Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
11 Da de nærmet seg Jerusalem og kom til byene Betfage og Betania, som ligger ved Oljeberget, sendte Jesus to av disiplene i forveien og 2 sa: ”Gå inn i byen som ligger rett foran dere. Der skal dere straks finne et ungt esel som står bundet, et dyr som ingen har ridd på ennå. Ta eselet og kom hit med det. 3 Dersom noen spør hva dere holder på med, så skal dere bare si: ’Herren har bruk for det, men han sender snart eselet tilbake.’ ”
4 De to disiplene la i vei og fant det unge eselet som sto bundet ved porten til et hus i bygaten. Mens de holdt på å løse det, 5 sa noen som sto der: ”Hva holder dere på med? Vil dere ta eselet?” 6 Disiplene svarte som Jesus hadde sagt, og da fikk de ta det.
7 De førte eselet til Jesus. Disiplene la kappene sine på det og Jesus satte seg opp og red av sted mot byen. 8 Mange mennesker bredte kappene sine ut som en løper foran ham, andre strødde grønne kvister fra trærne på veien.[a] 9 Både de som gikk foran Jesus, og de som kom etter, ropte:
”Vi hyller deg![b]
Vi ærer deg som er sendt av Herren![c]
10 Vi ærer deg som skal regjere som vår stamfar David gjorde!
Alle i himmelen hyller deg!”
11 Jesus red inn i Jerusalem og gikk opp til tempelplassen. Der gikk han rundt og så nøye på alt. Etter som det alt var seint på ettermiddagen, gikk han snart tilbake til Betania sammen med disiplene.
Jesus rir inn i Jerusalem på et esel
12 Neste dag spredde nyheten seg over hele Jerusalem om at Jesus var på vei inn i byen. En stor folkemasse som var kommet for å feire påske, 13 tok palmegrener og gikk ut på veien for å møte ham. De ropte: outing,
14 Jesus fant et ungt esel og satte seg på det og red av sted mot byen, akkurat som Gud hadde forutsagt i Skriften[c]:
15 ”Vær ikke redde, dere Jerusalems innbyggere[d] .
Se, deres konge kommer til dere,
ridende på en eselfole.”[e]
16 Disiplene forsto ikke i dette øyeblikket rekkevidden av det Gud hadde forutsagt om Jesus i Skriften, og at det ble virkelighet ved det som skjedde. Da Jesus hadde vendt tilbake til sin herlighet i himmelen, kom de til å huske hva Gud hadde forutsagt.
5 Ha den samme innstillingen som Jesus Kristus hadde.
6 Han var i sin natur som Gud,
men unngikk at hans likhet med Gud skulle bli et privilegium han kjempet for.
7 Nei, han avsto fra sin makt og herlighet og kom til jorden for å tjene oss som et menneske.
Han levde som en av oss.
8 Han gjorde seg ydmyk og var lydig mot Gud.
Han var villig å dø, ja, dø på korset.
9 Derfor har Gud opphøyet ham til å bli hersker over hele universet.
Han har på nytt gjort ham til Gud.
10 Alle skal tilbe ham, både i himmelen og på jorden og under jorden.
11 Alle skal åpent bekjenne at Jesus Kristus er Herren[a]. Gjennom dette vil Gud, vår Far i himmelen, bli æret.[b]
Planer om å drepe Jesus
14 Nå var det bare to dager igjen til påskehøytiden[a] skulle begynne. Øversteprestene og de skriftlærde[b] søkte fortsatt etter en anledning til i all hemmelighet å arrestere Jesus og drepe ham. 2 ”Men”, sa de til hverandre, ”ikke under selv påskehøytiden, for da kan det føre til opprør.”
En kvinne salver Jesus med kostbar olje
3 Da Jesus var i Betania, stakk han innom Simon, en mann som før hadde vært spedalsk. Mens de spiste sammen, kom en kvinne fram med en flaske aromatisk, kostbar olje. Kvinnen brøt toppen av flasken og hellet hele innholdet over hodet på Jesus. 4 Dette irriterte noen av gjestene. ”Har du sett en slik sløsing med oljen”, sa de til hverandre. 5 ”Denne oljen var jo verdt nesten en årslønn. Tenk om hun heller hadde solgt den og gitt pengene til de fattige!” De begynte å skjelle henne ut.
6 Jesus sa: ”La henne være i fred! Hvorfor kritiserer dere henne på denne måten? Hun har gjort en god gjerning mot meg. 7 De fattige vil dere alltid ha iblant dere, og dere kan hjelpe dem så ofte og mye dere bare vil, men meg kommer dere ikke til å ha særlig lenge til hos dere. 8 Denne kvinnen har gjort alt det hun kunne, og har som en forberedelse salvet meg med olje til begravelsen min. 9 Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir spredd, vil også historien om det hun gjorde mot meg, bli husket.”
Judas bestemmer seg for å forråde Jesus
10 Etter denne begivenheten gikk Judas Iskariot, en av de tolv disiplene, til øversteprestene for å forråde Jesus. 11 Øversteprestene ble svært glade og lovet ham penger for angiveriet. Judas begynte straks å lete etter en passende anledning til å forråde Jesus.
Disiplene forbereder påskemåltidet
12 På den første dagen i påskehøytiden[c], den dagen da påskelammet ble slaktet, spurte disiplene Jesus: ”Hvor vil du at vi skal gå for å ordne med påskemåltidet for deg?”
13 Jesus sendte da to disipler av sted og forklarte:
”Gå inn i Jerusalem. Der vil dere møte en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham. 14 Si til eieren av huset der mannen går inn: ’Vår Mester spør etter rommet der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine?’ 15 Huseieren vil da ta dere med en trapp opp til et stort rom der det allerede er dekket på bordet. Gjør i stand måltidet vårt der.”
16 De to disiplene gikk av sted til byen og fant alt slik Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
Jesus og disiplene spiser det siste måltidet
17 På kvelden kom Jesus med sine tolv disipler til stedet. 18 Mens de spiste, sa han: ”Jeg skal si dere som sant er: En av dere kommer til å forråde meg. En av dere som nå spiser ved samme bordet som meg, vil gjøre det.[d]”
19 Da ble de bedrøvet, og en etter en spurte de Jesus: ”Det er vel ikke meg?”
20 Han svarte: ”Det er en av dere tolv, han som dypper brødet i fatet sammen med meg.[e] 21 For jeg, Menneskesønnen[f], må dø, akkurat slik som Gud har forutsagt i Skriften[g], men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg! Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var født!”
22 Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for maten, brøt det i biter, ga til hver og en og sa: ”Ta dette, for dette er kroppen min.” 23 Etterpå tok han et beger vin, takket Gud og ga det til hver og en. Alle drakk av vinen. 24 Han sa: ”Dette er blodet mitt som bekrefter den nye pakten mellom Gud og menneskene, blodet som blir ofret for alle[h]. 25 Jeg forsikrer dere at fra nå av skal jeg ikke drikke jordisk vin igjen før den dagen Gud regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.[i]”
Jesus forutsier at Peter skal fornekte ham
26 Da de til slutt hadde sunget lovsangen[j] sammen, gikk de ut til Oljeberget.
27 Der sa Jesus: ”Dere kommer alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften[k]:
’Jeg skal drepe gjeteren,
og sauene vil bli spredd.’[l]
28 Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea og treffe dere der.”
29 Da sa Peter: ”Selv om alle de andre forlater deg, så skal ikke jeg gjøre det!”
30 Jesus sa til ham: ”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale to ganger i morgen tidlig, vil du tre ganger ha nektet for at du kjenner meg.”
31 Peter ga seg ikke, men forsikret på nytt: ”Om jeg så må dø med deg, vil jeg aldri fornekte deg!” Det samme sa alle de andre.
Jesus ber i Getsemane
32 De kom nå til det stedet som ble kalt Getsemane. Der sa Jesus til disiplene: ”Sett dere her mens jeg går bort og ber”. 33 Han tok bare med seg Peter, Jakob og Johannes.
Jesus ble grepet av frykt og angst. 34 Han sa til de tre: ”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”
35 Så gikk han litt lenger bort og falt ned på jorden. Han ba til sin Far i himmelen om å få slippe den fryktelige stunden som ventet ham, om det var mulig. 36 ”Far, Far i himmelen”[m], sa han, ”alt er mulig for deg. La meg slippe denne lidelsen som venter. La det likevel bli som du vil, ikke som jeg vil.”
37 Etter en tid kom han tilbake til de tre disiplene sine og fant dem sovende. ”Simon”, sa han til Peter[n], ”sover du? Klarte du ikke å holde deg våken en eneste time? 38 Våk og be så ikke fristelsen vinner seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
39 Så gikk han på nytt bort og ba med de samme ordene. 40 Da han kom tilbake til de tre disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41 Da han for tredje gangen kom tilbake, sa han: ”Ja, dere sover og hviler fortsatt. Men nå er det nok! Nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen[o], skal bli utlevert til onde mennesker. 42 Reis dere, stå opp, nå går vi herfra! Han som skal forråde meg kommer.”
Jesus blir forrådt og arrestert
43 Mens Jesus ennå snakket, kom Judas som var en av hans tolv disipler, sammen med en gjeng mennesker som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene, de skriftlærde[p] og folkets ledere. 44 Forræderen hadde blitt enig med dem om et avtalt tegn og sagt: ”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det. Ham skal dere fange og føre bort under vakthold.”
45 Så snart Judas hadde kommet dit, gikk han bort til Jesus. ”Mester”, sa han, og ga ham et velkomstkyss. 46 Da grep folkene Jesus og holdt ham fast. 47 Men en av disiplene dro sverdet sitt og hogg øret av øverstepresten sin tjener.
48 Jesus spurte dem: ”Er jeg en så farlig forbryter at dere var nødt til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? 49 Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag har jeg vært sammen med dere og undervist uten at dere har grepet meg. Alt dette har skjedd for at det som Gud hadde forutsagt om meg i Skriften[q], skulle bli virkelighet.”
50 I dette øyeblikket ga alle disiplene opp og flyktet fra Jesus. 51 En ung mann, som bare hadde et linklede rundt seg, fulgte etter Jesus. De forsøkte da å fange ham, 52 men han gjorde seg fri fra linkledet og flyktet naken bort.
Jesus blir forhørt av Det jødiske rådet
53 De førte Jesus til øverstepresten sitt hus. Innen kort tid var alle øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde[r] samlet. 54 Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Der slo han seg ned blant tjenerne og varmet seg ved bålet som var tent opp.
55 Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet[s] å finne vitneforklaringer som kunne felle Jesus og være nok til å få ham dømt til døden. Men de fant ingen. 56 Mange vitnet falskt, men vitnene snakket hele tiden mot hverandre. 57 Til sist kom noen fram med denne falske påstanden: 58 ”Vi har hørt ham si: ’Jeg skal rive ned templet som er bygget av mennesker, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet uten menneskelig hjelp!’ ” 59 Heller ikke på dette punktet stemte vitnemålene deres over ens.
60 Øverstepresten sto nå opp foran rådet og sa til Jesus: ”Hvorfor svarer du ikke? Har du sagt dette eller ikke?” 61 Men Jesus tidde og svarte ham ikke med ett eneste ord.
Da stilte øverstepresten enda et spørsmål: ”Er du Messias, den lovede kongen, Guds sønn?”
62 ”Ja, det er jeg”, svarte Jesus, ”og dere skal få se meg, Menneskesønnen[t], sitte ved Guds høyre hånd og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.[u]”
63-64 Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte: ”Det er ikke bruk for flere vitner. Dere har selv hørt at han spotter Gud. Hvilken dom skal han få?” Da stemte alle for at han skulle bli dømt til døden.
65 Senere begynte noen å spytte på ham, og de satte bind for øyne hans og slo ham i ansiktet med knyttnevene. ”Vis at du er en profet som kan avsløre hemmeligheter ved Guds hjelp[v]”, ironiserte de. Og vaktene ga ham ørefiker.
Peter fornekter at han kjenner Jesus
66-67 I mens ventet Peter nede på gårdsplassen. En av tjenestejentene til øverstepresten kom og fikk øye på Peter som satt og varmet seg ved bålet. Hun satte øynene i ham og sa: ”Du var vel også sammen med han der Jesus fra Nasaret?” 68 Men Peter protesterte og sa: ”Jeg vet ikke en gang hva du prater om!” Litt etter gikk Peter ut i den ytre gården. Akkurat i det øyeblikket gol hanen.[w]
69 Etter en stund fikk den samme tjenestejenta øye på Peter og sa på nytt til dem som sto rundt: ”Han er også en av dem!” 70 Men Peter nektet også denne gangen.
Litt seinere sa de som sto der til Peter: ”Jo, visst, du er en av dem. Du kommer også fra Galilea.” 71 Peter bannet og lovet dyrt og hellig: ”Jeg kjenner ikke denne mannen som dere prater om!” 72 I samme øyeblikk gol hanen for andre gangen.
Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt til ham: ”Før hanen galer to ganger, skal du ha fornektet meg tre ganger.” Og han begynte å gråte.
Jesus blir dømt til døden
15 Tidlig neste morgen samlet øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde[x], hele Det jødiske rådet[y] seg for å drøfte saken videre om Jesus. De bandt Jesus, førte ham bort og overlot ham til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen på den tiden.[z]
Jesus blir forhørt av Pilatus
2 Pilatus spurte Jesus: ”Er du jødenes konge?” Han svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
3-4 Øversteprestene anklaget Jesus for en rekke forskjellige forbrytelser, og Pilatus spurte ham: ”Hvorfor sier du ingenting? Du hører jo alt det de anklager deg for!”
5 Til Pilatus sin store forbauselse svarte ikke Jesus med ett eneste ord.
Pilatus dømmer Jesus til døden
6 Ved påskehøytiden[aa] brukte alltid Pilatus å frigi en fange etter ønske fra folket, samme hvem jødene ville ha fri. 7 Nettopp nå satt det en mann fengslet som het Barabbas. Han hadde sammen med noen andre blitt dømt for drap under et politisk opprør.
8 Folket begynte å samle seg rundt Pilatus for å be ham gjøre som han alltid pleide.
9 ”Er det jødenes konge dere vil at jeg skal slippe fri?” spurte Pilatus. 10 Han visste mer enn godt at øversteprestene bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
11 Øversteprestene hisset nå opp folket og fikk dem til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri i stedet for Jesus.
12 Pilatus spurte på nytt: ”Hva skal jeg da gjøre med denne mannen som dere kaller jødenes konge?”
13 ”La ham bli spikret fast på et kors!” ropte de tilbake.
14 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.
Da skrek de enda høyere: ”La ham bli spikret fast på et kors!” 15 Til slutt ga Pilatus etter og løslot Barabbas, etter som han ville gjøre folket til lags. Dette innebar at Jesus ble overlatt til å bli pisket og etterpå utlevert til soldatene for at de skulle føre ham bort og spikre ham til korset.
De romerske soldatene håner Jesus
16 De romerske soldatene førte først Jesus inn på gårdsplassen utenfor huset til landshøvdingen. Der var hele vaktstyrken blitt kalt sammen. 17 De kledde på han en rød[ab] kappe og laget en krone av torner som de presset ned rundt hodet hans. 18-19 Så slo de Jesus i hodet med en stav, spytte på han, falt på kne og lot som om de hyllet han. ”Leve jødenes konge”, ropte de.
20 Til slutt når de hadde blitt lei av å håne han, tok de av han den røde kappen og kledde han i hans egne klær og førte Jesus bort for å spikre han fast på korset.
Jesus blir spikret fast på korset
21 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på Simon fra Kyréne[ac], han var far til Aleksander og Rufus. Tilfeldigvis var han på vei fra landsbygda inn til Jerusalem, og de tvang ham til å bære korset for Jesus.
22 Soldatene førte Jesus til det stedet som ble kalt Golgata og som betyr Hodeskallen. 23 Der ga de ham vin blandet med myrra,[ad] men han nektet å drikke det. 24 Etter hvert spikret de Jesus fast på korset og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om plaggene.
25 Klokken var omkring ni på morgenen da de spikret ham til korset. 26 Over ham hadde de satt opp en plakat med teksten: ”Jødenes konge”, for å vise hva han var anklaget for.
27 Samtidig med Jesus ble også to forbrytere spikret fast, hver på sitt kors. En på hver side av Jesus.[ae] 29 De som gikk forbi stedet der henrettelsen hadde skjedd, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: ”Var det ikke du som kunne rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? 30 Hjelp deg selv nå og stig ned fra korset.”
31 Til og med øversteprestene og de skriftlærde[af] gjorde seg lystige på hans bekostning og fleipte til hverandre.
”Han var jo så veldig god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv han kan ikke hjelpe! 32 Skulle han liksom være Messias, Israels lovede konge? Ja, om han nå stiger ned fra korset, da skal vi nok tro ham!”
Også de som hadde blitt spikret fast på sine kors sammen med Jesus, hånte ham.
Jesus dør på korset
33 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet. Mørket varte helt fram til klokka tre. 34 Da klokka var rundt tre ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eloi, Eloi, lama sabaktani?” som betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[ag]
35 Noen av de som sto i nærheten, misforsto det han sa og trodde at han ropte på Elia[ah]. 36 En av dem sprang bort og fylte en svamp med sur vin og satte den på en stang og holdt den opp så han kunne få drikke. ”La oss se om Elia kommer og tar ham ned”, sa han.
37 Men Jesus ropte høyt og sluttet å puste. 38 I samme øyeblikk revnet forhenget som henger foran Det aller helligste[ai] rommet i templet i to deler, fra toppen og helt ned.
39 Da den romerske offiseren som sto nær korset, så på hvilken måte Jesus døde, ropte han: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn!”
40 Noen kvinner sto litt lenger unna fra stedet der henrettelsen skjedde og så alt som forgikk. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, hun som var mor til Jakob den yngre og Joses og Salome. 41 De hadde fulgt Jesus og hjulpet han mens ham var i Galilea. Nå sto de der sammen med mange andre kvinner som var kommet i følge med Jesus opp til Jerusalem.
Jesus blir begravd
42 Alt dette skjedde på fredagen, forberedelsesdagen, altså dagen før hviledagen[aj]. Da kvelden[ak] nærmet seg, 43 var Josef fra Arimatea modig nok så han gikk til Pilatus for å be om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Josef var et respektert medlem av Det jødiske rådet[al], en mann som med iver ventet på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.[am]
44 Pilatus hadde vanskelig for å tro at Jesus allerede var død. Derfor kalte han til seg den romerske offiseren for å spørre ham om det var tilfelle. 45 Da offiseren bekreftet at Jesus virkelig var død, fikk Josef tillatelse til å ta hånd om kroppen hans.
46 Josef gikk straks av sted og kjøpte lintøy. Etterpå tok han Jesus ned fra korset, svøpte han i tøyet og la ham i en grav som var hogget ut i fjellet. Etter dette rullet han den store steinen på plass foran inngangen til graven. 47 Både Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han la Jesus.
Jesus blir dømt til døden
15 Tidlig neste morgen samlet øversteprestene, folkets ledere og de skriftlærde[a], hele Det jødiske rådet[b] seg for å drøfte saken videre om Jesus. De bandt Jesus, førte ham bort og overlot ham til Pilatus, som var den romerske landshøvdingen på den tiden.[c]
Jesus blir forhørt av Pilatus
2 Pilatus spurte Jesus: ”Er du jødenes konge?” Han svarte: ”Det er du selv som kaller meg dette.”
3-4 Øversteprestene anklaget Jesus for en rekke forskjellige forbrytelser, og Pilatus spurte ham: ”Hvorfor sier du ingenting? Du hører jo alt det de anklager deg for!”
5 Til Pilatus sin store forbauselse svarte ikke Jesus med ett eneste ord.
Pilatus dømmer Jesus til døden
6 Ved påskehøytiden[d] brukte alltid Pilatus å frigi en fange etter ønske fra folket, samme hvem jødene ville ha fri. 7 Nettopp nå satt det en mann fengslet som het Barabbas. Han hadde sammen med noen andre blitt dømt for drap under et politisk opprør.
8 Folket begynte å samle seg rundt Pilatus for å be ham gjøre som han alltid pleide.
9 ”Er det jødenes konge dere vil at jeg skal slippe fri?” spurte Pilatus. 10 Han visste mer enn godt at øversteprestene bare hadde overlatt Jesus til ham fordi de var misunnelige på ham.
11 Øversteprestene hisset nå opp folket og fikk dem til å kreve at Barabbas skulle bli satt fri i stedet for Jesus.
12 Pilatus spurte på nytt: ”Hva skal jeg da gjøre med denne mannen som dere kaller jødenes konge?”
13 ”La ham bli spikret fast på et kors!” ropte de tilbake.
14 ”Men hva ondt har han gjort?” spurte Pilatus.
Da skrek de enda høyere: ”La ham bli spikret fast på et kors!” 15 Til slutt ga Pilatus etter og løslot Barabbas, etter som han ville gjøre folket til lags. Dette innebar at Jesus ble overlatt til å bli pisket og etterpå utlevert til soldatene for at de skulle føre ham bort og spikre ham til korset.
De romerske soldatene håner Jesus
16 De romerske soldatene førte først Jesus inn på gårdsplassen utenfor huset til landshøvdingen. Der var hele vaktstyrken blitt kalt sammen. 17 De kledde på han en rød[e] kappe og laget en krone av torner som de presset ned rundt hodet hans. 18-19 Så slo de Jesus i hodet med en stav, spytte på han, falt på kne og lot som om de hyllet han. ”Leve jødenes konge”, ropte de.
20 Til slutt når de hadde blitt lei av å håne han, tok de av han den røde kappen og kledde han i hans egne klær og førte Jesus bort for å spikre han fast på korset.
Jesus blir spikret fast på korset
21 På veien til stedet der henrettelsen skulle skje, støtte soldatene på Simon fra Kyréne[f], han var far til Aleksander og Rufus. Tilfeldigvis var han på vei fra landsbygda inn til Jerusalem, og de tvang ham til å bære korset for Jesus.
22 Soldatene førte Jesus til det stedet som ble kalt Golgata og som betyr Hodeskallen. 23 Der ga de ham vin blandet med myrra,[g] men han nektet å drikke det. 24 Etter hvert spikret de Jesus fast på korset og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om plaggene.
25 Klokken var omkring ni på morgenen da de spikret ham til korset. 26 Over ham hadde de satt opp en plakat med teksten: ”Jødenes konge”, for å vise hva han var anklaget for.
27 Samtidig med Jesus ble også to forbrytere spikret fast, hver på sitt kors. En på hver side av Jesus.[h] 29 De som gikk forbi stedet der henrettelsen hadde skjedd, hånte Jesus, ristet på hodet og sa: ”Var det ikke du som kunne rive ned templet og bygge det opp igjen på tre dager? 30 Hjelp deg selv nå og stig ned fra korset.”
31 Til og med øversteprestene og de skriftlærde[i] gjorde seg lystige på hans bekostning og fleipte til hverandre.
”Han var jo så veldig god til å hjelpe andre”, sa de, ”men seg selv han kan ikke hjelpe! 32 Skulle han liksom være Messias, Israels lovede konge? Ja, om han nå stiger ned fra korset, da skal vi nok tro ham!”
Også de som hadde blitt spikret fast på sine kors sammen med Jesus, hånte ham.
Jesus dør på korset
33 Da klokka var tolv, ble det plutselig mørkt over hele landet. Mørket varte helt fram til klokka tre. 34 Da klokka var rundt tre ropte Jesus med kraftig stemme: ”Eloi, Eloi, lama sabaktani?” som betyr: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?”[j]
35 Noen av de som sto i nærheten, misforsto det han sa og trodde at han ropte på Elia[k]. 36 En av dem sprang bort og fylte en svamp med sur vin og satte den på en stang og holdt den opp så han kunne få drikke. ”La oss se om Elia kommer og tar ham ned”, sa han.
37 Men Jesus ropte høyt og sluttet å puste. 38 I samme øyeblikk revnet forhenget som henger foran Det aller helligste[l] rommet i templet i to deler, fra toppen og helt ned.
39 Da den romerske offiseren som sto nær korset, så på hvilken måte Jesus døde, ropte han: ”Denne mannen var virkelig Guds sønn!”
40 Noen kvinner sto litt lenger unna fra stedet der henrettelsen skjedde og så alt som forgikk. Blant dem var Maria Magdalena, Maria, hun som var mor til Jakob den yngre og Joses og Salome. 41 De hadde fulgt Jesus og hjulpet han mens ham var i Galilea. Nå sto de der sammen med mange andre kvinner som var kommet i følge med Jesus opp til Jerusalem.
Jesus blir begravd
42 Alt dette skjedde på fredagen, forberedelsesdagen, altså dagen før hviledagen[a]. Da kvelden[b] nærmet seg, 43 var Josef fra Arimatea modig nok så han gikk til Pilatus for å be om å få ta hånd om kroppen til Jesus. Josef var et respektert medlem av Det jødiske rådet[c], en mann som med iver ventet på at Gud skulle begynne å regjere blant menneskene.[d]
44 Pilatus hadde vanskelig for å tro at Jesus allerede var død. Derfor kalte han til seg den romerske offiseren for å spørre ham om det var tilfelle. 45 Da offiseren bekreftet at Jesus virkelig var død, fikk Josef tillatelse til å ta hånd om kroppen hans.
46 Josef gikk straks av sted og kjøpte lintøy. Etterpå tok han Jesus ned fra korset, svøpte han i tøyet og la ham i en grav som var hogget ut i fjellet. Etter dette rullet han den store steinen på plass foran inngangen til graven. 47 Både Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han la Jesus.
En Levende Bok: Det Nye Testamentet Copyright © 1978, 1988 by Biblica, Inc.®
Used by permission. All rights reserved worldwide.