Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

Peter sin pinsepreken

¹⁴ Da steg Peter fram sammen med de andre elleve utsendingene og begynte å tale høyt og tydelig til folket. Han sa: ”Hør på meg dere som er jøder, og alle som ellers bor i Jerusalem!

³⁶ Hele Israel må klart forstå at Gud har gjort Jesus til Herre og konge^[a], denne Jesus som dere henrettet på et kors.”

³⁷ Da folket hørte Peter tale på denne måten, gikk det rett til hjertene på dem. De spurte Peter og de andre utsendingene: ”Brødre, hva skal vi gjøre?”

³⁸ Peter svarte: ”Vend om fra synden og søk Gud! La dere alle bli døpt til fellesskap med Jesus Kristus^[b], så skal dere få tilgivelse for syndene. Dere skal få Guds Hellige Ånd som gave. ³⁹ Dette løfte fra Gud gjelder dere og etterkommerne deres. Ja, det gjelder alle over hele jorden som takker ja til Herren, vår Guds, innbydelse om å tilhøre ham.”

⁴⁰ Peter fortsatte en lang stund med å tale, og han oppfordret alle: ”Pass på at dere slipper unna den straffen som venter dem som ikke vil tro.” ⁴¹ De som trodde på det Peter sa, lot seg kort tid etter døpe. Den dagen økte antallet troende med omkring tre tusen personer!

¹⁷ Husk på når dere ber, at han som dere kaller Far i himmelen, en dag vil dømme alle mennesker. Han gjør ingen forskjell på personer. Alle skal bli dømt etter det de har gjort. Vis derfor respekt for Gud og vær lydig mot ham i den korte tiden dere lever her på jorden.

¹⁸ Dere vet selv hvor mye det kostet Gud å kjøpe dere fri fra det meningsløse livet både dere og forfedrene deres levde. Løsepengene besto ikke av sølv eller gull, som bare er materielle verdier som snart vil forsvinne. ¹⁹ Nei, dere ble kjøpt fri gjennom Jesu Kristi kostbare blod. Kristus, som aldri hadde syndet, var Guds feilfrie lam som ble ofret for å ta straffen for syndene. ²⁰ Han var valgt ut av Gud for denne oppgaven allerede før verden ble skapt. Det var først nå ved tidenes slutt at han kom til jorden for å frelse dere. ²¹ Takket være Kristus har dere nå begynt å tro på Gud. Gud vakte Kristus opp fra de døde og lot ham etterpå vende tilbake til herligheten hos Gud. Derfor tror dere på Gud og har et sikkert håp om at han skal innfri sine løfter.

²² Dere har fått tilgivelse for syndene gjennom å tro på det sanne budskapet om Jesus. Nå kan dere vise hverandre en ekte kjærlighet. Se til at dere elsker hverandre av hele hjertet. ²³ Dere har blitt født på nytt, ikke ved en fysisk, men ved en overnaturlig fødsel. Gud sådde sitt evige og levende budskap i hjertene deres.

To disipler på veien til Emmaus

¹³ Samme dagen var to av disiplene på vei til byen Emmaus, som ligger drøyt en mil fra Jerusalem. ¹⁴ De gikk og samtalte med hverandre om alt det som hadde skjedd de siste dagene. ¹⁵ Plutselig, mens de gikk der og snakket, kom Jesus selv og slo følge med dem. ¹⁶ Selv om de så ham, var det et eller annet som hindret dem fra å kjenne ham igjen.

¹⁷ ”Hva er det dere går her og diskuterer så ivrig?” undret han.

Da stanset de brått opp og så på ham med sorg i blikket. ¹⁸ En av mennene, han som het Kleopas, svarte: ”Du må være den eneste som har vært i Jerusalem og ikke har hørt om det som har skjedd der de siste dagene.”

¹⁹ ”Hva er det som har skjedd?” fortsatte Jesus.

”Dette med Jesus fra Nasaret”, sa de. ”Han var en profet som var helt fantastisk til å gjøre tydelig Guds budskap for alle. Og han gjorde store mirakler ved Guds kraft og var høyt elsket av både Gud og mennesker. ²⁰ Men øversteprestene og medlemmene i Det jødiske rådet^[a] arresterte ham og utleverte ham til romerne, som dømte ham til døden og spikret ham fast på et kors. ²¹ Vi håpet så inderlig at han skulle være den som kunne sette fri Israel!

I dag er det tredje dagen^[b] siden alt dette skjedde. ²² Nå er vi helt i sjokk, for noen av kvinnene i vår gruppe gikk nemlig ut til graven tidlig på morgenen i dag. ²³ Da de kom tilbake fortalte de at kroppen til Jesus ikke lenger var å finne der. De hadde sett engler som sa at han var levende! ²⁴ Noen i gruppen vår løp derfor dit for å se etter, og faktum er at kroppen var borte. Akkurat som kvinnene hadde sagt, men Jesus så de ikke noe til.”

²⁵ Da sa Jesus: ”Tenk så lite dere skjønner! Hvor vanskelig dere har for å tro på det som Gud har forutsagt ved profetene^[c] sine. ²⁶ Har han ikke gjort kjent at Messias, den lovede kongen, måtte gå gjennom disse lidelsene og etterpå bli æret og opphøyd?” ²⁷ Så siterte han avsnitt for avsnitt av det som Moses og alle profetene hadde skrevet.^[d] Han forklarte hva Gud hadde sagt om Messias i alle bøkene som er samlet i Skriften^[e].

²⁸ På dette tidspunktet var de nesten kommet fram til byen Emmaus, og det så ut som om Jesus hadde tenkt å gå videre. ²⁹ De stoppet ham og ba innstendig: ”Stans over natten hos oss. Det begynner jo allerede å bli mørkt.” Da fulgte Jesus med dem hjem. ³⁰ Da de hadde slått seg ned ved bordet for å spise, tok han brødet og takket Gud for maten, brøt brødet i biter og rakte det til de andre. ³¹ Plutselig ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen. Men i samme øyeblikk var han borte.

³² De sa til hverandre: ”Ja visst, kjente vi det ikke som ild som brant i oss, da han snakket til oss på veien og forklarte Skriften for oss?” ³³ Uten å miste et sekund skyndte de seg tilbake til Jerusalem der disiplene og de andre som fulgte Jesus, var samlet. ³⁴ Disse tok imot mennene med ordene: ”Herren har virkelig stått opp! Han har vist seg for Peter!”

³⁵ Da fortalte de to disiplene som kom fra Emmaus, om hvordan Jesus hadde vist seg for dem på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.