Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

⁴⁶ Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren,

⁴⁷ og min ånd fryder sig i Gud, min frelser,

⁴⁸ han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig,

⁴⁹ fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn,

⁵⁰ og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham.

⁵¹ Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke;

⁵² han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små;

⁵³ hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender.

⁵⁴ Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu

⁵⁵ - således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid.

¹⁸ Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre, Herre, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil?

²³ Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk - som Israel - et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre sig et navn og for å gjøre dette store for eder og forferdelige gjerninger for ditt land, for ditt folks skyld som du fridde ut fra Egypten, fra hedningefolk og deres guder?

²⁴ Og du dannet dig ditt folk Israel, så det skulde være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud.

²⁵ Så opfyll nu, Herre Gud, for evig tid det ord du har talt over din tjener og hans hus, og gjør som du har sagt!

²⁶ Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn.

²⁷ For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge mig et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede denne bønn til dig.

²⁸ Og nu, Herre, Herre, du er Gud, og dine ord skal bli sannhet, og du har lovt din tjener denne lykke.

²⁹ Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre, Herre, har talt, og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet.

⁶ Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet.

⁷ Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn.

⁸ Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes.

⁹ Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.

¹⁰ For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!

¹¹ Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve;

¹² men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved.

¹³ Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre -

¹⁴ forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.