Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

² Vel framme kom noen til ham med en lam som lå på en båre. Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme: ”Vær ikke lei deg, sønnen min. Jeg har tilgitt syndene dine!”

³ Noen av de skriftlærde^[a] mumlet da for seg selv: ”Han spotter^[b] og gjør seg selv til Gud!” ⁴ Men Jesus visste hva de tenkte og spurte dem: ”Hvorfor tenker dere onde tanker? ⁵ Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme: ’Reis deg opp og gå’ som å si: ’Jeg tilgir deg syndene dine’?” ⁶ Så vendte han seg til den lamme og sa: ”For å bevise at jeg, Menneskesønnen^[c], har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg til deg: ’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’ ” ⁷ Og mannen reiste seg og gikk hjem.

⁸ Da folket så det som skjedde, ble de helt forskrekket. De hyllet Gud for at han hadde gitt en slik makt til mennesker.

Jesus kaller en toller til disippel

⁹ Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller^[d] som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.

¹⁰ Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.

¹¹ Fariseerne^[e] var opprørt. ”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa: ¹² ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. ¹³ Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’^[f] Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”