Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

⁴ Selv om det skulle vært nok å sette sin lit til hvem vi er, og til hva vi gjør, så ville jeg selv ligge godt an. Dersom noen kunne skryte av slikt, da måtte det være jeg. ⁵ Jeg ble omskåret da jeg var åtte dager gammel og tilhører Israels folk og Benjamins stamme. Jeg er en ekte jøde, født av jødiske foreldre, og gjorde alt for å følge Moseloven^[a] som en ekte fariseer^[b]. ⁶ Ja, jeg gikk så langt i min fanatisme at jeg forfulgte alle troende. Når det gjaldt å holde alle budene i loven, var jeg feilfri i folks øyne.

⁷ Alt dette, som jeg en gang syntes var så viktig, anser jeg nå å være fullstendig verdiløst på grunn av det som Kristus har gjort for oss. ⁸ Ja, alt annet er verdiløst, når vi sammenligner det med den grenseløse rikdommen det er å kjenne Jesus Kristus, min Herre. For hans skyld har jeg kastet fra meg alt som verdiløst skrot, for at jeg skal få oppleve verdien av å tilhøre Kristus ⁹ og leve i fellesskap med ham. Jeg strever ikke lenger for å bli skyldfri innfor Gud ved å følge Moseloven til punkt og prikke. Nå stoler jeg på at troen på Kristus frelser meg, etter som Gud lar den som tror, stå skyldfri innfor ham.

¹⁰ Det eneste jeg nå vil, er å lære Kristus å kjenne og få oppleve den mektige kraften som vakte han opp fra de døde. Ja, jeg er villig til å lide for hans skyld. Til og med dø på samme måten som ham. ¹¹ Jeg håper at jeg en dag skal få stå opp fra de døde til evig liv.

Kjemp for å nå målet

¹² Jeg vil slett ikke påstå at jeg har nådd målet og er perfekt. Jeg arbeider videre på å lære Jesus Kristus å kjenne. Jeg vil leve fullt og helt for ham, etter som han har frelst meg og lar meg tilhøre ham. ¹³ Nei, kjære søsken, jeg innbiller meg ikke at jeg er perfekt. En sak er likevel sikker: Jeg forsøker å glemme det som ligger bak meg og strever mot det som ligger foran. ¹⁴ Jeg spurter mot målet for å kunne ta imot hyllesten, det evige livet som Gud lovet oss gjennom det som Jesus Kristus gjorde.

Fortellingen om mannen som forpaktet bort vingården sin

³³ ”Jeg skal fortelle et annet bilde for dere”, sa Jesus. ”En jordeier plantet en vingård. Han bygget en mur rundt den og gravde en fordypning i bakken der de kunne presse saften av druene. Han bygget også et vakttårn. Så forpaktet han bort vingården til noen dyrket druer mens han selv reiste langt bort.

³⁴ Da det ble tid til å høste avlingen, sendte han noen tjenere til de som produserte vinen for å hente den delen av avlingen som var hans. ³⁵ Men de overfalt tjenerne. De mishandlet en, drepte en annen og steinet en tredje.

³⁶ Da sendte jordeieren andre tjenere, men det samme skjedde med dem. ³⁷ Til slutt sendte eieren sin egen sønn. Han tenkte: ’Sønnen min vil de vel i det minste ha respekt for.’

³⁸ Men da de som leide vingården fikk se sønnen, sa de til hverandre: ’Her kommer han som skal arve hele vingården. Kom så dreper vi ham og legger selv beslag på den!’ ³⁹ De fanget sønnen, slepte han ut av vingården og drepte ham.”

⁴⁰ ”Hva tror dere eieren gjør med disse svindlerne når han kommer tilbake?” spurte Jesus.

⁴¹ Øversteprestene og lederne i folket svarte: ”Han kommer helt sikkert til å drepe dem, og etterpå forpakter han bort vingården til andre som holder avtalen og gir ham sin del av avlingen som betaling når høsttiden kommer.”

⁴² Da sa Jesus til dem: ”Har dere aldri lest det som står i Skriften^[a]:

⁴³ Det jeg mener å si med dette er at de privilegier dere har som Guds folk, skal bli tatt fra dere og gitt til alle som følger Guds vilje.^{[c] 44} Den som snubler mot denne steinen, blir skadet, men den som steinen faller på, blir fullstendig pulverisert.^[d]”

⁴⁵ Da øversteprestene og fariseerne^[e] hørte det Jesus fortalte, forsto dem at det var de selv han snakket om. ⁴⁶ Derfor ville de straks arrestere ham, men de var redde for folket, som mente at Jesus var en profet som bar fram Guds budskap.