Revised Common Lectionary (Semicontinuous)
105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
106 Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover.
107 Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord!
108 La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover!
109 Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt.
110 De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger.
111 Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede.
112 Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden.
6 Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!
7 Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre,
8 sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde.
9 Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn?
10 [Du sier:] La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile!
11 Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold.
12 En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn,
13 som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene,
14 som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter.
15 Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham.
16 Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel:
17 Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod,
18 et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde,
19 den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre.
20 Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære!
21 Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals!
22 Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig.
23 For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet,
12 Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys.
13 Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant.
14 Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen.
15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
16 Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig;
17 men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant.
18 Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig.
19 De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader.
20 Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet.
21 Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme.
22 Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme?
23 Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden.
24 Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder.
25 De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder.
26 Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden.
27 De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem.
28 Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig.
29 Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag.
30 Da han talte dette, trodde mange på ham.