ROMANOS 7
Jacalteco, Oriental
Cuybanile elna yin̈ mac mohyinaxa
7 Hex wuẍtaj hex wanab, hex tiˈ heyohtaxa ley. Huneˈ ley tuˈ ay yip yiban̈ anma, yajaˈ han̈cˈan̈e yet aycˈo yul sat yiban̈kˈinal tiˈ.
2 Kˈinalo hunu ix ix mohyinaxa tinan̈, hunbabilxa ix yeb yichamil yu ley, yajaˈ han̈cˈan̈e yet ayicˈo naj yul sat yiban̈kˈinal tiˈ. Yajaˈ ta chicam naj xin, chielcanti ix yalan̈ huneˈ ley hunban̈ecano tuˈ. 3 Yuxin tato itzitzto yichamil ix cat ishunban isba ix yeb hunuxa naj winaj, chaco ismul ix yin̈ hacaˈ tuˈ. Wal ta xacam naj xin waxan̈ca chikˈ ix hunxa yichamil, matxa chaco ix ismul yuto xaelti ix yalan̈ huneˈ ley mohban̈e ix yeb yichamil tuˈ.
4 Hacon̈ tuˈ hex wuẍtaj hex wanab, yet iscam Comam Jesucristo cocampaxo yebi, yuxin yul sat Comam Dios camomon̈xa tet isley naj Moisés. Wal tinan̈ yeton̈xa Comam Jesucristo, Comam pitzcˈacan̈ xol camom. Hac tuˈ xin haxa tzet choche Comam Dios haˈ chicowatxˈe. 5 Yet yalan̈tocanoj yet ayon̈toco cowatxˈen tzet choche iscˈul huneˈ conimanil tiˈ, haˈ huneˈ ley tuˈ akˈni yochecan̈ janma istxˈojal choche conimanil tiˈ, haˈ xin con̈inito yin̈ camical. 6 Yajaˈ wal tinan̈ xin camnajon̈xa yin̈ huneˈ ley bay ayon̈icto yet yalan̈tocano tuˈ, hac tuˈ xin yu joccano yalan̈ yip huneˈ acˈ beybale yet Comam Espíritu Santo, matxataj yalan̈ ischejbanil ley tzˈibn̈ebilcano yet payat ayon̈icoj.
Istxˈojal ayco jin̈
7 ¿Tzet cheyute hetxumni? ¿Tom txˈoj isley naj Moisés tuˈ, chal tuˈ? ¡Machoj! Wal xin ta machi ley machim wohtajojan tzet challax mulehal. Caw machim wohtajojan ta txˈoj jochenico hunu tzet ye tuˈ ta mach chal ley hacaˈ tiˈ: “Mach chu hawochenico hunu tzet ye tuˈ mach hawetoj,” ẍi. 8 Yu huneˈ chejbanile tiˈ, yuxin pitzcˈa sunil istxˈojal win̈an, wilnilojan wochenicojan tzet ye tuˈ mach cˈuloj. Yuto ta machi ley, machim tzet chal yelapno mule. 9 Yet maẍto wohtajojan ley tuˈ caw itzitzinan, yajaˈ yet wohtan̈enilojan ley tuˈ intxumnilojan ta camominan yul sat Comam Dios. 10 Huneˈ ley tuˈ akˈlaxi yu yakˈni kˈinale, yajaˈ xin haˈ camical yiti wiban̈an. 11 Yu huneˈ ley tuˈ yuxin yikˈ yip mule win̈an, quinyakˈni subchahojan, haˈ xin initi camical wiban̈an yu inmulan.
12 Wal xin yin̈ caw isyelal, huneˈ ley tuˈ yet Comam Dios yehi, hacpax tuˈ xin chejbanile ayco yin̈ yet Comam, caw toholcanoj yeb caw cˈul. 13 ¿Tzet xin chu hetxumni? ¿Tom haˈ huneˈ ley cˈul tuˈ initi camical wiban̈an? ¡Machoj! Walxinto yu isyenilo isba tato caw txˈojcano mule, yuxin yiti camical wiban̈an yu huneˈ mule. Haˈ huneˈ ley cˈul tuˈ, haˈ yeniloj tato caw machiswalilcano mule.
14 Caw johtaj tato haˈ Yespíritu Comam Dios an̈eti huneˈ ley tuˈ, yajaˈ walinan ayinicojan yin̈ huneˈ nimanile yet yul sat yiban̈kˈinal tiˈ, yuxin hacaˈtan̈e txon̈bilinan ischejabo mule. 15 Haˈ tzet chinwatxˈehan mach cˈulo chiwilan, yuto haˈ iscˈulal chiwochehan inwatxˈehan mach chinwatxˈepaxojan. Wal xin haˈ huntekˈan tzet yahbil wuhan haˈ chinwatxˈepaxojan. 16 Yuxin tato haˈ istxˈojal machi wochehan inwatxˈehan haˈ chinwatxˈepaxojan, hac tuˈ chu wohtan̈enilojan tato maẍtaj ley tuˈ txˈoj, to caw cˈul. 17 Yuto maẍtaj‑caw‑inan chinwatxˈehan huntekˈan istxˈojal tuˈ, to haˈ mule ikˈbilticˈa yu huneˈ innimaniltiˈan, haˈ chiwatxˈeni. 18 Caw wohtajan tato huneˈ innimanilan caw mulum tiˈ, machi nino iscˈulal ayco yin̈, yuto hayet chiwochehan inwatxˈenan iscˈulal, mach chu inwatxˈenan. 19 Haˈ iscˈulal chiwochehan inwatxˈeˈan, mach chinwatxˈepaxojan. Wal xin haˈ istxˈojal mach chiwochehan inwatxˈehan, haˈ chinwatxˈepaxojan. 20 Yuxin tato haˈ tzet mach chiwochehan inwatxˈehan, haˈ chinwatxˈepaxojan, maẍtajinan chinwatxˈehan huntekˈan tuˈ, to haxa mule ayco win̈an haˈ chiakˈni wuban.
21 Caw chiwilan tato hayet chinwatxˈenan iscˈulal walnihan, to haˈ istxˈojal chati isba yin̈ insatan. 22 Wal wanmahan, caw chitzala yin̈ isley Comam Dios, 23 yajaˈ xin ay huneˈ tzet chicachni inyijenan, huneˈ ley bay chintzalatuˈan, haˈ ton isley mule ayco win̈an, yuxin hacaˈ preso wehan yu huneˈ mule chichejni wuban istxˈojal.
24 Caw cˈanchˈaninan, ¿mactaxca chu quiniscolnihan yul iskˈab huneˈ camical ayco win̈tiˈan? 25 Wal xin han̈cˈan̈e Comam Dios chu quiniscolnihan, yajaˈ yu Comam Jesucristo Jahawil; yuxin caw chiwakˈan yuchˈandiosal tet Comam. Yuxin chiwohtan̈elojan tato wanmahan choche isyijeˈ yin̈ tzet chal Comam Dios, yaj wal mule ayco win̈an xin haˈ chinijbanan yin̈ istxˈojal.
Romerne 7
En Levende Bok
Fri fra Moseloven
7 Dere vet sikkert, kjære søsken, at lovene i et samfunn bare bestemmer over et menneske så lenge det lever. Dere kjenner selv til våre jordiske lover.
2 La meg bruke et bilde: Når en kvinne gifter seg, er hun på grunn av loven bundet til mannen så lenge han lever. Dersom mannen dør, er hun ikke lenger bundet til ham, men er fri fra loven som regulerer ekteskapet. 3 Dersom hun går til en annen mens mannen hennes ennå lever, da er hun utro i ekteskapet. Dersom mannen hennes dør, er hun fri fra loven og kan leve med en annen, uten å være utro mot sin første mann.
4 På samme måten er det med dere, kjære søsken. Dere er ikke lenger bundet til Moseloven[a]. Lovens makt døde dere bort fra da dere døde sammen med Kristus. Nå tilhører dere en annen, han som Gud vakte opp fra de døde. Resultatet blir at dere lever for Gud og gjør det som er godt. 5 Så lenge vi levde på vanlig menneskelig vis, ble vi fristet til å bryte loven, etter som vi var fylt av syndig begjær. Resultatet var at vi ble lokket til å gjøre det som er ondt og som fører til døden. 6 Nå er vi frie fra loven, etter som Gud løste oss fra synden da vi døde med Kristus. Vi er ikke lenger bundet av lovens makt, men kan tjene Gud på en ny måte. Det skjer ikke ved at vi i egen kraft forsøker å være lydig mot alt som står i loven, men ved at Guds Ånd hjelper oss.
Moseloven avslører synden
7 Hva betyr dette? Er Moseloven[b] ond? Nei, naturligvis ikke! Loven oppfordrer ingen til å synde. Det var loven som viste oss hva synd er. Jeg ville ikke ha visst hva det betyr å begjære, dersom ikke loven hadde befalt: ”Du skal ikke begjære.”[c] 8 Synden utnyttet loven til å friste oss til å gjøre det som var forbudt. Dersom loven ikke hadde eksistert, ville ikke synden våknet i meg.
9 Det var en periode i livet mitt da jeg ikke visste hva som sto i Moseloven. Da jeg fikk høre rekken av bud i loven, våknet straks synden til live i meg. 10 Synden fikk meg til å gjøre det som resulterer i at jeg blir dømt til å dø. Guds bud som skulle lede til liv for alle, viste seg altså i stedet å føre meg til død. 11 Synden utnyttet budene i Moseloven til å friste meg. Den satte meg i en situasjon der jeg fortjente døden. 12 Selve loven kommer fra Gud, og budene er Hellige, rettferdige og gode.
13 Var det disse gode budene som førte til at jeg måtte dø? Nei, naturligvis ikke! Det var synden som utnyttet det gode til å sette meg i den situasjonen at jeg måtte dø. Gjennom dette forstår vi hvor fryktelig synden egentlig er, etter som den til og med kan utnytte Guds bud i sine onde hensikter.
Kampen mot synden
14 Vi vet altså at Moseloven[d] kommer fra Gud. Derfor er det ikke loven som er selve problemet, men jeg selv, etter som jeg som menneske er slave under synden.
15 Min egen måte å handle på er en stor gåte for meg: Jeg vil gjøre det som er rett, men gjør det likevel ikke. Jeg avskyr å gjøre det som er galt, men gjør det likevel om igjen og om igjen. 16 Jeg erkjenner at loven er god og egentlig vil følge den, men likevel gjør jeg galt. 17 Derfor er det med andre ord ikke min vilje som styrer meg, men synden som bor i meg!
18 Jeg vet at i meg selv, det vil si i min syndige natur, finnes ikke noe godt. Jeg vil gjøre det som er rett, men klarer det ikke. 19 Alt det gode jeg hadde bestemt meg for å gjøre, det blir fortsatt ugjort. Alt det onde jeg for enhver pris vil unngå, det gjør jeg likevel. 20 Dersom jeg stadig handler galt, da er det altså ikke min egen vilje som styrer meg, men synden som bor i meg.
21 Det synes som om det finnes en slags ufravikelig regel som sier at jeg støtt og stadig må handle galt. Det skjer til tross for at jeg vil gjøre det som er rett. 22 Av hele mitt hjerte samtykker jeg i alt som står i Guds lov. 23 Det er likevel en annen lov som styrer kroppen og handlingene mine. Denne syndens lov som finnes i meg, fører krig mot min egen fornuft og tar meg til fange. 24 Jeg stakkars menneske! Hvem kan frelse meg så grundig at kroppen og handlingene mine ikke fører meg i døden[e]? 25 Jeg takker Gud for at det finnes et svar: Det er Jesus Kristus, vår Herre. Han kan frelse meg. Ellers ville jeg fortsatt med å streve i egen fornuft for å holde fast på Guds lov, mens jeg i min menneskelige natur var slave under syndens lov.
Footnotes
- 7:4 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 7:7 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 7:7 Se Andre Mosebok 20:17.
- 7:14 Moseloven, eller den jødiske loven, finnes skrevet ned i Første til Femte Mosebok.
- 7:24 På gresk: Hvem kan frelse meg fra denne dødens kropp?
Copyright © 1996 by Wycliffe Bible Translators International
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.