tilbe på den rette måten og ga løftene om frelse. 5 De er etterkommere av forfedrene våre, Abraham, Isak og Jakob[c]. Kristus selv tilhørte som menneske dette folket. Kristus er Gud over alle ting og verd å bli hyllet for evig. Ja, dette er sant![d]
6 Har da Gud mislyktes med å innfri løftet sitt til israelittene? Nei, slett ikke. Løftet om å bli Guds eget folk gjelder nemlig dem som er sanne israelitter, ikke dem som i fysisk betydning er Israels[e] etterkommere. 7 På samme måten er ikke alle som i fysisk betydning er Abrahams etterkommere, blitt de barna som Gud lovet Abraham. Gud sier i Skriften[f]: ”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet for det folket jeg lovet deg,”[g] 8 Dette til tross for at Abraham hadde flere barn. Det er med andre ord ikke de barna som blir født etter naturens fysiske lover, som får være Guds eget folk, men bare de som er født som et resultat av Guds løfte. 9 Isak ble jo til som et resultat av løftet som Gud ga: ”Neste år på samme tid kommer jeg tilbake igjen, og da skal Sara ha en sønn.”[h]
10 Det samme skjedde også med vår stamfar Isak sine to tvillinggutter, som hans kone Rebekka fikk. 11-13 Før de ble født, ja, før de hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til Rebekka: ”Den eldste gutten skal tjene den yngste.”[i] Gud sier også i Skriften: ”Jeg elsket Jakob,[j] men forkastet Esau.”[k] Dette viser at Gud har sin egen plan for å velge ut mennesker. Han velger ikke ut på grunn av deres gode gjerninger, men gjennom å innby for å tilhøre ham.
14 Hva betyr dette? Er Gud urettferdig? Nei, naturligvis ikke! 15 Gud sa til Moses:
”Jeg viser nåde mot den jeg vil,
    og jeg viser medfølelse mot den jeg vil.”[l]
16 Dersom Gud altså er god mot noen, er det ikke fordi den personen ville det eller gjorde noe helt spesielt. Nei, Gud bestemte seg bare for å vise denne personen medfølelse. Derfor kan vi heller ikke anklage Gud for å ha behandlet oss urettferdig.
17 Det står for eksempel i Skriften at Gud sa til farao: ”Jeg har latt deg bli konge for at jeg skal kunne vise min makt gjennom det jeg gjør med deg, og for at alle folk skal høre om meg.”[m] 18 Gud er altså god mot hvem han vil, og han gjør hjertet hardt hos den han måtte ønske.[n]
Gud er fri til å velge sitt folk
19 Nå vil kanskje noen si: Hvorfor anklager Gud oss når vi gjør galt? Det er jo hans vilje som styrer oss mennesker.
20 Si meg, hvem tror du at du er? Forsøker du å kritisere Gud? Det som er skapt, kan vel ikke si til han som har skapt det: ”Hvorfor gjorde du meg slik som jeg er?” 21 Når en pottemaker finner fram sin leire, har han ikke da rett til å forme en vakker krukke som er til pynt, og en annen gjenstand som dere kan bruke til å kaste søppel i av den samme leirklumpen? 22 På samme måten har Gud rett til å gjøre det han vil med oss mennesker. Han vil vise sitt sinne og sin makt på onde mennesker ved til å la dem gå evig fortapt. Han har også rett til å ha tålmodighet med dem til tiden er ute. 23 Samtidig har han rett til å gi av sin herlige rikdom til dem han i forveien hadde bestemt skulle få del i alt godt, og motta medfølelsen fra han. 24 De som får nyte godt av hans rikdom, er vi som har takket ja til innbydelsen om å tilhøre ham, både blant jøder og andre folk.
25 Gud uttaler seg om de folkene som ikke er jøder, når han sier ved profeten Hosea:
”De som ikke var mitt folk, skal jeg nå kalle for mitt folk,
    og de som jeg før ikke elsket, de skal jeg nå elske.”[o]
26 Og:
”På det stedet der jeg sa til dem:
    ’Dere er ikke mitt folk’,
    der skal de nå bli kalt ’barna til den Gud som lever’.”[p]
27 Gjennom profeten Jesaja roper Gud ut til Israels folk:
”Selv om israelittene teller like mange som sandkornene på havets strand,
    så skal bare en brøkdel av dem bli frelst.
28 Herren skal dømme alle mennesker,
    raskt og en gang for alle.”[q]
29 Jesaja sier også på et annet sted:
”Dersom Herren Gud,
    han som har all makt,
ikke hadde reddet noen fra vårt folk,
    da hadde vi blitt tilintetgjort akkurat som Sodoma og Gomorra.”[r]
Israels folk nekter å tro
30 Hva skal vi da si til dette? Jo, at mennesker fra andre folk som ikke en gang forsøkte å bli skyldfri innfor Gud, nå har blitt skyldfri innfor ham ved å tro på Jesus Kristus. 31 Men Israels folk, som forsøkte å bli skyldfri innfor Gud ved å være lydige mot hele Moseloven, de ble mislykket i sine anstrengelser. 32 Hvorfor? Jo, fordi de forsøkte å bli skyldfrie gjennom sine gode gjerninger, og ikke ved å stole på Gud. De har snublet mot den anstøtssteinen, 33 som Gud omtaler i Skriften[s] når han sier:
”Lytt! Jeg legger i Jerusalem[t] en stein som de snubler mot,
    en stein som de faller over.
    Men den som tror på ham skal ikke bli skuffet.”[u]
Footnotes
- 9:4 Israelitter er et annet navn på jødene. Israelitt betyr etterkommere til Israel. Han hadde en sønn som het Juda, og som har gitt navn til jødene.
- 9:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 9:5 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.
- 9:5 I grunnteksten: Amen!
- 9:6 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.
- 9:7 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 9:7 Se Første Mosebok 21:12.
- 9:9 Se Første Mosebok 18:10,14.
- 9:11-13 Se Første Mosebok 25:23.
- 9:11-13 Jakob ble kalt også Israel. Se Første Mosebok 32:27-28.
- 9:11-13 Se Malaki 1:2-3.
- 9:15 Se Andre Mosebok 33:19.
- 9:17 Se Andre Mosebok 9:16.
- 9:18 I følge Andre Mosebok var det Gud som gjorde faraos hjerte hardt, slik at han kunne sende plagene over Egypt.
- 9:25 Se Hosea 2:23.
- 9:26 Se Hosea 1:10.
- 9:28 Se Jesaja 10:22-23.
- 9:29 Se Jesaja 1:9.
- 9:33 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 9:33 I grunnteksten: i Sion. Jerusalem er bygget på fjellet Sion.
- 9:33 Se Jesaja 8:14 og 28:16.
Romanos 9
Dios Habla Hoy
Los privilegios de Israel
9 Como creyente que soy en Cristo, estoy diciendo la verdad, no miento. Además, mi conciencia, guiada por el Espíritu Santo, me asegura que esto es verdad: 2 tengo una gran tristeza y en mi corazón hay un dolor continuo, 3 pues hasta quisiera estar yo mismo bajo maldición, separado de Cristo, si así pudiera favorecer a mis hermanos, los de mi propia raza. 4 Son descendientes de Israel, y Dios los adoptó como hijos. Dios estuvo entre ellos con su presencia gloriosa, y les dio las alianzas, la ley de Moisés, el culto y las promesas. 5 Son descendientes de nuestros antepasados; y de su raza, en cuanto a lo humano, vino el Mesías, el cual es Dios sobre todas las cosas, alabado por siempre. Amén.
6 Pero no es que las promesas de Dios a Israel hayan perdido su validez; más bien es que no todos los descendientes de Israel son verdadero pueblo de Israel. 7 No todos los descendientes de Abraham son verdaderamente sus hijos, sino que Dios le había dicho: «Tu descendencia vendrá por medio de Isaac.» 8 Esto nos da a entender que nadie es hijo de Dios solamente por pertenecer a cierta raza; al contrario, sólo a quienes son hijos en cumplimiento de la promesa de Dios, se les considera verdaderos descendientes. 9 Porque ésta es la promesa que Dios hizo a Abraham: «Por este tiempo volveré, y Sara tendrá un hijo.»
10 Pero eso no es todo. Los dos hijos de Rebeca eran de un mismo padre, nuestro antepasado Isaac, 11-13 y antes que ellos nacieran, cuando aún no habían hecho nada, ni bueno ni malo, Dios anunció a Rebeca: «El mayor será siervo del menor.» Lo cual también está de acuerdo con la Escritura que dice: «Amé a Jacob y aborrecí a Esaú.» Así quedó confirmado el derecho que Dios tiene de escoger, de acuerdo con su propósito, a los que quiere llamar, sin tomar en cuenta lo que hayan hecho.
Autonomía de Dios
14 ¿Diremos por eso que Dios es injusto? ¡Claro que no! 15 Porque Dios dijo a Moisés: «Tendré misericordia de quien yo quiera, y tendré compasión también de quien yo quiera.» 16 Así pues, no depende de que el hombre quiera o se esfuerce, sino de que Dios tenga compasión. 17 Pues en la Escritura Dios le dice al rey de Egipto: «Te hice rey precisamente para mostrar en ti mi poder y para darme a conocer en toda la tierra.» 18 De manera que Dios tiene compasión de quien él quiere tenerla, y también le endurece el corazón a quien él quiere endurecérselo.
19 Pero me dirás: «Siendo así, ¿de qué puede Dios culpar al hombre, si nadie puede oponerse a su voluntad?» 20 Y tú, hombre, ¿quién eres para pedirle cuentas a Dios? ¿Acaso la olla de barro le dirá al que la hizo: «Por qué me hiciste así?» 21 El alfarero tiene el derecho de hacer lo que quiera con el barro, y del mismo barro puede hacer una olla para uso especial y otra para uso común.
22 Dios, queriendo dar un ejemplo de castigo y mostrar su poder, soportó con mucha paciencia a aquellos que merecían el castigo e iban a la perdición. 23 Al mismo tiempo quiso dar a conocer en nosotros la grandeza de su gloria, pues nos tuvo compasión y nos preparó de antemano para tener parte en ella. 24 Así que Dios nos llamó, a unos de entre los judíos y a otros de entre los no judíos. 25 Como se dice en el libro de Oseas:
«A los que no eran mi pueblo, los llamaré mi pueblo;
a la que no era amada, la llamaré mi amada.
26 Y en el mismo lugar donde se les dijo: “Ustedes no son mi pueblo”,
serán llamados hijos del Dios viviente.»
27 En cuanto a los israelitas, Isaías dijo: «Aunque los descendientes de Israel sean tan numerosos como la arena del mar, solamente un resto de ellos alcanzará la salvación, 28 porque muy pronto el Señor cumplirá plenamente su palabra en todo el mundo.» 29 Como el mismo Isaías había dicho antes:
«Si el Señor todopoderoso no nos hubiera dejado descendencia,
ahora mismo estaríamos como Sodoma y Gomorra.»
30 ¿Qué diremos a esto? Que, por medio de la fe, Dios ha hecho justos a los paganos, que no buscaban la justicia. 31 En cambio, los israelitas, que querían basar su justicia en la ley, no lo lograron. 32 ¿Por qué? Porque no se basaban en la fe, sino en sus propios hechos. Por eso tropezaron con la «piedra de tropiezo» 33 que se menciona en la Escritura:
«Yo pongo en Sión una roca,
una piedra con la cual tropezarán;
el que confíe en ella, no quedará defraudado.»
Romans 9
GOD’S WORD Translation
Paul’s Concern for the Jewish People
9 As a Christian, I’m telling you the truth. I’m not lying. The Holy Spirit, along with my own thoughts, supports me in this. 2 I have deep sorrow and endless heartache. 3 I wish I could be condemned and cut off from Christ for the sake of others who, like me, are Jewish by birth. 4 They are Israelites, God’s adopted children. They have the Lord’s glory, the pledges,[a] Moses’ Teachings, the true worship, and the promises. 5 The Messiah is descended from their ancestors according to his human nature. The Messiah is God over everything, forever blessed. Amen.
6 Now it is not as though God’s word has failed. Clearly, not everyone descended from Israel is part of Israel 7 or a descendant of Abraham. However, ⌞as Scripture says,⌟ “Through Isaac your descendants will carry on your name.” 8 This means that children born by natural descent ⌞from Abraham⌟ are not necessarily God’s children. Instead, children born by the promise are considered Abraham’s descendants.
9 For example, this is what the promise said, “I will come back at the right time, and Sarah will have a son.” 10 The same thing happened to Rebekah. Rebekah became pregnant by our ancestor Isaac. 11 Before the children had been born or had done anything good or bad, Rebekah was told that the older child would serve the younger one. This was said to Rebekah so that God’s plan would remain a matter of his choice, 12 a choice based on God’s call and not on anything people do.[b] 13 The Scriptures say, “I loved Jacob, but I hated Esau.”
14 What can we say—that God is unfair? That’s unthinkable! 15 For example, God said to Moses, “I will be kind to anyone I want to. I will be merciful to anyone I want to.” 16 Therefore, God’s choice does not depend on a person’s desire or effort, but on God’s mercy.
17 For example, Scripture says to Pharaoh, “I put you here for this reason: to demonstrate my power through you and to spread my name throughout the earth.” 18 Therefore, if God wants to be kind to anyone, he will be. If he wants to make someone stubborn, he will.
19 You may ask me, “Why does God still find fault with anyone? Who can resist whatever God wants to do?”
20 Who do you think you are to talk back to God like that? Can an object that was made say to its maker, “Why did you make me like this?” 21 A potter has the right to do whatever he wants with his clay. He can make something for a special occasion or something for everyday use from the same lump of clay.
22 If God wants to demonstrate his anger and reveal his power, he can do it. But can’t he be extremely patient with people who are objects of his anger because they are headed for destruction? 23 Can’t God also reveal the riches of his glory to people who are objects of his mercy and who he had already prepared for glory? 24 This is what God did for us whom he called—whether we are Jews or not.
God Chose People Who Are Not Jewish
25 As God says in Hosea:
“Those who are not my people
I will call my people.
Those who are not loved
I will call my loved ones.
26 Wherever they were told,
‘You are not my people,’
they will be called children of the living God.”
27 Isaiah also says about Israel:
“Although the descendants of Israel are
as numerous as the grains of sand on the seashore,
only a few will be saved.
28 The Lord will carry out his sentence on the land,
completely and decisively.”
29 This is what Isaiah predicted:
“If the Lord of Armies hadn’t left us some descendants,
we would have been like Sodom and Gomorrah.”
30 So what can we say? We can say that non-Jewish people who were not trying to gain God’s approval won his approval, an approval based on faith. 31 The people of Israel tried to gain God’s approval by obeying the laws in Moses’ Teachings, but they did not reach their goal. 32 Why? They didn’t rely on faith to gain God’s approval, but they relied on their own efforts. They stumbled over the rock that trips people. 33 As Scripture says,
“I am placing a rock in Zion that people trip over,
a large rock that people find offensive.
Whoever believes in him will not be ashamed.”
Romans 9
New International Version
Paul’s Anguish Over Israel
9 I speak the truth in Christ—I am not lying,(A) my conscience confirms(B) it through the Holy Spirit— 2 I have great sorrow and unceasing anguish in my heart. 3 For I could wish that I myself(C) were cursed(D) and cut off from Christ for the sake of my people,(E) those of my own race,(F) 4 the people of Israel.(G) Theirs is the adoption to sonship;(H) theirs the divine glory,(I) the covenants,(J) the receiving of the law,(K) the temple worship(L) and the promises.(M) 5 Theirs are the patriarchs,(N) and from them is traced the human ancestry of the Messiah,(O) who is God over all,(P) forever praised Amen.
God’s Sovereign Choice
6 It is not as though God’s word(R) had failed. For not all who are descended from Israel are Israel.(S) 7 Nor because they are his descendants are they all Abraham’s children. On the contrary, “It is through Isaac that your offspring will be reckoned.”[b](T) 8 In other words, it is not the children by physical descent who are God’s children,(U) but it is the children of the promise who are regarded as Abraham’s offspring.(V) 9 For this was how the promise was stated: “At the appointed time I will return, and Sarah will have a son.”[c](W)
10 Not only that, but Rebekah’s children were conceived at the same time by our father Isaac.(X) 11 Yet, before the twins were born or had done anything good or bad(Y)—in order that God’s purpose(Z) in election might stand: 12 not by works but by him who calls—she was told, “The older will serve the younger.”[d](AA) 13 Just as it is written: “Jacob I loved, but Esau I hated.”[e](AB)
14 What then shall we say?(AC) Is God unjust? Not at all!(AD) 15 For he says to Moses,
“I will have mercy on whom I have mercy,
    and I will have compassion on whom I have compassion.”[f](AE)
16 It does not, therefore, depend on human desire or effort, but on God’s mercy.(AF) 17 For Scripture says to Pharaoh: “I raised you up for this very purpose, that I might display my power in you and that my name might be proclaimed in all the earth.”[g](AG) 18 Therefore God has mercy on whom he wants to have mercy, and he hardens whom he wants to harden.(AH)
19 One of you will say to me:(AI) “Then why does God still blame us?(AJ) For who is able to resist his will?”(AK) 20 But who are you, a human being, to talk back to God?(AL) “Shall what is formed say to the one who formed it,(AM) ‘Why did you make me like this?’”[h](AN) 21 Does not the potter have the right to make out of the same lump of clay some pottery for special purposes and some for common use?(AO)
22 What if God, although choosing to show his wrath and make his power known, bore with great patience(AP) the objects of his wrath—prepared for destruction?(AQ) 23 What if he did this to make the riches of his glory(AR) known to the objects of his mercy, whom he prepared in advance for glory(AS)— 24 even us, whom he also called,(AT) not only from the Jews but also from the Gentiles?(AU) 25 As he says in Hosea:
“I will call them ‘my people’ who are not my people;
    and I will call her ‘my loved one’ who is not my loved one,”[i](AV)
26 and,
“In the very place where it was said to them,
    ‘You are not my people,’
    there they will be called ‘children of the living God.’”[j](AW)
27 Isaiah cries out concerning Israel:
“Though the number of the Israelites be like the sand by the sea,(AX)
    only the remnant will be saved.(AY)
28 For the Lord will carry out
    his sentence on earth with speed and finality.”[k](AZ)
29 It is just as Isaiah said previously:
“Unless the Lord Almighty(BA)
    had left us descendants,
we would have become like Sodom,
    we would have been like Gomorrah.”[l](BB)
Israel’s Unbelief
30 What then shall we say?(BC) That the Gentiles, who did not pursue righteousness, have obtained it, a righteousness that is by faith;(BD) 31 but the people of Israel, who pursued the law as the way of righteousness,(BE) have not attained their goal.(BF) 32 Why not? Because they pursued it not by faith but as if it were by works. They stumbled over the stumbling stone.(BG) 33 As it is written:
Footnotes
- Romans 9:5 Or Messiah, who is over all. God be forever praised! Or Messiah. God who is over all be forever praised!
- Romans 9:7 Gen. 21:12
- Romans 9:9 Gen. 18:10,14
- Romans 9:12 Gen. 25:23
- Romans 9:13 Mal. 1:2,3
- Romans 9:15 Exodus 33:19
- Romans 9:17 Exodus 9:16
- Romans 9:20 Isaiah 29:16; 45:9
- Romans 9:25 Hosea 2:23
- Romans 9:26 Hosea 1:10
- Romans 9:28 Isaiah 10:22,23 (see Septuagint)
- Romans 9:29 Isaiah 1:9
- Romans 9:33 Isaiah 8:14; 28:16
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
 
      Used by permission. All rights reserved worldwide.
Dios habla hoy ®, © Sociedades Bíblicas Unidas, 1966, 1970, 1979, 1983, 1996.
Copyright © 1995, 2003, 2013, 2014, 2019, 2020 by God’s Word to the Nations Mission Society. All rights reserved.
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.
