Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

81 Til sangmesteren, efter Gittit^[a]; av Asaf.

² Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!

³ Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!

⁴ Støt i basun i måneden^[b], ved fullmånen, på vår høitids dag!

⁵ For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.

⁶ Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han^[c] drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:^[d]

⁷ Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.

⁸ I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.

⁹ Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:

¹⁰ Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.

¹¹ Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!

¹² Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.

¹³ Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.

¹⁴ O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!

¹⁵ Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.

¹⁶ De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.

¹⁷ Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.

24 Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.

² Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend,

³ så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt,

⁴ men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.

⁵ Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra?

⁶ Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit!

⁷ Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra.

⁸ Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit!

⁹ Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed.

¹⁰ Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by.

¹¹ Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann.

¹² Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre Abraham!

¹³ Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.

¹⁴ La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke - at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre.

¹⁵ Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen.

¹⁶ Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen.

¹⁷ Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke!

¹⁸ Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke.

¹⁹ Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok.

²⁰ Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke.

²¹ Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke.

²² Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer.

²³ Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der.

²⁴ Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka.

²⁵ Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte.

²⁶ Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren

²⁷ og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender.

¹ Den eldste - til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men og alle som har lært sannheten å kjenne,

² for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid:

³ Nåde, miskunn, fred skal være med oss fra Gud Fader og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, i sannhet og kjærlighet.

⁴ Jeg har gledet mig meget fordi jeg har funnet nogen av dine barn som vandrer i sannhet, således som vi har fått påbud av Faderen.

⁵ Og nu ber jeg dig, frue, ikke som om jeg skrev dig et nytt bud, men det som vi hadde fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre.

⁶ Og dette er kjærligheten at vi vandrer efter hans bud. Dette er budet, således som I hørte det fra begynnelsen, at I skal vandre efter det.

⁷ For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød; dette er forføreren og Antikristen.

⁸ Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn!

⁹ Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen.

¹⁰ Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen!

¹¹ for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.

¹² Skjønt jeg har meget å skrive til eder, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk; men jeg håper å komme til eder og tale muntlig med eder, forat vår glede kan være fullkommen.

¹³ Din utvalgte søsters barn hilser dig.