Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

86 En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig.

² Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig!

³ Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen.

⁴ Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel.

⁵ For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig.

⁶ Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!

⁷ På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig.

⁸ Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger.

⁹ Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn.

¹⁰ For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud.

35 Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau!

² Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær,

³ og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd.

⁴ Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem.

¹⁷ Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhet

¹⁸ og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel.

¹⁹ Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa:

²⁰ Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket!

²¹ Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem.

²² Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte:

²³ Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne.

²⁴ Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til.

²⁵ Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket.

²⁶ Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.