Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

124 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

² hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

³ da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

⁴ da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

⁵ da var de gått over vår sjel de stolte vann.

⁶ Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

⁷ Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

⁸ Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.

¹⁵ Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham!

¹⁶ Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg:

¹⁷ Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot dig! Så tilgi nu oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham.

¹⁸ Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere.

¹⁹ Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted?

²⁰ I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live.

²¹ Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.

²² Josef blev boende i Egypten, både han og hans fars hus; og Josef blev hundre og ti år gammel.

²³ Og Josef fikk se Efra'ims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, blev født på Josefs knær^[a].

²⁴ Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder op fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob.

²⁵ Og Josef tok en ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben op herfra.

²⁶ Og Josef døde, hundre og ti år gammel; og de balsamerte ham og la ham i kiste i Egypten.

⁵ Og da disiplene kom over til hin side, hadde de glemt å ta brød med.

⁶ Da sa Jesus til dem: Se eder for og ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!

⁷ Da tenkte de ved sig selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt brød med.

⁸ Men da Jesus merket det, sa han til dem: I lite troende! hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med?

⁹ Skjønner I ennu ikke, og kommer I ikke i hu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk,

¹⁰ eller de syv brød til de fire tusen, og hvor mange kurver I da fikk?

¹¹ Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Men ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!

¹² Da forstod de at han ikke hadde talt om at de skulde ta sig i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære.