Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Løftet til Abraham gjelder alle som tror

¹³ Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven^[a] at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham. ¹⁴ De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde. ¹⁵ Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den. ¹⁶ Derfor er troen det viktigste!

Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror. ¹⁷ Gud sier i Skriften^[b]: ”Jeg har gjort deg til far for mange folk.”^[c] I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.

¹⁸ Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt: ”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”^{[d] 19} Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel.

²⁰ Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud. ²¹ Han var helt overbevist om at Gud kan gjøre hva som helst når han har lovet det. ²² Derfor ble han regnet som skyldfri innfor Gud.

²³ Sannheten om at han ”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham. ²⁴ Den gjelder også for oss. Vi skal også bli regnet som skyldfrie etter som vi tror på Gud, han som vakte opp vår Herre Jesus fra de døde. ²⁵ Herren Jesus ble utlevert for å dø for syndene våre, og ble vakt opp igjen for at vi skulle bli skyldfrie innfor Gud.

Jesus forutsier første gangen at han skal dø

³¹ Etter dette begynte Jesus å undervise disiplene om at han, Menneskesønnen^[a], måtte lide mye. Han forklarte at folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde^[b] ville ta avstand fra ham og stå bak at han ble drept, men at han etter tre^[c] dager skulle stå opp igjen fra de døde. ³² Dette sa han helt åpent. Peter dro han da til sides og begynte å protestere.

³³ Jesus vendte seg om og så bort mot disiplene og sa strengt til Peter: ”Gå bort fra meg, Satan! Det du nå tenker, er mennesketanker og kommer ikke fra Gud.”

³⁴ Så kalte han disiplene til seg og ba folket å komme. Og han sa til dem:

”Om noen vil bli disiplene mine, da kan han ikke lenger tenke på seg selv, men må følge mitt eksempel og være beredt til å dø. ³⁵ Ja, den som klamrer seg fast til livet, skal til sist miste det, men den som mister livet sitt for min skyld for å spre budskapet om meg, han skal berge det.

³⁶ Hva vinner et menneske om hele verden blir gitt ham, dersom han samtidig mister det evige livet? ³⁷ Ingen penger i hele verden kan hjelpe et menneske til å få livet tilbake. ³⁸ Den som innfor vår tids gudløse og syndige mennesker skammer seg over meg og budskapet mitt, han skal jeg, Menneskesønnen^[d], skamme meg over når jeg vender tilbake til min Fars herlighet sammen med englene hans.”

Jesus blir forandret på fjellet

² Seks dager seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes til toppen av et høyt fjell, der de kunne være for seg selv. Der forandret utseendet hans seg mens de så på. ³ Klærne hans ble blendende hvite, ja, hvitere enn noe rensemiddel i verden kan gjøre med klær. ⁴ De fikk se Elia og Moses stå og snakke med Jesus.^{[a] 5} Da sa Peter til Jesus: ”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia!” ⁶ Han visste ikke hva han skulle si, for han var helt forvirret, akkurat som de andre disiplene.

⁷ Det kom en sky som senket seg over dem, og en stemme fra skyen sa: ”Dette er min elskede Sønn. Lytt til ham!”

⁸ Men da disiplene så seg omkring, var plutselig Moses og Elia borte, og de var alene tilbake med Jesus.

⁹ Da de gikk ned fra fjellet, ga Jesus dem streng beskjed om å ikke fortelle til noen det de hadde sett, før han, Menneskesønnen^[b], hadde stått opp fra de døde.