Revised Common Lectionary (Semicontinuous)

124 En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

² hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

³ da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

⁴ da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

⁵ da var de gått over vår sjel de stolte vann.

⁶ Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

⁷ Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

⁸ Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.

9 Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden!

² Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt.

³ Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette.

⁴ Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete.

⁵ Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv.

⁶ Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han^[a] mennesket.

⁷ Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den!

⁸ Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham:

⁹ Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere,

¹⁰ og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden.

¹¹ Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden.

¹² Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider:

¹³ Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden.

¹⁴ Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen,

¹⁵ da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød.

¹⁶ Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden.

¹⁷ Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden.

³² Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden vilde bli mig for kort om jeg skulde fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene,

³³ som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter opfylt, stoppet gapet på løver,

³⁴ slukket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen efter sykdom, blev veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike;

³⁵ kvinner fikk sine døde igjen ved opstandelse; andre blev utspent til pinsel og vilde ikke ta imot utløsning, forat de kunde få del i en bedre opstandelse;

³⁶ andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel;

³⁷ de blev stenet, gjennemsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd

³⁸ - verden var dem ikke verd - de vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter.

³⁹ Og enda alle disse fikk vidnesbyrd for sin tro, opnådde de ikke det som var lovt,

⁴⁰ fordi Gud forut hadde utsett noget bedre for oss, så de ikke skulde nå fullendelsen uten oss.