Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

⁴⁶ Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

⁴⁷ og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

⁴⁸ han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

⁴⁹ fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

⁵⁰ og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

⁵¹ Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

⁵² han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

⁵³ hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

⁵⁴ Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

⁵⁵ - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

4 Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høit hevet skal det være over alle høider; og folkeslag skal strømme op på det.

² Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.

³ Og han skal dømme mellem mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig,

⁴ men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt.

⁵ For alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evindelig og alltid.

¹¹ Kom derfor i hu at I som fordum var hedninger i kjøttet og blev kalt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjøttet, den som gjøres med hånden,

¹² at I på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden;

¹³ men nu, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.

¹⁴ For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet,

¹⁵ idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved sig selv kunde skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred,

¹⁶ og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.

¹⁷ Og han kom og forkynte fred for eder som var langt borte, og fred for dem som var nær ved;

¹⁸ for ved ham har vi begge adgang til Faderen i en Ånd.

¹⁹ Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk,

²⁰ I som er bygget op på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv,

²¹ i hvem hver bygning føies sammen og vokser til et hellig tempel i Herren,

²² i hvem også I bygges op med de andre til en Guds bolig i Ånden.