Johannes 5
En Levende Bok
Jesus helbreder en lam mann ved dammen Betesda
5 Litt seinere gikk Jesus til Jerusalem for å delta i en av de jødiske høytidene. 2 Inne i byen, nær Saueporten, var det en dam som på arameisk[a] blir kalt Betesda, og den har fem bueganger. 3 Mange lamme og blinde og andre som var handikappet lå i disse buegangene [og ventet på at vannet skulle komme i bevegelse. 4 En Herrens engel steg nemlig nå og da ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, samme hvilken sykdom han enn led av.][b]
5 En av dem som lå der, var en mann som hadde vært lam i 38 år. 6 Da Jesus så han og fikk vite at han hadde vært syk så lenge, spurte han mannen: ”Vil du bli frisk?”
7 ”Herre, det er nok umulig”, sa mannen. ”Jeg har ingen som kan hjelper meg ned i dammen når vannet kommer i bevegelse. Mens jeg ennå er på vei, rekker noen andre ut i vannet før meg.”
8 Da sa Jesus til ham: ”Reis deg opp, ta liggematten din og gå!” 9 Straks ble mannen frisk, og han rullet sammen liggematten og gikk av sted.
Dette skjedde på hviledagen[c]. 10 Derfor protesterte de religiøse lederne. De sa til mannen som var blitt helbredet: ”Du får ikke lov til å arbeide på hviledagen. Det er forbudt å bære liggematten din!”
11 Mannen svarte: ”Han som gjorde meg frisk sa til meg at jeg skulle ta liggematten og gå.”
12 Da spurte de: ”Hvem sa til deg at du skulle bære liggematten?”
13 Men han visste det ikke, for Jesus hadde forsvunnet fra stedet etter som det samlet seg mye folk. 14 Senere møtte Jesus mannen i templet og sa til ham: ”Nå er du frisk. Ikke synd mer, for at det ikke skal hende deg noe verre.”
15 Mannen gikk til de religiøse lederne og fortalte at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.
Jesus forklarer at han er Guds sønn
16 Fra og med nå begynte de religiøse lederne å forfølge Jesus. De mente han hadde arbeidet på hviledagen[d] ved å helbrede en syk mann. 17 Jesus sa: ”Min Far i himmelen er uavbrutt i arbeid og derfor arbeider også jeg.”
18 Da ble de religiøse lederne enda mer ivrige etter å drepe ham. Ikke bare gjorde han ugyldig Guds befaling om å hvile på den sjuende dagen, men i tillegg snakket han om Gud som sin far. Gjennom dette hadde han jo gjort seg lik med Gud.
19 Jesus sa: ”Jeg forsikrer dere at Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han gjør bare det som han ser sin Far i himmelen gjøre. Det Far i himmelen gjør, det gjør også Sønnen. 20 Far i himmelen elsker Sønnen og viser ham alt det han gjør. Han skal la Sønnen gjøre enda større mirakler, så store at alle blir forbløffet. 21 Sønnen skal gi evig liv til hvem han vil, på samme måten som Far i himmelen vekker opp døde og gir dem liv. 22 Far i himmelen har overlatt retten til å dømme til Sønnen. 23 Alle skal ære Sønnen på samme måten som de ærer Far i himmelen. Men om dere nekter å ære Sønnen, da ærer dere heller ikke Far i himmelen som har sendt ham.
24 Jeg forsikrer dere at den som hører budskapet mitt og tror på ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til å bli dømt for syndene sine, men har allerede gått over fra døden til det evige livet. 25 Ja, jeg forsikrer dere at det kommer en dag, ja den er faktisk allerede her og nå, da de døde skal høre Guds sønns stemme. De som hører den, skal få liv. 26 Far i himmelen har liv i seg selv, og han har også gitt Sønnen liv i seg selv. 27 Han har gitt meg rett til å dømme alle mennesker, etter som jeg er Menneskesønnen[e]. 28 Bli ikke forskrekket. Det kommer en dag da alle som ligger i sine graver, skal høre min stemme. 29 De skal stå opp fra de døde. De som har gjort det gode, skal få evig liv, og de som har gjort det onde, skal bli dømt.
30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg dømmer ikke før jeg har lyttet til min Far i himmelen. Dommen min er rettferdig, etter som jeg ikke dømmer etter min egen vilje, men etter hans vilje som har sendt meg.”
Jesus beviser hvem han er
31 Jesus fortsatte: ”Om jeg sier hvem jeg er, uten at noen bekrefter det jeg sier, da beviser det ingenting. 32 Det finnes en som kan vitne om hvem jeg er, og det er døperen Johannes, og jeg kan forsikre at det han sier om meg, er sant. 33 Dere sendte selv folk til ham for å høre da han fortalte sannheten om meg. 34 Jeg har ikke noe behov for å høre det menneskene mener om meg, men jeg forteller dette for at dere skal tro på meg og bli frelst. 35 Johannes var et skinnende lys som lyste klart en tid, og dere kunne glede dere i hans lys. 36 Ja, Johannes fortalte hvem jeg er. Men det finnes et enda sterkere bevis på hvem jeg er. Det er undervisningen min og mine mirakler. De inngår i det oppdraget som min Far i himmelen ga meg å fullføre. De beviser at han har sendt meg. 37 Ja, min Far i himmelen har selv fortalt hvem jeg er, men dere har ikke hørt stemmen hans eller sett ansiktet hans. 38 Dere har ikke tatt imot budskapet hans, for dere tror ikke på meg, han som min Far i himmelen har sendt.
39 Dere studerer i Skriften[f], etter som dere tror at den gir dere evig liv. Men til tross for at det nettopp er i Skriften Gud forteller hvem jeg er, 40 så nekter dere å komme til meg for å få evig liv.
41-42 Jeg strever ikke etter å bli æret av dere, for jeg vet at dere ikke elsker Gud. 43 Jeg har blitt sendt hit av min Far i himmelen, og dere nekter å ta imot meg. Men om noen opptrer på egen hånd, da tar dere imot ham. 44 Det eneste dere er interessert i, er å bli æret av hverandre. Dere bryr dere ikke om dere blir godkjent av ham som er den eneste sanne. Gud. Synes dere det er noe rart at dere ikke kan tro!
45 Det er ikke jeg som en dag skal anklage dere for min Far i himmelen. Nei, det skal Moses gjøre! Dere tror at dere skal bli reddet ved å følge Moseloven[g]. 46 Dersom dere virkelig trodde på det Moses har skrevet, da ville dere også tro på meg, for det er meg han har skrevet om. 47 Etter som dere ikke tror på det han har skrevet, tror dere heller ikke på det jeg sier.”
Footnotes
- 5:2 Eller: hebraisk, det vil si hebreerne eller jødene sitt språk. Men hverdagens språk for Israels folk var arameisk.
- 5:4 En del håndskrifter mangler ordene i parentes.
- 5:9 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.
- 5:16 I grunnteksten: Sabbaten. Jødene sin hviledag er den sjuende dagen i deres uke, altså lørdagen. Den dagen utfører ikke jødene noe unødvendig arbeid. Hviledagen ble innstiftet av Gud allerede i Første Mosebok 2:3.
- 5:27 ”Menneskesønnen” er et hebraisk ord for å si ”av mennesker”. Det var en tittel på Messias, den lovede kongen, hentet fra Daniel 7:13-14.
- 5:39 ”Skriften” for jødene er Bibelens første del, den som vi kaller Det gamle testamente.
- 5:45 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
John 5
New King James Version
A Man Healed at the Pool of Bethesda
5 After (A)this there was a feast of the Jews, and Jesus (B)went up to Jerusalem. 2 Now there is in Jerusalem (C)by the Sheep Gate a pool, which is called in Hebrew, [a]Bethesda, having five porches. 3 In these lay a great multitude of sick people, blind, lame, [b]paralyzed, [c]waiting for the moving of the water. 4 For an angel went down at a certain time into the pool and stirred up the water; then whoever stepped in first, after the stirring of the water, was made well of whatever disease he had. 5 Now a certain man was there who had an infirmity thirty-eight years. 6 When Jesus saw him lying there, and knew that he already had been in that condition a long time, He said to him, “Do you want to be made well?”
7 The sick man answered Him, “Sir, I have no man to put me into the pool when the water is stirred up; but while I am coming, another steps down before me.”
8 Jesus said to him, (D)“Rise, take up your bed and walk.” 9 And immediately the man was made well, took up his bed, and walked.
And (E)that day was the Sabbath. 10 The Jews therefore said to him who was cured, “It is the Sabbath; (F)it is not lawful for you to carry your bed.”
11 He answered them, “He who made me well said to me, ‘Take up your bed and walk.’ ”
12 Then they asked him, “Who is the Man who said to you, ‘Take up your bed and walk’?” 13 But the one who was (G)healed did not know who it was, for Jesus had withdrawn, a multitude being in that place. 14 Afterward Jesus found him in the temple, and said to him, “See, you have been made well. (H)Sin no more, lest a worse thing come upon you.”
15 The man departed and told the Jews that it was Jesus who had made him well.
Honor the Father and the Son
16 For this reason the Jews (I)persecuted Jesus, [d]and sought to kill Him, because He had done these things on the Sabbath. 17 But Jesus answered them, (J)“My Father has been working until now, and I have been working.”
18 Therefore the Jews (K)sought all the more to kill Him, because He not only broke the Sabbath, but also said that God was His Father, (L)making Himself equal with God. 19 Then Jesus answered and said to them, “Most assuredly, I say to you, (M)the Son can do nothing of Himself, but what He sees the Father do; for whatever He does, the Son also does in like manner. 20 For (N)the Father loves the Son, and (O)shows Him all things that He Himself does; and He will show Him greater works than these, that you may marvel. 21 For as the Father raises the dead and gives life to them, (P)even so the Son gives life to whom He will. 22 For the Father judges no one, but (Q)has committed all judgment to the Son, 23 that all should honor the Son just as they honor the Father. (R)He who does not honor the Son does not honor the Father who sent Him.
Life and Judgment Are Through the Son
24 “Most assuredly, I say to you, (S)he who hears My word and believes in Him who sent Me has everlasting life, and shall not come into judgment, (T)but has passed from death into life. 25 Most assuredly, I say to you, the hour is coming, and now is, when (U)the dead will hear the voice of the Son of God; and those who hear will live. 26 For (V)as the Father has life in Himself, so He has granted the Son to have (W)life in Himself, 27 and (X)has given Him authority to execute judgment also, (Y)because He is the Son of Man. 28 Do not marvel at this; for the hour is coming in which all who are in the graves will (Z)hear His voice 29 (AA)and come forth—(AB)those who have done good, to the resurrection of life, and those who have done evil, to the resurrection of condemnation. 30 (AC)I can of Myself do nothing. As I hear, I judge; and My judgment is righteous, because (AD)I do not seek My own will but the will of the Father who sent Me.
The Fourfold Witness
31 (AE)“If I bear witness of Myself, My witness is not [e]true. 32 (AF)There is another who bears witness of Me, and I know that the witness which He witnesses of Me is true. 33 You have sent to John, (AG)and he has borne witness to the truth. 34 Yet I do not receive testimony from man, but I say these things that you may be saved. 35 He was the burning and (AH)shining lamp, and (AI)you were willing for a time to rejoice in his light. 36 But (AJ)I have a greater witness than John’s; for (AK)the works which the Father has given Me to finish—the very (AL)works that I do—bear witness of Me, that the Father has sent Me. 37 And the Father Himself, who sent Me, (AM)has testified of Me. You have neither heard His voice at any time, (AN)nor seen His form. 38 But you do not have His word abiding in you, because whom He sent, Him you do not believe. 39 (AO)You search the Scriptures, for in them you think you have eternal life; and (AP)these are they which testify of Me. 40 (AQ)But you are not willing to come to Me that you may have life.
41 (AR)“I do not receive honor from men. 42 But I know you, that you do not have the love of God in you. 43 I have come in My Father’s name, and you do not receive Me; if another comes in his own name, him you will receive. 44 (AS)How can you believe, who receive honor from one another, and do not seek (AT)the honor that comes from the only God? 45 Do not think that I shall accuse you to the Father; (AU)there is one who accuses you—Moses, in whom you trust. 46 For if you believed Moses, you would believe Me; (AV)for he wrote about Me. 47 But if you (AW)do not believe his writings, how will you believe My words?”
Йоан 5
Библия, ревизирано издание
Изцеляването на Витесда
5 (A)След това имаше юдейски празник и Исус отиде в Йерусалим.
2 (B)А в Йерусалим, близо до овчата порта, се намира къпалня, наречена по еврейски Витесда[a], която има пет преддверия.
3 В тях лежаха множество болни, слепи, куци и парализирани, които чакаха да се раздвижи водата.
4 Защото от време на време ангел слизаше в къпалнята и размътваше водата; а който пръв влизаше след раздвижването на водата, оздравяваше, от каквато болест и да беше болен.
5 И там имаше един човек, болен от тридесет и осем години.
6 Исус, като го видя да лежи и узна, че от дълго време вече боледувал, му каза: Искаш ли да оздравееш?
7 Болният Му отговори: Господине, нямам човек да ме спусне в къпалнята, когато се раздвижи водата, но докато дойда аз, друг слиза преди мен.
8 (C)Исус му каза: Стани, вдигни постелката си и ходи.
9 (D)И човекът веднага оздравя, вдигна постелката си и започна да ходи. А този ден беше събота.
10 (E)Затова юдеите казаха на изцеления: Събота е; и не ти е позволено да вдигнеш постелката си.
11 Но той им отговори: Онзи, Който ме изцели, ми каза: Вдигни постелката си и ходи!
12 Попитаха го: Кой е Човекът, Който ти каза: Вдигни постелката си и ходи?
13 А изцеленият не знаеше Кой е; защото Исус се беше измъкнал оттам, тъй като имаше голямо множество на това място.
14 (F)По-късно Исус го намери в храма и му каза: Ето, ти си здрав; не съгрешавай вече, за да не те сполети нещо по-лошо.
15 Човекът отиде и извести на юдеите, че Исус е, Който го изцели.
16 И затова юдеите гонеха Исус, защото вършеше тези неща в събота.
17 (G)А Исус им отговори: Отец Ми работи досега – и Аз работя.
18 (H)Затова юдеите искаха още повече да Го убият; защото не само нарушаваше съботата, но и правеше Бога Свой Отец и така правеше Себе Си равен на Бога.
Божествената власт на Сина и Неговите дела
19 (I)Затова Исус им каза: Истина, истина ви казвам: Синът не може да върши от Себе Си нищо, освен това, което вижда, че върши Отец; понеже каквото върши Той, същото върши и Синът.
20 (J)Защото Отец обича Сина и Му разкрива всичко, което Сам върши; ще Му покаже и по-велики дела, за да се чудите вие.
21 (K)Понеже както Отец възкресява мъртвите и ги съживява, така и Синът съживява тези, които иска.
22 (L)Защото и Отец не съди никого, но е дал на Сина власт да съди всички,
23 (M)за да почитат всички Сина, както почитат Отца. Който не почита Сина, не почита Отца, Който Го е пратил.
24 (N)Истина, истина ви казвам, който слуша Моето учение и вярва в Този, Който Ме е пратил, има вечен живот и няма да дойде на съд, но е преминал от смърт към живот.
25 (O)Истина, истина ви казвам, но иде час, и сега е, когато мъртвите ще чуят гласа на Божия Син и които го чуят, ще живеят.
26 Защото както Отец има живот в Себе Си, също така е дал и на Сина да има живот в Себе Си;
27 (P)и Му е дал власт да извършва съд, защото е Човешкият Син.
28 (Q)Не се чудете на това; защото иде час, когато всички, които са в гробовете, ще чуят гласа Му
29 (R)и ще излязат: онези, които са вършили добро, ще възкръснат за живот, а които са вършили зло, ще възкръснат за осъждане.
Свидетелства за Исус Христос и Неговите дела
30 (S)Аз не мога да върша нищо от Себе Си; отсъждам, както чувам; и Моят съд е справедлив, защото не искам Моята воля, но волята на Онзи, Който Ме е пратил.
31 (T)Ако Аз свидетелствам за Себе Си, свидетелството Ми не е истинно.
32 (U)Друг е, Който свидетелства за Мен; и зная, че свидетелството, което Той дава за Мен, е истинно.
33 (V)Вие пратихте до Йоан; и той засвидетелства за истината.
34 Но Аз не приемам свидетелство от човек; а казвам това, за да се спасите вие.
35 (W)Той беше светилникът, който гореше и светеше; и вие пожелахте да се радвате за малко време на неговата светлина.
36 (X)Но Аз имам свидетелство, по-голямо от Йоановото; защото делата, които Отец Ми е дал да извърша, самите дела, които върша, свидетелстват за Мене, че Отец Ме е пратил.
37 (Y)И Отец, Който Ме е пратил, Той свидетелства за Мене. Нито гласа Му сте чули някога, нито образа Му сте видели.
38 И нямате Неговото слово постоянно в себе си, защото не вярвате в Този, Когото Той е пратил.
39 (Z)Вие изследвате Писанията, понеже мислите, че в тях имате вечен живот и те са, които свидетелстват за Мен,
40 (AA)и въпреки това не искате да дойдете при Мене, за да имате живот.
41 (AB)От човеци слава не приемам;
42 но зная, че вие нямате в себе си любов към Бога.
43 Аз дойдох в името на Моя Отец и не Ме приемате; но ако дойде друг в свое име, него ще приемете.
44 (AC)Как можете да повярвате вие, които приемате слава един от друг, а не търсите славата, която е от единствения Бог.
45 (AD)Не мислете, че Аз ще ви обвиня пред Отца; има един, който ви обвинява – Моисей, на когото вие се облягате.
46 (AE)Защото ако вярвахте на Моисей, щяхте да повярвате и на Мене; понеже той за Мене писа.
47 Но ако не вярвате на неговите Писания, как ще повярвате на Моите думи?
Footnotes
- 5:2 Евр. Бетцата.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
 
      Used by permission. All rights reserved worldwide.
Scripture taken from the New King James Version®. Copyright © 1982 by Thomas Nelson. Used by permission. All rights reserved.
Copyright by © Българско библейско дружество 2015. Използвани с разрешение.

