Font Size
民數記 11
Chinese Contemporary Bible (Traditional)
民數記 11
Chinese Contemporary Bible (Traditional)
以色列人發怨言
11 民眾因為困難而發怨言，傳到耶和華耳中。耶和華聽見後便向他們發怒，使火在他們中間燃燒，燒毀了營地的邊緣部分。 2 民眾呼求摩西，摩西便向耶和華禱告，火就熄了。 3 那地方叫他備拉，因為耶和華的火曾在他們中間燃燒。
4 他們中間有一群烏合之眾貪戀從前的食物，以色列人也哭著說：「要是有肉吃多好啊！ 5 還記得在埃及的時候，我們不花錢就可以吃魚，還有黃瓜、西瓜、韭菜、蔥和蒜。 6 我們現在毫無胃口，眼前除了嗎哪外，什麼都沒有。」 7 嗎哪的形狀像芫荽籽，又像珍珠。 8-9 每天晚上露水降在營地上時，嗎哪也隨著降下來。早晨民眾到四周撿嗎哪，把嗎哪磨碎或搗碎後，放在鍋裡煮，再做成餅，味道就像油餅。 10 聽見民眾都在自己帳篷門口哭泣，惹耶和華發怒，摩西感到難過， 11 就對耶和華說：「你為什麼為難僕人？我做了什麼令你不悅的事，你竟把管理這些民眾的重擔放在我身上？ 12 難道他們是我的骨肉，是我生的嗎？為什麼你要我像父親呵護兒子一樣，把他們抱到你應許給他們祖先的地方呢？ 13 他們都哭著向我要肉吃，我去哪裡找肉給他們吃呢？ 14 管理民眾的責任實在是太重了，我一個人擔當不起啊！ 15 你既然這樣對待我，求你施恩殺了我吧，別讓我受苦了！」
16 耶和華對摩西說：「你給我招聚七十個以色列人的長老——你所瞭解的首領，把他們帶到會幕，讓他們站在你身邊。 17 我要在那裡降臨，對你說話，把降在你身上的靈也賜給他們，讓他們為你分擔管理民眾的責任，免得你獨自承擔。 18 你要叫民眾潔淨自己，到明天就會有肉吃。因為我聽見了他們哭著要肉吃、說埃及的日子更好，我必給他們肉吃。 19 他們將不止吃一天、兩天、五天、十天或二十天， 20 而是要吃整整一個月，直到肉從他們鼻孔裡噴出來，令他們厭膩。因為他們厭棄我，在我面前哭訴，後悔離開埃及。」 21 摩西說：「和我同行的，僅男子就有六十萬，你還說要讓他們吃整整一個月的肉！ 22 就是把牛羊都宰了，把海裡的魚都捕來，恐怕也不夠他們吃！」 23 耶和華說：「難道我的臂膀能力不夠嗎？你很快將看見我的話會不會應驗。」
24 摩西就出去把耶和華的話轉告民眾，又選了七十位長老，叫他們站在會幕周圍。 25 耶和華在雲中降臨，對摩西說話，把降在摩西身上的靈也賜給七十位長老。靈一降在他們身上，他們就說起預言來，但只說了這一次。 26 七十位長老中的伊利達和米達沒有到會幕去，但耶和華的靈也降在他們身上，他們就在營中說起預言來。 27 有一個青年跑去稟告摩西說：「伊利達和米達正在營中說預言。」 28 摩西揀選的助手——嫩的兒子約書亞就說：「我主摩西，請你禁止他們。」 29 摩西說：「你是怕我的權威受影響嗎？願耶和華的子民都成為先知！願耶和華把祂的靈降在他們身上！」 30 之後，摩西和以色列的長老都返回營中。
耶和華賜下鵪鶉
31 耶和華颳起一陣風，把鵪鶉從海面颳到營地四周，達一米之厚，方圓數公里。 32 民眾花了兩天一夜的時間去捕捉鵪鶉，每人至少捉了一噸。他們把鵪鶉攤在營地的周圍。 33 他們口中的肉還沒嚼爛，耶和華的怒氣就已向他們發作，降下了大災。 34 因此，那地方叫基博羅·哈他瓦[a]，因為那些貪食者埋葬在那裡。 35 民眾從基博羅·哈他瓦前往哈洗錄，在哈洗錄住了下來。
Footnotes
- 11·34 「基博羅·哈他瓦」意思是「貪慾之墓」。
Numbers 11
New International Version
Numbers 11
New International Version
Fire From the Lord
11 Now the people complained(A) about their hardships in the hearing of the Lord,(B) and when he heard them his anger was aroused.(C) Then fire from the Lord burned among them(D) and consumed(E) some of the outskirts of the camp. 2 When the people cried out to Moses, he prayed(F) to the Lord(G) and the fire died down. 3 So that place was called Taberah,[a](H) because fire from the Lord had burned among them.(I)
Quail From the Lord
4 The rabble with them began to crave other food,(J) and again the Israelites started wailing(K) and said, “If only we had meat to eat! 5 We remember the fish we ate in Egypt at no cost—also the cucumbers, melons, leeks, onions and garlic.(L) 6 But now we have lost our appetite; we never see anything but this manna!(M)”
7 The manna was like coriander seed(N) and looked like resin.(O) 8 The people went around gathering it,(P) and then ground it in a hand mill or crushed it in a mortar. They cooked it in a pot or made it into loaves. And it tasted like something made with olive oil. 9 When the dew(Q) settled on the camp at night, the manna also came down.
10 Moses heard the people of every family wailing(R) at the entrance to their tents. The Lord became exceedingly angry, and Moses was troubled. 11 He asked the Lord, “Why have you brought this trouble(S) on your servant? What have I done to displease you that you put the burden of all these people on me?(T) 12 Did I conceive all these people? Did I give them birth? Why do you tell me to carry them in my arms, as a nurse carries an infant,(U) to the land you promised on oath(V) to their ancestors?(W) 13 Where can I get meat for all these people?(X) They keep wailing to me, ‘Give us meat to eat!’ 14 I cannot carry all these people by myself; the burden is too heavy for me.(Y) 15 If this is how you are going to treat me, please go ahead and kill me(Z)—if I have found favor in your eyes—and do not let me face my own ruin.”
16 The Lord said to Moses: “Bring me seventy of Israel’s elders(AA) who are known to you as leaders and officials among the people.(AB) Have them come to the tent of meeting,(AC) that they may stand there with you. 17 I will come down and speak with you(AD) there, and I will take some of the power of the Spirit that is on you and put it on them.(AE) They will share the burden of the people with you so that you will not have to carry it alone.(AF)
18 “Tell the people: ‘Consecrate yourselves(AG) in preparation for tomorrow, when you will eat meat. The Lord heard you when you wailed,(AH) “If only we had meat to eat! We were better off in Egypt!”(AI) Now the Lord will give you meat,(AJ) and you will eat it. 19 You will not eat it for just one day, or two days, or five, ten or twenty days, 20 but for a whole month—until it comes out of your nostrils and you loathe it(AK)—because you have rejected the Lord,(AL) who is among you, and have wailed before him, saying, “Why did we ever leave Egypt?”’”(AM)
21 But Moses said, “Here I am among six hundred thousand men(AN) on foot, and you say, ‘I will give them meat to eat for a whole month!’ 22 Would they have enough if flocks and herds were slaughtered for them? Would they have enough if all the fish in the sea were caught for them?”(AO)
23 The Lord answered Moses, “Is the Lord’s arm too short?(AP) Now you will see whether or not what I say will come true for you.(AQ)”
24 So Moses went out and told the people what the Lord had said. He brought together seventy of their elders and had them stand around the tent. 25 Then the Lord came down in the cloud(AR) and spoke with him,(AS) and he took some of the power of the Spirit(AT) that was on him and put it on the seventy elders.(AU) When the Spirit rested on them, they prophesied(AV)—but did not do so again.
26 However, two men, whose names were Eldad and Medad, had remained in the camp. They were listed among the elders, but did not go out to the tent. Yet the Spirit also rested on them,(AW) and they prophesied in the camp. 27 A young man ran and told Moses, “Eldad and Medad are prophesying in the camp.”
28 Joshua son of Nun,(AX) who had been Moses’ aide(AY) since youth, spoke up and said, “Moses, my lord, stop them!”(AZ)
29 But Moses replied, “Are you jealous for my sake? I wish that all the Lord’s people were prophets(BA) and that the Lord would put his Spirit(BB) on them!”(BC) 30 Then Moses and the elders of Israel returned to the camp.
31 Now a wind went out from the Lord and drove quail(BD) in from the sea. It scattered them up to two cubits[b] deep all around the camp, as far as a day’s walk in any direction. 32 All that day and night and all the next day the people went out and gathered quail. No one gathered less than ten homers.[c] Then they spread them out all around the camp. 33 But while the meat was still between their teeth(BE) and before it could be consumed, the anger(BF) of the Lord burned against the people, and he struck them with a severe plague.(BG) 34 Therefore the place was named Kibroth Hattaavah,[d](BH) because there they buried the people who had craved other food.
35 From Kibroth Hattaavah the people traveled to Hazeroth(BI) and stayed there.
Footnotes
- Numbers 11:3 Taberah means burning.
- Numbers 11:31 That is, about 3 feet or about 90 centimeters
- Numbers 11:32 That is, possibly about 1 3/4 tons or about 1.6 metric tons
- Numbers 11:34 Kibroth Hattaavah means graves of craving.
4 Mosebok 11
Det Norsk Bibelselskap 1930
4 Mosebok 11
Det Norsk Bibelselskap 1930
11 Men folket knurret, og dette mishaget Herren; for da Herren hørte det, blev hans vrede optendt, og ild fra Herren slo ned mellem dem og fortærte nogen ytterst i leiren.
2 Da ropte folket til Moses, og Moses bad til Herren, og ilden blev slukket.
3 Og han kalte dette sted Tabera[a], fordi Herrens ild hadde slått ned mellem dem.
4 Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, blev grepet av lystenhet; også Israels barn begynte da atter å jamre sig og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete!
5 Vi minnes fisken som vi åt i Egypten for intet, gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken.
6 Men nu vansmekter vår sjel, for her er ingenting; Vi ser ikke annet for våre øine enn mannaen.
7 Mannaen lignet korianderfrø, og av utseende var den som bdellium.
8 Folket løp hit og dit og sanket og malte den på håndkvern eller støtte den i morter og kokte den i gryter eller bakte kaker av den, og den smakte som oljekake.
9 Når duggen falt ned over leiren om natten, da falt mannaen ned sammen med den.
10 Og Moses hørte folket gråte rundt om i alle familier, enhver i døren til sitt telt, og Herrens vrede optendtes storlig; og Moses blev ille til mote derover.
11 Da sa Moses til Herren: Hvorfor har du gjort så ille mot din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øine, siden du har lagt byrden av hele dette folk på mig?
12 Har jeg undfanget hele dette folk, har jeg født det, siden du sier jeg skal bære det i min favn, likesom ammen bærer det diende barn, og føre det til det land du har tilsvoret dets fedre?
13 Hvor skal jeg ta kjøtt fra til hele dette folk? For de kommer gråtende til mig og sier: Gi oss kjøtt å ete!
14 Jeg makter ikke å bære hele dette folk alene; det er mig for tungt.
15 Vil du gjøre således mot mig, så drep mig heller med én gang, dersom jeg har funnet nåde for dine øine, og la mig slippe å se min ulykke!
16 Da sa Herren til Moses: Kall mig sammen sytti menn av Israels eldste, de som du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn, og du skal ta dem med dig til sammenkomstens telt, og la dem stille sig op der sammen med dig.
17 Så vil jeg komme ned og tale med dig der, og jeg vil ta av den ånd som er over dig, og legge på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med dig, og du ikke skal bære den alene.
18 Og til folket skal du si: Hellige eder til imorgen, så skal I få kjøtt å ete, siden I har grått for Herren og sagt: Å, om vi hadde kjøtt å ete, for i Egypten hadde vi det godt. Nu vil Herren gi eder kjøtt, så I kan ete.
19 Ikke bare én dag skal I ete av det, og ikke to dager og ikke fem dager og ikke tyve dager,
20 men en hel måned, til I ikke lenger tåler lukten av det, og det byr eder imot, fordi I foraktet Herren, som er midt iblandt eder, og gråt for hans åsyn og sa: Hvorfor drog vi da ut av Egypten?
21 Og Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots teller det folk som jeg følges med, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan ete en hel måned!
22 Skal der da slaktes så meget småfe og storfe til dem at det blir nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet sankes sammen til dem, så det blir nok for dem?
23 Da sa Herren til Moses: Er Herrens arm for kort? Nu skal du få se om det vil gå dig som jeg har sagt, eller ikke.
24 Så gikk Moses ut og kunngjorde Herrens ord for folket, og han samlet sytti menn av folkets eldste og lot dem stille sig rundt om teltet.
25 Da kom Herren ned i skyen og talte til ham, og han tok av den ånd som var over ham, og la på de sytti eldste, og det skjedde da ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord, men siden gjorde de det ikke mere.
26 Men det var to menn blitt tilbake i leiren, den ene hette Eldad, og den andre Medad, og ånden hvilte over dem, for de var blandt de opskrevne, men de var ikke gått ut til teltet; og de talte profetisk i leiren.
27 Da løp en gutt ut og meldte det til Moses og sa: Eldad og Medad taler profetisk i leiren.
28 Og Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom av, tok til orde og sa: Min herre Moses, forbyd dem det!
29 Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter, gid Herren vilde legge sin Ånd på dem!
30 Så gikk Moses tilbake til leiren, både han og de eldste av Israel.
31 Da brøt det løs en storm fra Herren, og den førte vaktler inn fra havet og strødde dem over leiren, omkring en dagsreise på den ene kant og omkring en dagsreise på den andre kant rundt om leiren og omkring to alen over jordens overflate.
32 Da stod folket op og gikk hele den dag og hele natten og hele den næste dag og sanket vaktlene; den som hadde samlet minst, hadde sanket ti homer. Og de bredte dem ut rundt om leiren.
33 Men mens kjøttet ennu var mellem deres tenner, før det var helt fortært, optendtes Herrens vrede mot folket, og Herren lot det bli et meget stort mannefall blandt folket.
34 Og de kalte dette sted Kibrot Hatta'ava[b], fordi de der begravde dem som hadde vært så lystne.
35 Fra Kibrot-Hatta'ava brøt folket op til Haserot, og de blev i Haserot.
Footnotes
- 4 Mosebok 11:3 brand.
- 4 Mosebok 11:34 lystenhets graver.
New International Version (NIV) 
Holy Bible, New International Version®, NIV® Copyright ©1973, 1978, 1984, 2011 by Biblica, Inc.® Used by permission. All rights reserved worldwide.
NIV Reverse Interlinear Bible: English to Hebrew and English to Greek. Copyright © 2019 by Zondervan.
Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)