Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Løftet til Abraham gjelder alle som tror

¹³ Det var altså ikke fordi Abraham var lydig mot loven^[a] at han fikk løftet om at etterkommerne hans skulle arve hele jorden. Nei, han fikk løftet fordi troen hadde gjort ham skyldfri innfor Gud. Hans etterkommere skulle få løftet oppfylt gjennom å tro på Gud, akkurat som Abraham. ¹⁴ De som forsøker bli skyldfrie ved å være lydig mot Moseloven, kan ikke være Abrahams etterkommere. Da ville troen være uten mening, og løftet ville ikke gjelde. ¹⁵ Husk på at lovens krav er så høye at alle blir dømt av den. Å ha en lov betyr også at vi kan overtre den. ¹⁶ Derfor er troen det viktigste!

Guds løfte var en fri gave til alle Abrahams etterkommere, både til dem som har fått Moseloven og til dem som bare har samme slags tro som Abraham. Han er en åndelig far for alle som tror. ¹⁷ Gud sier i Skriften^[b]: ”Jeg har gjort deg til far for mange folk.”^[c] I Guds øyne er han vår far, for han trodde på den Gud som gjør de døde levende og får ting til å skje som ikke før var mulig.

¹⁸ Når Gud lovet Abraham at han skulle bli far til mange folk, da trodde Abraham på Gud. Dette til tross for at det menneskelig sett ikke var noe håp om at han kunne bli far. Men Gud hadde sagt: ”Dine etterkommere skal bli så mange at det ikke er mulige å telle dem.”^{[d] 19} Derfor fortsatte Abraham å tro til tross for at han var omkring 100 år gammel og uten kraft i kroppen, og til tross for at kona Sara ikke kunne få barn og i tillegg var rent for gammel.

²⁰ Nei, Abraham tvilte aldri på Guds løfte, for troen ga ham styrke, og han æret Gud. ²¹ Han var helt overbevist om at Gud kan gjøre hva som helst når han har lovet det. ²² Derfor ble han regnet som skyldfri innfor Gud.

²³ Sannheten om at han ”ble regnet som skyldfri innfor Gud”, ble ikke skrevet bare med tanke på Abraham. ²⁴ Den gjelder også for oss. Vi skal også bli regnet som skyldfrie etter som vi tror på Gud, han som vakte opp vår Herre Jesus fra de døde. ²⁵ Herren Jesus ble utlevert for å dø for syndene våre, og ble vakt opp igjen for at vi skulle bli skyldfrie innfor Gud.

Jesus kaller en toller til disippel

⁹ Da Jesus gikk videre, fikk han se en toller^[a] som het Matteus, sitte utenfor tollboden sin. ”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham. Matteus reiste seg og fulgte Jesus.

¹⁰ Senere da Jesus og disiplene spiste sammen i hjemmet til Matteus, var også mange av tollerens gamle kolleger blant gjestene, og en del andre ukjente folk.

¹¹ Fariseerne^[b] var opprørt. ”Hvordan kan mesteren deres synke så dypt at han spiser sammen med tollere og syndere?” spurte de disiplene. Jesus hørte det og sa: ¹² ”Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. ¹³ Gå bort og forsøk å forstå det Gud mener når han sier: ’Jeg vil heller at dere viser hverandre kjærlighet, enn at dere ofrer til meg.’^[c] Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”

Jesus helbreder en kvinne med blødninger og vekker opp en død jente

¹⁸ Mens Jesus sa dette, kom en mann som var leder for synagogen^[a] og falt ned for han. ”Datteren min er nettopp død”, sa han. ”Kom og legg hendene på henne, så får hun livet tilbake.”

¹⁹ Da reiste Jesus seg og fulgte med mannen, sammen med disiplene. Men mens de var på vei til hjemmet hans, kom ²⁰ en kvinne, som i tolv års tid hadde lidd av fryktelige blødninger. Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved dusken på kappen hans. ²¹ Hun tenkte: ”Om jeg bare får røre ved klærne hans kommer jeg til å bli frisk.” ²² Da vendte Jesus seg rundt og fikk se henne: ”Min datter”, sa han, ”vær ikke urolig!^[b] Din tro har hjulpet deg.” Og fra dette øyeblikket av var kvinnen frisk.

²³ Da Jesus kom fram til huset der lederen for synagogen bodde og hørte sørgemusikken og fikk se alle menneskene som gråt høyt og jamret seg, ²⁴ sa han: ”Gå ut herfra. Jenta er ikke død. Hun sover bare.”

Da begynte de å hånle mot han. ²⁵ Men da folket hadde blitt jaget ut av huset, gikk Jesus inn i rommet der jenta lå, og tok henne i hånden. Straks reiste hun seg opp og var helt frisk. ²⁶ Ryktet om det fantastiske som hadde skjedd, spredde seg som en løpeild i hele området.